Svarte hull

Svarte hull er ganske vanlige rundt omkring i universet, men få om noen har sett dem. Det Det er liksom det som er poenget med svarte hull. De er svarte og dermed usynlige. Jeg har sett noen svarte hull, men egentlig er jo det omkring jeg har sett - og så er det noe svart som man ikke ser. Det er det samme som med smultringer. Det er det som er rundt som er poenget. Ikke hullet i midten.
Riktignok er det ikke hullene der ute i universet jeg har fått øye på. Jeg måtte se ned for å finne svarte hull, og da fant jeg til og med flere. Samme regel gjelder for disse som for de mange lysår borte: Kom ikke for nær. Du kan falle ned i det - og ikke komme ut. Da stopper tiden. I allefall for deg. Man får nøye seg med et bilde.

Det er høst og nå som naturen visner og går i dvale er det på tide å puste liv i bloggen. Den har lidd en sørgelig sjebne i den senere tid. Rett og slett nedprioritert er vel ordet.

Høsten er langt fremskreden i Finnmark og vi har hatt en smak av vinter allerede. I skrivende stund regner det, og sneen som falt i går har gått samme vei som sneen fra i fjor. Her er noen ferske bilder fra helgen da det var hvitt og fint.