Baby elephant walk

Ved årsskiftet så oppsummerte jeg fjoråret i et blogginnlegg, og konkluderte med at årstidenes gang var omtrent som andre år. For planetens del var det nok et ganske normalt år, muligens litt varmere, men for meg ble høsten lettere surrealistisk. Ja, for en som er vokst opp i nord, så er oktobertemperaturer på 38 grader (+ C) ikke hverdagskost. Faktisk så fikk jeg oppleve en ny vår dette året. Jeg dumpet plutselig ned i det sørlige Afrika, og tro det eller ei men det var det vår i oktober. Merkelig fenomen når man kommer fra vissent nedfallent løv og is på vannpyttene. Klimasjokk! (Og da snakker vi ikke om et samisk stedsnavn.)

I fremmede omgivelser så er det lett å føle seg litt bortkommen, og jo jeg var langt borte. Det forsto jeg da jeg så meg rundt. Hva så jeg? Jo reinflokkene var fraværende, men flokker av elefanter ruslet rundt i skogen og på slettene. Store ører, tenner og lang nese hadde de også. Elefantsjokk! (Nei, ikke et stedsnavn nå heller.)

Vel vel, jeg fikk nå tatt en titt på disse store dyrene. Da viste det seg at det ikke bare finnes store elefanter, men også små. Faktisk veldig små elefanter, iallefall når jeg sammenliknet med de riktig store. Som lite barn husker jeg at de store gutta kunne virke skremmende av og til. Kanskje kan det være sånn for elefanter også? At de små ikke er riktig trygg for de store. Da kan det være godt å ha mamma i nærheten om man behøver litt trygghet.

Eller er så at om små elefanter føler seg utrygge, f.eks. hvis en fremmed familie med oprørske tenåringer kommer, så er det greit å ha en hel familie med store voksne å søke seg inn blant? Der kan den lille føle seg  trygg bak en skog av store tykke elefanbein.

 

Uansett, går de andre så er det nok best å følge etter om man føler seg liten og litt alene.

Et lite skritt for en elefant, 

... et stort steg for en liten elefant.

Hvor var nå?

Mennesket er lettlurt. Du tror kanskje at du sitter stille når du leser dette? Trodde du det så er også du lettlurt. Selv om du tror at du satt stille på samme sted når du leste forrige setning har du forflyttet deg. Du er aldri på samme sted. Ikke jeg heller for den del. Vi befinner oss på en jord som roterer, som beveger seg rundt en sol som går i bane rundt melkeveiens sentrum som roterer rundt sentrum i en galaksehop i et univers som ekspanderer. Ikke rart vi blir litt svimle av og til. Dessuten beveger vi oss i tiden, som aldri lar oss være på samme sted. Ikke et ørlite millisekund engang.

Vi er altså alle på farten enten vi sitter stille eller går. På vei. Mot noe? Kanskje mot noe så prosaisk som å handle en pakke melk et annet sted i tidrommet enn der melken var sist. Eller mot en fremtid som kan inneholde både drømmer, håp og usikkerhet. Eller kanskje noen av oss er på vei vekk fra noe, et sted vi ikke likte, et forhold som brast eller en fortid vi ikke blir kvitt. Om du synes fortiden forfølger deg får trøsten være at du allerede befinner deg langt borte fra den. Både i tid og rom.

Vi kan aldri bli der vi var, eller forbli der vi kommer. Tenk nå på at nå ikke er nå, men at nå var da og du kommer aldri tilbake der du var nå (nettopp altså).

Snurra min jord... Og imellomtiden så går vi:

 

 

 

 

 

Oppsummering

Et årsskifte er vanligvis tid for oppsummering og kavalkader over det forgangne. Vel, da får jeg også hive meg på bølgen og ta en oppsummering:

 

En gjennomgang av bildene mine viser at det forrige året, altså 2012, begynte med vinter. Deretter fulgte vår, sommer og høst. Altså ganske likt endel år jeg har opplevd tidligere. Merkelig det der hvor like årene er. Og de blir bare likere og likere. Foruten de som er ulike da, men det skal jeg komme tilbake til.

