Vår i fuglefjellet

Det er mye som er trivelig med våren. Det blir mildere, det blir lysere, og noen synes også det er fint å se at sneen forsvinner. Det siste behøver nå ikke se for fort da. Noen av de fineste skiturene er i lyse lange kvelder, med lukt av lyng og ryper som kakler.

En annen trivelig hendelse er at fuglene kommer tilbake, og det merkes spesielt i de store fuglefjellene. På kort tid endrer det seg fra helt stille til et øredøvende spetakkel når titusenvis av sjøfugl vender tilbake. De møter sin partner for første gang på lang tid, skal hilse og knyte nye bånd, eller noen skal danne nye par. Da gjelder det å imponere og holde rivaler unna. Slikt blir det lyd av. For ikke å snakke om at reirplassen skal forsvares. La gå at det ennå kan være vinterlige forhold, men en smak av vår er det i alle fall.

 

Etter hvert kommer også andre fugler og jeg kan igjen høre heiloens plystring over fjellviddene, men i fuglefjellene er det vårens lyder har sine første ankomst.

 

 

Sjøkaptein

En rask serie klikkelyder. Bortsett det og bølgeskvulpet er det nesten stille, kun en svak summing fra den elektriske motoren som langsomt tar oss nærmere. Litt nærmere nå, en ny serie klikk, fuglene dykker etter mat og dermed en liten pause før det hele gjentar seg. Altså en vanlig dag på jobben.

Ærfugl med fisk og tangsalat

Her i vinter fikk jeg spørsmål fra Øyvind Zahl Arntzen om jeg kunne kjøre fotobåten. Jo, selvfølgelig kunne jeg prøve det, og det har jo vist seg å være en interessant oppgave. Mange gjester fra inn- og utland har booket seg inn for å komme nærmere innpå fuglelivet i Vadsø havn. Ønsket for de fleste er å komme tett innpå for å fotografere, mens noen bare er fuglekikkere kun vil oppleve.

Og det å gi gjestene en opplevelse er trivelig. De store stjernene er stellerand og praktærfugl men både havelle og ærfugl er fine fugler. Som oftest får alle det de vil ha og er gjerne storfornøyde etterpå, men natur er nå engang natur. Det hender at fuglene noen dager er mer sky enn andre, og mot slutten av sesongen fikk ikke alle gleden av å se praktærfugl. Likevel, alle forstår at fuglene gjør som de vil.

Praktærfugl.

Hannen vil alle ha bilde av, men hunnen er også fin

Å kjøre innpå fuglene helt til de skremmes bort er ikke aktuelt. Da forstyrrer vi for mye, og de blir bare skye og enda vanskeligere å komme innpå neste gang. Jeg sier at jeg forsøker å komme så nær innpå som mulig, men det er opp til fuglene å bestemme de siste metrene. Ved å nærme oss stille og langsomt kommer vi stort sett på hyggelig fotohold. Og enkelte ganger svømmer de helt inntil båten. Altfor nær til å fotografere, men morsomt er det.

Fordelen med en slik fotobåt er at vi oppsøker fuglene i deres omgivelser, og i sine daglige gjøremål. De sover, krangler litt, kurtiserer og spiser. Ofte kommer de opp med skjell, krabber og annet småsnacks de finner på havbunnen.

Havelle

Så denne vinteren har jeg fulgt livet i havna på ekstra nært hold, og truffet mange hyggelige mennesker. Velkommen igjen neste år.

Stellerand med tang hengende på nebbet

 

Prakrærfugl

Ærfugl, med et krabbemåltid

 

Hornøya-workshop nr 2 - en oppsummering

I år ble det to workshoper på Hornøya. Så vidt jeg kan bedømme med bare brede smil og gode bilder.
Forresten, i år var det på grunn av ferdselsbegrensningene litt forkortet ute på øys, men med tillegg fotografering av stellerand og hare.

Gjennomlysning av lundenebb

De to workshopene hadde litt forskjellig tidsskjema, og erfaringene fra i år er noe som tas med i planleggingen til neste år. Målet er selvfølgelig at det skal bli enda bedre.

Men når det gjelder maten kjører vi samme opplegg som tidligere. Ingenting slår middagene fra Varangerkokken.

Skarven bygger bolig 

 

Lomvi

Datoene for neste år er 26-29 mars og 2-5 april. Det kan bli mulighet for en dag tillegg. Ikke helt ferdig planlagt ennå. Men her er det bare å melde sin interesse. Allerede er det flere som vil være med.


Takk til:
Stjørdal foto

Nikon

Varangerkokken

Vardø havn
Artnzen Arctic adventure
Hertz Vadsø
Vardø hotell

En og annen fugl var å se

Lunde

Lomvi

 

Toppskarv

 

Hornøya 2019

Da er den første av årets to workshop-er er gjennomført på Hornøya. Her kommer en liten oppsummering:

Alker

Denne gang var det ny samarbeidspartner, Stjørdal foto v/Kjetil Schjølberg. Kjetil er trivelig og løsningsorientert, så det fungerte helt utmerket. Han hadde også med endel snasne objektiver og kamera på utlån fra Nikon. Og godt var det. Allerede første dag hadde vi timevis med sluddbyger, noe som til slutt ga flere teler fuktproblemer. Utlånsobjektivene ble dermed redningen på dag to da flere objektiver måtte ligge til tørk. Takk!

