mandag 30. august 2010

Kajak og gammelt telt.

Årets padletur foregikk i Stockholms skjærgård. Vi leide kajak ute på øya Möja og padlet videre ut i naturreservatet som består av en masse øyer og skjær. Den varme sommeren ga godt håp om om fint vær, og det gjaldt iallefall for første dagen og kvelden som er avbildet under.








Men, som den skarpe observatør nok kan se av skyene i det første bildet så er det en endring på vei. Et slitt telt fra 70-tallet viste seg kanskje å ikke være ideell utrustning for natta. Stiv kuling og heftig slagregn gjorde underverker med den gamle teltduken. Vi fikk erfare at klær og soveposer har meget gode egenskaper når det gjelder å trekke til seg vann som renner over et teltgulv. Ingen grunn til å klage over det altså. Ved litt eksperimentering så fant vi også ut at ved å legge seg i fosterstilling midt i teltet var det nesten mulig å unngå kontakt med den våte teltduken som hang i en vakker bue over gulvet.
Heldigvis får jeg vel si så klarnet det opp etter frokost. Sol og vind var like effektivt som et 2500W tørkeskap. Riktignok er det ikke like mye flått i tørkeskapet som i grenene der soveposene hang, men pytt pytt.... Flått er iallefall mindre enn Finnmarksmygg.

mandag 16. august 2010

Varangerfestivalen. siste dag

Noen glimt fra lørdagens konserter:

Steinar Raknes Kvartett. Vakkert og melodiøst.

Bird with strings. Charlie "Bird" Parkers arrangement for strykere. Vakre jazzmelodier i en litt uvanlig innpakning skapte balsam for øret. Men, flere burde kjent sin besøkelsestid og dermed fått en god konsertopplevelse.


Bjørn Berge. Mann og gitar. Blues slik blues skal fremføres. Har hørt Bjørn Berge før, men ble likevel positivt ovverrasket.


Daniel Herskedal. Dette var for de spesiellt intereserte. Spesiell musikk med langt mellom melodilinjene for å si det sånn. Men, det var faktisk fasinerende.


Demi Evans & Loose Ends. Dame med "trøkk" backet opp av lokale blueshelter. Festivalavslutning med høy partyfaktor.

Til sist vil jeg komme med en oppfordring til publikum - og folk i Vadsø generellt. Våg å utfordre deg selv ved å gå på en konsert du ikke aner hva er. Noen av de beste konsertene denne festivalen var samtidig de med minst besøk. Joda, jeg forstår at dere vil høre Kari Bremnes. Det ville jeg også, men det finnes så mye annet. Jeg tror ikke min smak er så spesiell at ikke flere ville ha likt det samme som jeg fikk høre. Fantastiske opplevelser kan ligge i det ukjente. Skulle det være så galt at du likevel ikke liker det du hører. Ikke trekk ned rullegardina og gå etter en låt eller to. Ta utfordringen - gi deg selv og musikken en sjanse. Kanskje er det noe der likevel. Etterpå kan du si til deg selv: "I dag utfordret meg selv, og jeg har fått en opplevelse jeg ellers ikke ville fått."

lørdag 14. august 2010

Varangerfestivalen, dag 3

Noen utdrag fra fredagens konserter:

Karin Krog/Vadsø storband/fesivalkoret. Stemmen til dama er forbausende bra, men vel ikke helt som i gamle dager. En hyggelig konsert ble det likevel med god innsats fra lokale sangere og musikere.

Solveig Slettahjell. Fine melodier, dynamisk lydbilde, sjarmerende fremføring og god stemme. Hva mer kan man egentlig forlange?

Zazz. Sør-Afrika møter Norge. Spennende musikk med herlige rytmer.


Dag Arnesen Trio. Kjente melodier og folketoner i pakket inn i jazzens toner og rytmer. Spennende og vakkert. En av de gode konsertene som dessverre ikke får så stort publikum.