 

 

 

 

 

 

 

Og har du klart å lide deg gjennom bildene og kommet så langt som hit så ønsker jeg deg et godt nytt år.



På vei mot det nye året

Den som har kjøpt en kalender hos undertegnede har nok oppdaget at bare er noen få datoer igjen før den tar slutt. Skremmende? Neida, du kan trygt slappe av. Det er ikke verdens undergang nå heller. Bare slutten på året, og den som har en ny kalender kan henge den på veggen og se fremtiden lyst i møte. Eller?

 

 

Skjønt hvem vet hvor veien mot fremtiden går. Til noe ukjent og som vi ennå ikke har opplevet leder den i alle fall. Det kan for noen være en mørk vei med få lyse islett, altså et positivt bilde som ovenfor. For andre kan fremtiden bli negativ og i følge bildet over vil de gå på en lys vei mot en lys fremtid i skogen der veien ender. 

 

Noen uvær kan det hende vi må kjempe mot, men ofte vil det finnes et lys i tunellen et sted. Det gjelder bare å se det og ikke gå forbi.

Et høstlig farvel

Det er alltid litt vemodig å ta farvel. Eneten det nå måtte være å si farvel til en kjæreste eller en venn. Noen ganger er det for alltid, andre ganger vet vi at vi skal møtes igjen. Likefullt kan det være med en viss sorg og lengsel. Denne gangen er det et farvel som er tidsbegrenset. Sola kommer tilbake om ikke så altfor lenge. Om to måneder lyser den igjen over strendene som nå skal ligge i mørket en tid. Men noen hvile er det ikke der nede ved havet. Neste gang jeg kommer tilbake er stranda forandret. Da har vind og bølger møblert om strandsonen. Enkelte steiner vil jeg kjenne igjen, andre vil være borte, og nye er lagt til. Noe må en jo ta seg til i mørketida også.

 

 

 

Dyrene i Afrika

Torbjørn Egner skrev i sin tid en barnesang om dyrene i Afrika, og alt de har å gjøre. Der får vi vite at dyrene er opptatt døgnet rundt med alle mulige slags gjøremål. Visa lærte jeg i barndommen, og helt siden dengang har jeg selvfølgelig trodd at min barnelærdom var riktig.

Men har de nå så mye å gjøre, dyrene der nede i Afrika? Ikke det jeg kunne se. De sov, spiste og sprang litt rundt på slettene. Et ganske behagelig, avslappet og bekymringsløst liv spør du meg. Når de i tillegg har det varmt og godt blir livet deres nesten musunnelsesverdig.
Om vi da ser bort fra muligheten av plutselig å bli et velsmakende måltid for en som er større og sterkere.

Gnu og Oryx vandrer rundt på slettene

Elefantene eter.

(Litt tørr kost riktignok, nesten som chips.)

Hyenene sover

Løvene tar livet med ro

Sebraer og antiloper drikker.

 

Og sånn går nu dagan...

Avsluttet Workshop i Kvikkjokk

Da er årets høstworkshop i Kvikkjokk overstått. Poenget var å la deltakerne bli inspirert av høstfargene i den beste delen av den svenske fjellverdenen.

 

På dagtid var vi ute og fotograferte, og på kveldstid gikk vi igjennom bildene, og diverse tema innen foto. Turene gikk opp på snaufjellet, langs elvene og inn i det store deltalanskapet ved Kvikkjokk. Endel gråvær og regn gjorde at fargene ikke ble helt på topp, men noe ble det da likevel.

 

 

Utsikt i deltalandet

 

Fra Prinskullen

 

I lagunen

Ferd langs en av kanalene

 

Vår base var Kvikkjokk fjellstation. En utmerket base med en herlig tre retters middag hver kveld.

http://www.kvikkjokkfjallstation.se/ 

Kvikkjokk ligger flott til lant inne i fjellverdenen, men det innebærer at reisen dit ikke er så lett for de som kommer langveisfra. Dårlig kommunikasjon begrenset deltakerantallet litt denne gang. Får håpe at SJ og bussselskapene kan gjøre det litt mere enkelt å reise til og fra.