Penglukt

Hvordan lukter penger? Jeg ville kjenne litt god gammeldags penglukt, fant en 200 kroneseddel i lommeboka og holdt den opp mot nesa. Det luktet ikke spesielt mye. en aning skinn kanskje og muligvis en svak eim av gammelt papir eller trykksverte hvis jeg nå skulle insistere overfor meg selv på at det luktet noe. Samme resultat med de myntene jeg hadde, en svak skinnlukt, og muligvis noe annet, kanskje noe metallisk hvis jeg nå riktig skulle prøve å kjenne etter.

Lossearbeid, ca. 1990

Men en gang kunne vi lukte penger. Ja ikke som en hund som snuser etter trøfler altså, selv om enkelte sies å ha nese for penger. Vi fant dem ikke ved hjelp av nesa, men vi kunne lukte at de ble laget. Eller rettere sagt, kunne lukte at de kom, at folk fikk arbeid, at verdier ble skapt. Havluft, frisk loddeduft på kaia, måseskrik, kraner, bannskap på sunnmørsdialekt fra et styrhusvindu, varme, damp, mer bannskap (på kvensk denne gang), røyk og gulbrun tåke forvandlet seg til penger i arbeidernes lommer, til karameller til barna, til sigarlukt fra butikkeieren og kanskje til og med til sirlige håndskrevne tall i en bankbok - signert og med stempel.. Den lukta var ikke alltid god, penglukta altså. Den la seg som en fet seig tåke over folk og hus, festet seg til vinduer, klesvask, nylagt permanent mens hårrullene enda satt i, og skaffet mange husmødre både dobbelt arbeid og tredobbelt irritasjon.

Vadsø 1977

Lukte penger sier du, hvor da? De fleste av oss har mindre penger enn før. Ja noen av oss, de som har riktig mye penger, har aldri penger de kan lukte på. Er ikke det et paradoks når vi alle har mye mer rikdom enn før? De pengene vi har mindre av er fysiske penger, i lomma altså. Penger nå til dags er ikke klirrende mynt eller slitte sedler som har vært gjennom utallige hender og blitt byttet mot bleier, øl, en liten snekkerjobb, koteletter eller en drosjereise til polet. Nei, penger i dag er tall på en skjerm, pipelyder fra en kortautomat eller bare et lite elektronisk signal som vi verken ser eller hører, som går lynende fort og så blir borte - for alltid.

Så det er ikke noe rart vi aldri lukter penger mer. De blir aldri gamle nok til at det lukter av de. Omsetningen går for fort. Dessuten er det vel nye ferske sedler som lukter mest, men vi vil jo heller ha et kjapt anonymt pip fra en automat enn langsomt og høytidelig ta opp seddel etter seddel fra lommeboka når vi betaler for virkelig å vise at her er kar som kan gjøre opp for seg.

Noen ganger savner jeg penglukta, at omsetningen var langsom, at vinteren var vinter og at brune mynter kunne brenne i lomma til en syvåring som skulle til kiosken for å kjøpe ett- og toøres karameller. Barnelykke.
Nei, verden er ikke som før. Det har den aldri vært, og det blir den heller aldri.

Bildene er gamle. Fra den gang da det luktet. (Ja, altså, det var ikke bildene som luktet.)

 3 bilder fra Vadsø 2000/2001:

En tilståelse

Hun har steget ned i badet, kroppen er fuktig, vannet skyller over henne. Hun har lagt seg ned, venter på meg, vi har lengtet etter hverandre.

Noen innrømmelser sitter langt inne, for noen av oss i alle fall. Ja for det er jo ikke så lett å innrømme å ha et forhold på si. Men, det er vel på tide at også jeg kommer ut av skapet og sier det som det er. At ja, det er en annen kvinne i livet mitt. Hun har vært der i mange år og jeg kan ikke gi slipp på henne. Ikke det at jeg besøker henne så ofte, ja, for det er alltid jeg som må komme til henne. Hun kommer aldri til meg. Men jeg kan ikke glemme, og må treffe henne nå og da. Om ikke annet så for å se hvordan hun har det.

