Det er alltid litt vemodig å ta farvel. Eneten det nå måtte være å si farvel til en kjæreste eller en venn. Noen ganger er det for alltid, andre ganger vet vi at vi skal møtes igjen. Likefullt kan det være med en viss sorg og lengsel. Denne gangen er det et farvel som er tidsbegrenset. Sola kommer tilbake om ikke så altfor lenge. Om to måneder lyser den igjen over strendene som nå skal ligge i mørket en tid. Men noen hvile er det ikke der nede ved havet. Neste gang jeg kommer tilbake er stranda forandret. Da har vind og bølger møblert om strandsonen. Enkelte steiner vil jeg kjenne igjen, andre vil være borte, og nye er lagt til. Noe må en jo ta seg til i mørketida også.
fredag 23. november 2012
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Så vakre bilder!
SvarSlettEn drøm er å få oppleve mørketida igjen.
Det blir jo aldri av nå som jeg bor så langt sør.
Lyset og fargene i mørketida er så vakre.
Fint Bjarne:-)
SvarSlettTakk!
SvarSlettNydelige bilder med mye steming - likte spesiellt det første bildet godt!
SvarSlettBeste hilsen, Fredrik
Jeg glemmer ikke gleden over solas tilbakekomst da jeg bodde i Salttjern! -På samme tid som jeg ikke glemmer gleden over mørketida.
SvarSlettVeldig fine bilder som oser av stemning og vemodighet. Jeg har en ekstra sans for... umulig å si.
Kos deg med konjakken så lenge ;)