Chris Thompson & Mads Eriksen band with Steve Stroud. I og for seg hyggelig å høre noe av Mannfred Mann soundet fra ungdommen, men jeg kan ikke hjelpe for det. Jeg synes det er noe patetisk når gamle rockere forsøker å kjøre samme showet som for 40 år siden. Ta alderen med fatning, sier nå jeg. Dessuten alt for høyt. - for mine ører iallefall.
Til sist en liten oppfordring til andre som fotograferer på konsert:
Tenk på at det overfor musikere og publikum kan synes respektløst å fyre løs i de aller mest vare partiene. Det er ikke morsomt når lukkeren slamrer tsjakk, tsjakk, tsjakk høres utover hele salen. Om mulig så vent gjerne til volumet er høyere. Skru gjerne også av alle generende pipelyder i kamera.




fredag 13. august 2010

Varangerfestivalen, dag 2

Kari Bremnes. Fullt hus og stormende jubel. Kari Bremnes leverer alltid, og så også denne gang. En flott konsert med mange av favorittene.

Hallgeir, Nancy & Link. Finnmarksband som låt meget bra, skjønt potensialet er større. Opticom er ikke noe godt lokale for denne type musikk.


Adjágas. Kanskje ikke helt den type joik jeg foretrekker, men jeg koste meg likevel så lenge jeg var der.


Baskery. Ble positivt overrasket av dette svenske jentebandet. Frisk og feiende musikk.


Mats Eilertsen Quartet. Ikke helt etter min smak dette heller. Savnet melodilinjer som utgangspunkt for musikken. Men, kanskje det kom når jeg var gått.



torsdag 12. august 2010

Varangerfestivalen åpnet

Varangerfestivalen 2010 er i gang. 4 dager med konserter og folkeliv ved Varangerfjorden. Her er fra onsdagens program.


Åpningskonsert med Tomas Stanko Quintet. Virtoust og stemningsfullt. En verdig start for en jazzfestival.


No Border Orchestra. Dyktige musikere, interesant instrumentering og musikk i ulike stilarter ga en meget bra konsertopplevelse.


Big Rooney & The Doghouse. Høy lyd. Ikke like bra i mine ører som de andre konsertene, men dette har nok også sitt publikum.


Anna Christofferson & Steve Dobrogosz. Vakkert, virtoust, vart og stemningsfullt. Mer av dette hører jeg gjerne. Bare så synd at ikke flere hadde funnet veien hit.












onsdag 11. august 2010

Higgs partikkel og en gammel strand


Fysikerne jobber hardt. I lang tid har de gravd tunneller langt nede i fjellet i et forsøk på å finne Higgs partikkel. Hallo, sier nå jeg. Om nå Higgs, som jo nå er en gammel mann, har mistet sin partikkel så ligger den sikkert ikke langt nede i fjellet. Hvordan i all verden skulle den nå ha havnet der? Partikkel er jo en slags støv eller sandkorn, og den har vel falt ut av lomma, om han ikke rotet den bort i papirene sine. Det er det er vel mye mer sansynlig å finne partikkelen liggende på en gammel strand. Denne stranden kunne være et godt sted å begynne letingen, skjønt jeg vet nå ikke om Higgs var her da han oppdaget at han manglet en partikkel.

Dette her er iallefall gammel havbunn, siden en strand og nå ligger det langt fra havet. Bakken er dekket med gamle skjell og skalldyr. Dagens strandlinje er langt unna, ca 500m bak høydene i bakgrunnen. Fasinerende å gå her på fortidens havbunn, ta opp skjell - og det uten at havet er å se noe sted. Skjellene kan kanskje være et par tusen år gamle og på denne sletten ligger de ennå fremme i dagen. Antakelig er det vinden som holder sletten ren og hindrer overgroing.

Kanskje denne gamle havbunnssletten er det såkalte Higgs-feltet? Og da må jo bare partikkelen være her. Ikke sant...

tirsdag 10. august 2010

Astronomiske teorier i sanden


Sahara? Nei, nei, Finnmark selvfølgelig! Midnattssolen er forlengst forsvunnet. Bare minnet om den er igjen. Og bildene. Har jeg rett i at sommeren gikk fort i år? Jeg tror det. Sommeren i år var helt sikkert kortere enn i fjor. For ikke å snakke om tidligere år. Forklaringen har nok noe å gjøre med solens bane rundt månen som blir kortere år for år. Da må jorden kompensere og helningsvinkelen blir større om vinteren enn om sommeren. Dermed snurrer jorda fortere sommerstid og kommer fortere forbi årstiden liksom. Tror jeg... Eller...?

I år snurret sola så fort at det var såvidt jeg rakk ut en av de siste nettene midnattssolen ennå viste seg. I sandynelandskapet fant jeg dette mønsteret som ble fremhevet av den lave solen.