Hun er tålmodig, og er glad når jeg kommer. Hun bare ligger der, venter kun på meg. Det er nå det jeg tror da. For jeg er jo mann, og som mann er jeg jo uimotståelig for kvinner. For det tror vi menn, at kvinnen kun venter på meg - mannen. Men, du vet aldri med kvinner. Vet aldri hva de egentlig tenker selv om de prater aldri så mye. Det er jo det vi menn synes  kvinner gjør, - prater mye altså. Men hun her, hun sier ikke stort. De som kjenner meg kan jo tenke at det må da passe utmerket. Og det gjør det jo åpenbart siden forholdet har vart så lenge. Da behøver ikke jeg å si så mye heller, og jeg er glad til. Det blir derfor ikke så mye verbal kommunikasjon mellom oss. Vi kommuniserer på et høyere plan. Jeg beundrer hennes linjer, visuelle kvaliteter og egenskaper som kvinne der hun strekker seg ut og blir kjærtegnet av det myke salte havvannet som smyger seg langs hennes runde, velutviklede former og kurver.

Hun er taus, men er likevel glad for mitt nærvær. Er hun kald, kan jeg tenke. Er hun ensom? Hva gjør hun når jeg ikke er der? Jeg vet ikke, for noen betroelser får jeg ikke. Hun er hard sånn. Men hun er min - og jeg hennes.

 

 

Selv om hun er min så deler jeg gjerne. Derfor er bildene er selvsagt til salgs. (Med unntak av de to siste)

Bird photography in Arctic Norway - workshop

Do you want to make those awesome seabird photos that attracts admiration from your friends and other photographers?

Knut Sverre Horn and Bjarne Riesto invites you to participate our workshop at Hornøya. Perhaps the best place in Europe for photographing Guillemots, Brunnichs guillemot, puffin, shags, seagulls and more. Here you have all the species right in front of you. In addition you will experience a lot of fresh air, exciting weather, meet nice people and maybe see the northern lights.

This little arctic island is the north-eastern most point in Norway and is world famous for its rich birdlife. The birds are usually easy to approach and that gives opportunities for many great shots. Lots of awarded pictures are taken here, for example: http://knutsverrehorn.blogspot.no/2012/10/ny-1-plass-i-european-wildlife.htm

Most people visiting Hornøya do so at summer, but at the time for our workshop it is still winter conditions. That means you will come home whit pictures that few other people have in their archives.

The workshop lasts from Thursday till Sunday. During the days we will share our experiences, give you information about the birdlife and surroundings, and of course give you the useful tips how and where you get the best shots. After a long day outside we enjoy a good meal made by the best of chefs, we have a nice chat, show you pictures, and you are of course welcome to show your results from the day if you like. Or you can go outside for the night shots and northern light.

If the weather permits we will also go on a boat trip searching for the large congregations of king eider and stellers either that usually are in the area.

There are two workshops. The dates are 17-20 of march and 31 march – 3 april.

The price are 4990,- NOK and includes transportation to the island (from Vardø), all meals, accommodation at the lighthouse and boat trip.

Vardø has an airport, and you can fly all the way, but you have to arrange that for yourself. Of course we can help you to find the best connections, and we will answer all your questions best as we can.

Do you want more information or register you participation, please contact Bjarne Riesto: bjarne@riesto.no or +47 97147664

Ny workshop på Hornøya

Nok en gang blir det workshop på Hornøya. Om du har lyst til å få spesielle bilder av sjøfugl i vinterlige omgivelser så blir det nå en ny mulighet. Knut-Sverre Horn og undertegnede ønsker velkommen til tre dager med masse fugler, frisk havluft, friskt vær, spennende opplevelser og hyggelig selskap på Norges østligste punkt. Hornøya. Denne øya ut mot Barentshavet må vel sies å være Norges beste sted for å fotografere sjøfugl.

Hornøya i Finnmark er nemlig verdensberømt for sitt yrende fugleliv. Noe av det som er spesielt her er de mange artene og store mengdene sjøfugl. Her har hekkebestandene holdt seg mer stabil enn på mange andre fuglefjell hvor fuglene virkelig sliter. Fuglene er også lette å komme innpå her. Dette gir selvsagt flotte fotomuligheter. Mange premierte bilder er nettopp herfra og til og tatt under vår workshop. Et eksempel er dette: http://knutsverrehorn.blogspot.no/2012/10/ny-1-plass-i-european-wildlife.html

De fleste som besøker Hornøya kommer hit på sommeren. Men når vi legger workshopen såpass tidlig så er det gjerne vinterlige forhold, og dermed også større sjanse for de litt mer spesielle bildene.

I løpet av workshopen som varer fra torsdag til søndag vil vi dele av våre erfaringer. Du vil få informasjon om fuglelivet på øya og tips om hvor og hvordan du bør gå frem for gode bilder. Og selvfølgelig litt om fugle- og landskapsfoto generelt, og tanker rundt det å skape gode bilder. Hvis du ønsker det gir vi selvfølgelig også veiledning og tips under fotograferingen om hvordan du får de beste fuglebildene. På kveldstid blir det bildevisninger og hyggelig prat. Da ser vi også på dagens fotografiske resultater og du kan få tilbakemeldinger både fra oss og de andre deltakerne om du ønsker. Eller du kan utnytte det sene kveldslyset om du ønsker det. På dagtid er vi ute og fotograferer. Aktiviteten avpasses etter været. Vi forventer både storm og stille.

I 2016 planlegger vi  faktiak to workshops. Datoene er 17-20 mars og 31 mars - 3 april. Vi tar båt ut til Hornøya og bor på fyrstasjonen som blir vår base. På denne tiden er det fremdeles mørkt på natten, så blir det klarvær er det også mulighet for nordlysfoto.

Det blir også mulighet for båttur rundt Hornøya og i Bussesundet. Her prøver vi å komme innpå de store flokkene av praktærfugl og stellerand. Men det blir også sjanser for å se en mengde annet fugleliv. (Værforbehold)

Workshopen koster kun kr. 4990,-. Dette inkluderer båttur og transport ut til øya, bildevisninger, overnatting og mat. Reise til Vardø må du ordne selv, men vi kan selvsagt være behjelpelig med tips.

Bindende påmelding til Bjarne: bjarne@riesto.no eller 97147664

 

Her er det først til mølla prinsippet som gjelder, så ikke vent for lenge. Erfaringsmessig blir det fullt.

 

 

Her er noen flere linker med bilder fra tidligere workshops:

http://bjarneriesto.blogspot.no/2014/04/rapport-fra-hornya-2014.html

http://bjarneriesto.blogspot.no/2014/04/stormfullt-pa-hornya.html

http://bjarneriesto.blogspot.se/2013/04/hornya-del-2.html

http://bjarneriesto.blogspot.se/2013/03/hornya-i-vinden.html

http://knutsverrehorn.blogspot.se/2013/04/toppskarv-i-snvr.html

http://knutsverrehorn.blogspot.se/2013/04/flukt.html

http://knutsverrehorn.blogspot.se/2013/04/ravnens-skygge.html
http://knutsverrehorn.blogspot.no/2012/04/kaklende-jublende-stormende.html
http://knutsverrehorn.blogspot.no/2011/04/kan-vi-fastsla-en-gang-for-alle-som-en.html
http://bjarneriesto.blogspot.no/2012/04/rapport-fra-hornya.html
http://bjarneriesto.blogspot.no/2011/04/fra-hornya.html

Bortenfor Andes

Eplet faller ikke lang fra stammen, sier et gammelt ordtak. Unntaket må vel være om treet står i en bratt skråning. Nå vil jeg ikke sammenlikne meg med en nedfallsfrukt, eller påstå at jeg har rullet nedover, men jeg har nå vært langt fra utgangspunktet for å si det sånn. Langt nedpå kloden og bakom Andes sett herfra.

På den andre siden av fjellene

Det å komme til nye steder er jo alltid spennende, enten jeg vet hva som venter eller ikke. Noen overraskelser blir det gjerne. Noe går ikke helt som planlagt, men på den annen side kan nye muligheter oppstå.

Reiser jeg til fremmede land må det jo gjerne være en ørken i nærheten. Hva er ellers poenget med å reise? Det er jo så populært å reise strandferie nå for tiden, og større strand enn i det nordlige Chile skal du lete lenge etter. Riktignok er den noe steinete og kupert, det må sies. Men på en strand mer enn 1000 kilometer lang og 200 kilometer bred bør det gå an å finne plass til en parasoll. Om man nå tar med seg slikt da.

Solnedgang i Atacama-ørkenen.

Chilensk rev. Antakelig ikke så tungpustet som vi var 4 kilometer over havnivå.

Solnedgang 4000 moh

Jeg skrev vi lengre opp. Jeg reiste selvsagt ikke alene. Her er Gunilla som inspiserer VLT (Very Large Telescope) på Cerro Paranal. Noen større?

Stillehavet. En bløff på linje med Grønland.

Antofagasta

Tanker om tiden

Tidsklemma, tidsjaget, for mye travelhet og for mye stress - mange har problemer med tiden og det virker som om det er et ideal nå for tiden. Nå i sommersola kom jeg til å fundere litt over dette med tid. Tiden som går – eller gjør den nå det. Er det sikkert at den oppfatningen vi har av tid er den eneste riktige?

Går tiden, eller kan det være så at tiden står stille men vi beveger oss i tidrommet? Altså at tiden er den samme overalt, men når vi forflytter oss til et annet sted så er det vår persepsjon og ståsted i tidrommet som har endret seg og ikke tiden.

Livet i syklus: Skjørbuksurten spirer, vokser, blomstrer og dør.

 

Tid kan jo tross alt oppfattes på ulike måter. I eldre tid hadde man gjerne den oppfatning at tiden var syklisk. Året med vekslingene mellom årstidene var en syklus, og hvert år så startet tiden på nytt. Eller syklene kunne være lengre. Mayaene hadde jo en kalendersyklus på flere tusen år. En ganske enkel og logisk forklaring av tid, men den har åpenbart sine svakheter.

Eller er tiden lineær som de fleste av oss oppfatter den? En jevn uforanderlig strøm hvor vi, jorda og universet eldes i jevn fart. Og som for noen av oss går litt for fort. Logisk ja, men også den forklaringen har åpenbare svakheter. La oss si at vi sender et romskip til en stjerne ikke så altfor langt unna med en fart på 20-30 ganger større enn lyshastigheten. Da vil romskipet komme tilbake før det har startet. Altså vil fremtiden være før nåtiden. Forklar det du!

Uansett så tenker vel ikke de fleste av oss så mye om hva tid er, men hvordan vi skal få mer ut av den. Det er så populært å si at vi har en så hektisk hverdag at tiden ikke strekker til. Altfor mye skal gjøres på den lille tiden vi tror vi har til rådighet. Da viser vi hvor vellykkede vi er som mennesker, vår status og vår verdi. Men hva er verdien i å være et menneske som glemmer å kjenne på å leve?

Og hva er den logiske løsningen på å ha for lite tid. Jo, ta deg mere tid! Rett og slett. Verden går ikke under om du ikke får gjort alt, - men kanskje du rett og sett får det bedre. Så mitt forslag nå i sommermåneden juli er å la humla suse. Les en bok gå en tur slapp av og kjenn på det å ha god tid. Enten du nå er inne i en sykel, lever lineært eller er forut for din tid.

PS

Og apropos det å la humla suse: Gjør nettopp det! Humlene sliter og vi er fullstendig avhengige av dem. Men mer om det en annen gang – kanskje når jeg har tid.

Humle som suser

En av de små

Ikke fugler er like i øyenfallende. Svømmesnipa er vel blant de som lever en litt anonym tilværelse. En liten tass som tilsynelatende nervøst svirrer rundt i sivkanten. Da er det lettere å få øye på og studere de større endene og svanene litt lengre ut, eller en majestetisk ørn som svever over det hele. Men, det finnes altså mer enn det du ser ved første øyekast. For eksempel svømmesniper.

 

Og når du må bruke litt tid og oppmerksomhet for å få øye på noe, kan det du oppdager være minst like interessant som det du ser ved første blikk.

Halvveis skjult inne i vegetasjonen og med myggfangsten i nebbet

Rundt og rundt. Nervøs? Neida, bevegelsen virvler opp smådyr og innsekter.

Nok er nok!