onsdag 28. desember 2011

Minner fra 2011

Når et år går mot slutten får jeg alltid litt blandede følelser, en blanding av nostalgi og forventning. Og dessuten lurer alltid på hvordan det gamle året kunne gå så fort, og hvordan det kan ha seg at jeg ikke fikk tid til det jeg skulle gjort.


I det nostalgiske lunet så kan jeg ta en titt tilbake og glede meg over det jeg tross alt har fått oppleve. Det kan være noe så lite som en stille stund ved et lite tjern, der jeg lå i lyngen, koste meg i solbakken og lyttet til stillheten.


Skjønt helt stille var det ikke. Over vannflaten summet det i mygg og andre insekter. Også ørreten hadde lagt merke til det. Derfor ble stillheten brutt av ennå en lyd, og det var utallige plask når fisken forsynte seg i matfatet. Her gjaldt det å svelge unna mens maten fantes. I løpet av et par uker ville overfloden ta slutt og ørreten må gå på sparebluss frem til neste sommer.


mandag 19. desember 2011

Sneugle som mobbeoffer

Jeg vet ikke om sneugla er av de smarteste fuglene på planeten. Antakelig ikke. Til og med haren og rypa har skjønt at det å ha hvit drakt om sommeren ikke er så smart. Men sneugla, nei den holder på sitt. Hvitt og elegant skal det være. Da få det heller gå som det går når den sitter der på vidda som et tent adventslys, synlig for hvem som helst. Også for mobberne. Den som trodde at alle hadde sin plass og var vel forlikte i naturen får tro om igjen. Fjelljoen liker iallefall tydeligvis ikke den adskillig større sneugla som sitter der så hvit og fin. Eller kanskje joen bare har et stort ego og tror den er størst og sterkest? Eller misunnelig?

Her har fjelljoen sett seg ut sitt mobbeoffer, og slår til. Om ikke som lyn fra klar himmel, så iallfall som jo fra skyene.


Ut med klørne og litt rusking i hodefjørene. Sånn ja!


Og lykkes man ikke første gang så kan man forsøke på nytt.






Her har sneugla fått nok og drar sin kos. Men hjelper det. Neida. Den langt mer grasiøse fjelljoen kan da mobbe litt i lufta også. 



Og et ord til slutt: Jada, jeg vet at den tekniske kvaliteten ikke er på topp. Men situasjonen og opplevelsen var det!

fredag 16. desember 2011

I mangel på frost

Det finnes sikkert noen degenererte sjeler som er glad for at været er som det er om dagen. Mildt, vått og ekkelt er det. Ikke brukanes til noenting. Hvor er den gode gamle kalde vinteren? Ikke her hvor jeg er iallefall.

Ja, det er så mildt at man ikke kan fyre i ovnen engang. Og om man gjør det så blir det fort så varmt inne at dører og vinduer må opp. Den eneste som blir glad for det er kråka. Nei, da legger jeg ved et bilde fra de riktig kalde gode gamle dager, da frost virkelig var frost. Selv inne i stua var det mange blå, og til tross for intens fyring nådde ikke varmen engang til utsida av ovnen. Det var da vi finnmarkinger kokte kald kaffe og var fornøyd med det. Nå derimot ...

onsdag 14. desember 2011

Nye horisonter


Horisonten nær deg kjenner du, men det er likevel spennede å se ut mot den og forsøke å se bortenfor. Enten kan du drømme eller bygge dine visjoner på viten. Men hva som eksakt befinner seg der ute vet du ikke før du har sett det. Og kommer du til horisonten så finnes det alltid en ny.

tirsdag 6. desember 2011

Fremtiden er nå


lengtende kvinneglimt
ut av vindu
mot grove never
mot små grønne knær
varme av junisol
ga glede
dagene var lyse
var en drøm
om hjem
og en fremtid
som forsvant

torsdag 24. november 2011

Lysglimt i cognac

Ja, nå synger det på siste verset. Med sola altså, forhåpentligvis ikke med undertegnede.
Vel, kanskje egentlig ikke med sola heller, den har sånn grovt regnet ennå 5 milliarder år og gå på. Sånn sett kan man jo si at både sola og jeg er midt i våre livssykler og i vår beste alder. Det som synger på siste verset er sola fra mitt ståsted i Varanger. Her er det lite håp om å bli solbrun i de nærmeste to månedene.