Lomvi i hvitt

I og med de strenge ferdselsbegrensningene på Hornøya hadde vi også justert opplegget i forhold til tidligere. Torsdag – lørdag ved lunsj var vi ute på øya, deretter dro vi inn til Vadsø for fotografering fra fugleskjul i havna. Været gjorde at vi måtte droppe det på lørdag, men søndag lot det seg gjennomføre, så i alt 8 stk fikk prøve seg i skjulet. Med varierende resultat riktignok. De som ikke hadde dalt ned i skjul, fordrev tiden med harefotografering på Vadsøya. Harer var det nok av, men likevel ikke så lett å få gode bilder. Fikk noen erfaringer her som kan brukes til neste gang en litt større gruppe skal ut.

Forblåst skarv

Været er som kjent vanskelig å gjøre noe med. Det var til tider ganske frisk vind, og en stund lurte vi på om vi i det hele tatt skulle komme oss fra Hornøya. Det roet seg heldigvis til avreisetidspunktet, så akkurat den bekymringen var det ikke behov for, – forøvrig som de fleste andre bekymringer man måtte ha.

Tid for kurtisemating

Når det gjelder det luinariske så hadde vi også denne gang middag fra Varangerkokken. Bedre turmat finnes ikke, og jeg er hundre prosent sikker på at ingen har bedre mat ute på Hornøya enn vi. Altså en uovertruffen kombinasjon, frisk natur, masse fugleliv og god mat. Og etter kaffen avsluttet vi kvelden med litt nordlys.

Etter kaffen

Takk til alle deltakerne for hyggelige dager. Fint at alle er positive i fohold til de endringer og eventuelle problemer som måtte komme på grunn av vær og andre uforutsette omstendigheter. 

Takk også til de som på sitt vis bidro til en vellykket workshop:

Stjørdal foto

Nikon

Varangerkokken

Vardø havn
Scandic Vadsø
Artnzen Arctic adventure
Hertz Vadsø

Lunder i motlys

Fluktbilder i sterk kuling - ikke enkelt

 

Hare hopp

 

Syn på skogen

Skog er egentlig ikke så helt lett å forholde seg til for oss som kommer fra de åpne vindpinte vidder. 

Her om dagen så tenkte jeg å ta meg en skogstur. Som tenkt så gjort. Ut i naturen og mot skogen bar det. Men.., hvordan skal jeg vite når jeg har kommet dit? Alt jeg fikk se var jo bare noen trær som sto i veien og stengte for utsikten. Hadde ikke trærne vært der, så kanskje jeg hadde sett skogen som forhåpentligvis lå der bortenfor trærne et sted. Jeg prøvde å litt til siden, først ene veien, og så andre veien. Men like lite hjalp det. Jeg så ikke noe mer, bare noen andre trær. Hvem i all verden har satt disse trærne fra seg akkurat der, tenkte jeg i mitt stille naive sinn. . Ikke så lett å forstå dette nei.

Uansett så gikk min plan om noen skogsbilder i vasken, for ikke å si "åt skogen". Kamera som jeg hadde tatt ut av sekken, optimistisk som jeg selvfølgelig var, fikk jeg bare legge ned igjen. Mulig jeg likevel kom borti utløserknappen noen ganger, for noen ble viss avbildet. Men ingen skog selvfølgelig.

Dessuten var det en ganske kald utflukt. Kanskje jeg like godt bare skulle holdt meg hjemme og nydt varmen fra den siste brune rest av vegetasjon i et klokkeformet glass. Hadde jeg sett mer da mon tro?

Tanker om tid

Jeg har fundert litt på dette med tid. På hva tid er rett og slett. Vi er vant til å si at tiden går, at tiden bare strømmer på, og at det som har hendt det er fortid og det som skal hende det er fremtid. Og jo, det har gått en del tid siden mitt siste blogginnlegg her. Eller, har det virkelig det?

Hva om tiden ikke er en strøm som vi bare flyter med, men om den bare er akkurat nå? Altså at tid egentlig ikke finnes. Vi har bare øyeblikket. Det vi kaller fortid er bare ideer om en tidligere handling som kun eksisterer i nåtid. Fremtiden finnes ikke, kun som ideer i nåtid om noe som ikke har hendt. Slike tanker fører med seg en del paradokser, som at du leser dette mens jeg skriver det. For jeg kan jo ikke ha skrevet i fortid når den ikke eksisterer?

Eller har tiden en retning, en pil som peker fra fortid mot fremtid, og nuet bare et punkt på denne linjen?

At det ikke finnes et absolutt nå er dette bildet mitt beste bevis på. