April er et valg

Bjørnson valgte seg april

Jeg får ofte spørsmål hvilken måned eller årstid jeg synes er den beste, når det er som finest. Svaret er da: Den tiden vi har er alltid den beste, med forventning ser jeg frem mot den neste.

Når det er vinter lokker våren, og om sommeren ser jeg frem til høstens farger og første frost. Og mørketiden ser jeg jo alltid frem mot. Å si at en annen årstid er bedre enn den vi er inne i er å nedvurdere det du opplever i øyeblikket.

Men måneden Bjørnson valgte seg var nå ikke så dum den. Lyse netter preger april i nord - og stillhet før vårens yrende liv. En lys aprilkveld kan være vakker - når kun vindsus og tomhet råder.

Tilbake til Bjørnson. Han valgte seg april, for i den blir somren til. Vel, ikke mye sommer å spore i nord i april, men den kommer. Og nå kommer mai.

Snart slår de til

Er du redd for å gå ute i naturen en mørk kveld?  Ikke det sier du? Det burde du være!

De ligger der og venter på deg.  Hvem da? Jeg vet ikke helt hvem de er, men det er iallefall ikke engler. Demoner av noe slag er det helt sikkert. De ligger der skjult i landskapet. Venter på noe. Men på hva? Kanskje de venter på en enslig turgåer,  - nettopp deg. Eller det er mulig de har større planer. Kanskje de en dag vil overta verdensherredømmet. Her gjelder det å være på vakt!

Kjære godtroende leser; ikke la deg lure av at de ligger så stille uten å røre seg. En dag slår de til, og da gjelder det å være forberedt. Gå iallefall ikke alene i mørket.

Her nord kan vi foreløpig være trygg. Jeg har sett lyset komme, og mørket har måttet vike.

Men en dag, også her ...

Demon fra de eldste tider

Prekambriske demoner

Proterozoic rockis (bergdemon)

Ut av det blå

Bildene er ikke tatt helt ut av det blå - men nå er vi på vei ut av det blå.
Året startet med noen blå timer midt på dagen. Resten var mørke. Virkelig en god tid å pleie triste tanker og depresjoner på.
Nå derimot er lyset som dominerer og melankolien kan vandre dit den hører hjemme. Hvor nå det er. Kun noen få tidlige nattetimer inneholder rester av blått. Om et par korte uker er det også borte. Ingen blåmandag mer. Kun i musikken er det noen blåtoner igjen, men til og med i radioen blir det mindre og mindre blues nå for tiden.

Men du som trodde at du nå kan du helt kvitte deg med de melankoliske blå tanker: Husk at bak skyene er himmelen alltid blå. Er ikke det herlig å tenke på så vet ikke jeg. Om de mørke skyene som gjør alt tungt og trist forsvinner, så ligger likevel den blå melankolien der bak skyene og venter. Om jeg ikke har misforstått noe med dette ordtaket da. Man vet jo aldri. Jeg har jo bare et lite menneskehode å tenke med jeg.

Eller er det blå inne i deg? Kanskje langt der borte bak solnedgangen og inne i høsten et sted?
En dag kommer det snikende.

 Med vinden...

eller med bølgene?

Noen flere fjærkre og deres sjebne

For besøkende i et fuglefjell er det lett å fasineres av den fargerike lundefuglen, eller toppskarven med sin hodepryd. Krykkja blir liksom mer alminnelig med sin stort sett hvite fjærdrakt og svarte vingespisser. Som en hvilken som helst kebabmåse man har sett 1000 ganger. Jeg har registrert at mange har den feiloppfatningen at krykkja helst finner sin mat utenfor et gatekjøkken og rapper nystekt pommes frites rett for nesa på en, men krykkja er en pelagisk fugl som lever av småfisk den finner i havet.

Og krykkja er en vakker og spennende fugl med personlighet. Den opptrer gjerne i store mengder i fuglefjellene. Selv om jeg har besøkt dem jevnlig i 20 år så oppdager jeg stadig noe nytt ved deres adferd, og det finnes hele tiden nye motiver. Selv på samme sted etter 20 år.

På våren kommer de inn i store flokker og lager et svare liv mens de finner sine reirplasser. De slåss litt om de ikke er helt enige med plasseringen, eggene legges og livet går sin gang. Skrålet fortsetter utover våren og sommeren, men plutselig så stilner det av og fjellet ligger der øde og forlatt. Helt til neste år.

År etter år kommer de samme fuglene tilbake. Vel, ikke alle da. Noen ender sine liv der ute på havet et sted, andre når de har kommet "hjem". For rovfugl er fuglefjellene et frodig gosen med lekkerbiskener på rekke og rad. Og de tar for seg. Mange krykkjer lider det som for dem nok er en sørgelig sjebne, men for andre er krykkjene det som sikrer mat til en ny generasjon. Dessuten kan jo restene etter et hyggelig måltid være dekorative nok de.

Rapport fra Hornøya

Årets workshop på Hornøya gikk som den skulle med heftig fugleliv, trolsk nordlys, trivelig selskap og prat, god mat og fremfor alt ivrige fotografer.

I år var det faktisk to workshops, begge med strålende fornøyde deltakere såvidt jeg kunne bedømme. Og ansvarlige var i år som i fjor Knut-Sverre Horn og undertegnede med god hjelp og støtte fra den nesten allvitenede ornitologen Tormod Amundsen. Det skulle da også bare mangle. Opplevelsen de fikke er ubetalelig. Fuglene var som nevnt på plass i stort antall, men været kan man som kjent ikke gjøre noe med. Mye vind søndag var antakelig medvirkende til at lundefuglene holdt seg borte et par dager.

Praktærfugl

I opptil fem meter høye bølger dro vi ut i rib for å finne praktærfugl. Noe vi også gjorde til gangs. Flokker på flere tusen praktærfugl (og noe stellerand) rundt båten ble en fantastisk opplevelse. Jeg registrere at det klikket heftig i fotoapparatene.

Ute på havet

Praktærfugl (Somateria spectabilis)

Lomviene satt slik de skulle, i tette skarer på klippene. Store flokker på tusenvis av fugl lå dessuten  på vannet nedenunder fuglefjellet og rundt øya. En av spesialitetene for Hornøya er dessuten polarlomvien som også var på plass.

Lomviflokken tar av i fuglefjellet

Lomvi (Uria aalge)

Polarlomvi (Uria lomvia) i snevær

Været kan man som nevnt ikke gjøre noe med, og heller ikke planlegge. Men det er jo også noe av gamet. Man tar det man får. Og i år fikk vi det meste. Fra skyet og stille, stekende sol, til sterk vind og tette snebyger. Men at forholdene varierer betyr også at bildene blir varierte. Knallsol kan bli for hardt lys og blå himmel på alle bilder blir kjedelig. Frådende bølger dermot blir en dramatisk og fin bakgrunn, og snebyger skaper mykt lys og en egen stemning i bildene.

Krykkje (Rissa tridactyla) i snevær

Nevnte jeg at datoene for neste års workshop allerede er bestemt? Som i år blir det to muligheter: 21-24mars og 4-7april.