Nei, brunfargen her i nord kommer nå mest fra brennevinet likevel. Noe godt fatlagret liver opp de tunge stunder i mørketiden. Som kjent er vi jo gode på å ty til denslags nord for moralsirkelen. Det gjelder bare å klare å komme seg ut av tåka når sola er tilbake i januar en gang. Klarer vi det? Den som har lever får se.


I mellomtiden er det bare å knipe igjen det ene øyet, kikke gjennom kånnjakkglasset mot parafinlampa, skvulpe litt, og så blir vel inntrykket omtrent sånn som over. Ihvertfall om  du forsøker ved åtte glass.

tirsdag 22. november 2011

Drikking i Russland

St. Petersburg, Fredag formiddag kl 10.45
Jeg går langs en kanal forbi en at de fantastisk flotte kirker i den russiske storbyen. Utsikten er fin, og jeg tar opp mobiltelefonen fra innerlomma for å fotografere. Mot meg kommer en velkledd mann i frakk og bærende på en dokumentmappe. Har stopper opp noen meter fra meg, setter ned dokumentmappa og tar seg til innerlomma. Også en som vil fotografere tenker jeg, men stor blir min forbauselse når han drar frem en flaske. Og her snakker vi ikke vann, men atskillig sterkere saker. Med synlig forventning åpner han den. Tar deretter noen store slurker, og sukker med velbehag. Deretter forsvinner flaska på innerlomma, han tar opp dukumentmappa ser på meg og går videre. Jeg står lettere overrasket tilbake.





Men alkoholbruken i nabolandet bør ikke overraske. Jeg husker mine første besøk i offisiellt ærend på begynnelsen av 90-tallet. Før arbeidet i det hele tatt skulle begynne på morgenen skulle vi skåle for godt møte, så i første pause var det for godt arbeid, deretter godt vennskap. Sånn gikk det slag i slag, eller glass i glass om man vil. Må innrømme at innen lunsj begynte svimmelheten å tilta. Tricket jeg lærte meg etterhvert var å hjelpe gartneren med å vanne blomsterpottene.

Husker også å ha kjørt med en drosjesjåfør som var så full at han ikke kunne prate. Men frem kom vi.

Nå virker dette å ha blitt bedre etterhvert, og under mitt siste besøk var det ikke noe alkohol servert. Jeg så hverken flasker eller glass blant noen av musilerne eller andre som var involvert. Hverken før eller etter konserten. For en lettelse!

mandag 21. november 2011

Ivrige kusdeltakere

Den siste workshopen i år holder jeg i Vadsø, og det var start sist helg. I tilegg til forelesning og å se på bilder inne, så hører det selvsagt med en tur ut for å fotografere. Litt praksis må man jo ha på en workshop. Det er jo bare hyggelig det - i fint vær.

Lørdag når tiden var inne for praktiske øvelser så var det tette snebyger. Men var det noen som klaget av den grunn. Absolutt ikke! Alle gikk ut med godt mot og hunør, og øvet på det de skulle. Meget bra resultater ble det også. Om noe av det siste kan tilskrives instruktøren, eller kun dyktige kursdeltakere skal være usagt. Men uansett så fortjener de en honnør fortjener for innsatsen.




torsdag 17. november 2011

De siste soldager

Lavt i sør står sola, de få timene den kreker seg over horisonten. Dagene er korte, og om en ukes tid glir vi inn i mørketiden. Dagene tar slutt - rett og slett. Smak litt på det begrepet; dagene slutter! Er ikke det noe sørgmodig over det? Som om alt er over.


Vel, ikke alt er over, heldigvis. Livet går sin gang også i mørketiden. Men før polarnatten legger sin blåe hånd over landskapet er det ennå mulighet for å nyte sola. Og samle på minner.

søndag 6. november 2011

Bilder og musikk i St. Petersburg

For første gang har jeg vist bilder til levende musikk fremført av et stort orkester. Musikkverket partisan requiem ble freført i en kirke i St. Petersburg. Musikk og tekst forteller historien og sjebnen til de norske partisanene som var i sovjetisk tjeneste under 2. verdenskrig. Som et supplement gikk mine bilder på storskjerm bak kor og orkester. Det ble fungerte meget godt sammen, og ble en helhetsopplevelse som publikum satte stor pris på. Atskillige kom og takket meg etter endt forestilling, og selv om jeg ikke forsto deres russisk så var det jo en hyggelig opplevelse likevel.

Fotograf som jeg er, så hadde jeg selvfølgelig glemt å ta med kamera inn til konserten. Mobilen ble redningen så billedkvaliteten er ikke helt på topp. Men dokumentert ble nå begivenheten i alle fall.

tirsdag 18. oktober 2011

Workshop i foto

Mørketid – også det en tid for fotografering. Og for å lære mer om foto. Snart er sola igjen tilbake og da gjelder det å være forberedt.

Nå er det tid for å holde ny workshop i Vadsø. Jeg har valgt å bruke 3 dager. Da blir det tid til å la nytt stoff synke inn, og også tid til å fotografere. Dagene er:
Fredag 18 nov 18-21
Lørdag 19 nov 10-15
Lørdag 26 nov 10-15

Deltakerne må ha kamera, men det er ingen krav til kameratype eller forkunnskaper.
Om innholdet:

Litt om grunnleggende kamerateknikk
Hva er et godt bilde?
Om bildeforståelse, vårt syn på bilder og hvordan bilder kommuniserer
Hvordan lage et bedre bilde?
Eksponering - ”ta kontroll over ditt kamera”
Motivvalg
Komposisjon - noen hjelpemidler for å forbedre bildene
Praktiske tips for fotograferingen
Kort innføring i digital arbeidsflyt
Praktisk fotografering med løsning av oppgaver
Visning i plenum, diskusjon og tilbakemelding på bildene/oppgavene

I tillegg vil jeg selvfølgelig vise endel av mine egne bilder og fortelle litt om hva jeg gjør, mine tanker om bildene og hva jeg vil fortelle med dem.

Sted: Vadsø bibliotek
Påmelding på mail eller tlf. 97147664. Her er det først til mølla prinsippet som gjelder.
Pris kr 1650,-

tirsdag 27. september 2011

Friskt nordlys

En gang tidlig på 90-tallet begynte jeg å fotografere nordlys. Dengang var det ikke særlig mange som drev på med denslags, og det føltes både nytt og spennende. Tidlig på 90-tallet, og rundt årtusenskiftet var det også mange spektatkulære nordlyskvelder med heftige lysshow i mange farger.

De siste årene har ikke nordlyset føltes like interessant for fotografering, og har gjerne blitt nedprioritert. Ja det har vært vintere uten at jeg har fotografert et eneste nordlys. Det er noe alle gjør nå for tiden, og nettet flommer over av nordlysbilder. Da har det vært mer interessant å gjøre egne ting og lage andre bilder. Solaktiviteten har dessuten vært lav de siste årene, og dermed har nordlyset også vært litt kjedelig.

I går kveld derimot var det som i de gode gamle dager. Et av de beste nordlys jeg har sett på mange år. Mye farger over hele himmelen, og det var faktisk morsomt å tilbringe kvelden under en fargerik stjernehimmel.





fredag 23. september 2011

Plutselig høst

Mye kan være usikkert i livet, men ett er jeg iallefall sikker på: Det er at høsten er kommet. Om ikke for å bli, så iallefall for å vare en stund. I år kom den snikende så helt ubemerket på meg. Sommern har jeg opplevd, og nå altså høsten. Men jeg kan ikke minnes overgangen fra sommer til høst. At det ble høst. En årsak kan være gryende senilitet, alderen på undertegnede tatt i betraktning. Jeg nærmer meg jo også høsten. Kanskje det er den overgangen jeg ikke vil merke :)
En annen mulig årsak er at været har vært litt lurig i år. Mildt, ja nesten varmt langt inn i september. Ingen tenker på høsten i sånt vær. Vi vil gjerne tro at det ennå er sommer. Også noen planter har latt seg lure. De har stått der, kjent varmen og koset seg i sola uten tanke på at det er på tide å sette frø. Dermed har en plutselig nattefrost gjort slutt på alle dens drømmer.



