mandag 15. januar 2018

Slutt på tiden


Timeglasset er en fin oppfinnelse. En av de beste som er gjort faktisk, og helt på høyde med hjulet. Timeglasset er gjort for de som vil følge med på tiden. Riktig følge med hvor fort, eller sakte, tiden går. For du må gjøre nettopp det, følge med. Du kan ikke bare ta en titt og så få informasjon om hvilken tid på døgnet det er. Nei, det timeglasset gir deg er et begrep om tid. Digitale klokker kan ikke måle seg med timeglasset på den måten. Det kan heller ikke tårnur, veggur, armbåndsur, bytur eller vekkerklokker. Jo forresten kanskje et veggur med en pendel som langsomt svinger, meditativt langsomt, sier tikk, takk, tikk, takk, tikk... Den bevegelsen kan du fordype deg i, se pendelen svinge, se tiden gå, tikk, takk, tikk... Tenke, drømme, glemme et tikk men huske på takk, tikk, takk...

Men timeglasset. Når du snur glasset og sanden begynner å drysse ned så starter din tilmålte tid. En strøm av gylne korn faller gjennom glasset, bygger seg og danner en kjegle på bunnen av den nedre halvdelen. Først liten, men den blir større. Det er tiden som renner ut og legger seg til ro. Det er haugen av brukt tid som ikke kommer tilbake. Stunden som du har igjen minker i takt med sanden i den øvre delen.

Noen tanker kan være på sin plass. Hva har du gjort, hva kan du gjøre før sanden tar slutt? Drysset fortsetter, samme jevne strøm. Kanskje mister du konsentrasjonen, blir opptatt med noe annet sånn som du gjerne blir når du mister konsentrasjonen, og plutselig ser du hvor lite sand som er igjen. Drysset fortsetter i samme takt. I midten av sanden dannes en fordypning, den blir større og større, nesten som en malstrøm, et svart hull hvor sand og tid suges ned og bare blir borte. Noen få korn er igjen, og til sist ser du det aller siste kornet som faller ned, legger seg stille til rette og tiden tar slutt. Ikke noe igjen, bare stillhet og tomrom.

Hva mer kan du gjøre da?

Mørketid, en tid
som har sin ende