Men frosten er jo litt fin også da.


Høst betyr mørke kvelder og lange lukkertider:


Men høstnatta kan nå ha sine lyspunkter den og:

fredag 16. september 2011

Drøm om lyse netter

Det er lenge siden midnattssolen ødslet sine siste stråler inn over landet i nord. Mørket kommer snikende,  og solen går ned litt tidligere i kveld enn kvelden før. Stadig tidligere, inntil solen trekker sitt siste sukk for i år. Men det er ennå heldigvis ennå noe tid til det skjer. Mørketiden kan også være fin, men ingenting slår de salige lyse netter. Jeg drømmer derfor ennå litt om det som var, før jeg vender kappa og ser mot mørket.
 









fredag 2. september 2011

Utstilling i Oslo

Torsdag 8 september kl 18 åpner jeg en utstilling på Fotografiens hus i Oslo.


Bildene jeg stiller ut er alle fra Finnmark. Felles tema er kysten og bildene er fra alle årstider, både i farger og svart/hvitt.

Finnmark har den eneste kyststrekningen i Skandinavia med arktisk klima, og kontrastene mellom mørketid og midnattssol er store. Det sterkt eroderte og arktisk pregede landskapet varierer fra spisse klippeformasjoner og fjellplatå i bratte stup mot havet til flat tundra som varsomt dukker inn under bølgene. Og utenfor er de vide horisonter.

Motivene er inspirert av årstidene, hav og fjern horisont, lyset og landskapets former. Jeg har også latt meg inspirere av de hus mennesker engang har bebodd, men som nå er forlatt.




Alle som måtte lese dette bloginnlegget er hjertelig velkommen til åpningen. Eller til å stikke innom en annen dag. Utstillingen henger til 3/10.

Fotografiens hus
Rådhusgata 20, Oslo
Åpent: Tirsdag-fredag 10-16
Lørdag/søndag 12-16
Mandager stengt.

onsdag 31. august 2011

Starthjelp

Kom ikke her og si at det bare er menneskene som har funnet opp kruttet. I fugleverdenen skjer det også eksplosjoner i blant.
Her er et eksempel på utnytting av prinsippet reaksjon - motreaksjon. Det er bare å fyre av salutten så får havsula en skikkelig trøkk i starten og skyter fart ut fra fjellhylla. Hu hei hvor det går. Omtrent som hjelperakettene til romferga.

torsdag 25. august 2011

Sneuglesommer

Sneugla er et sjeldent syn i Norges fjellverden. Opp gjennom årene har jeg sett den nesten hver vinter, med unntak av noen år nu og da. Sommerstid og i hekkeområdene har jeg aldri sett sneugle. Før i år. Smågnageråret har skapt en fest for alle predatorer som har denslags på menyen. Så også for sneugla. Totalt har jeg denne sesongen sett 13 ulike voksne individer, og dertil noen unger. Ungene kan være vanskelige å se, så jeg har nok vært i nærheten av flere. Adferden til mulige foreldre tyder iallefall på det.
Jeg har sett 5 ulike hekkeplasser, og noen steder med mulig hekking. Rapporter fra forskerhold tyder på at det totale antall hekkinger betydelig større i år. Til forskjell fra for eksempel i fjor da det ikke ble registrert noen hekkinger i Norge.





tirsdag 16. august 2011

Varangerfestivalen 2011, siste dag

Kristin Asbjørnsen:
 Vakkert, stemningsfullt og til ettertanke. Sprituals fremført i Vadsø Kirke


Halvdan Sivertsen:
Begeistret en fullsatt Vadsøhall med kjente sanger og morsomme kommentarer. Blinkskudd.


The Real Thing:
 Svingende og rytmisk med godt driv og humør.


Klezmofobia:
 Et fyrverkeri av en forestilling. Umulig å ikke bli revet med.


Vidar Busk & his true believers:
Avslutningskonsert med topp stemning hos det nattlige publikum, men litt kjedlig og forutsigbar musikk.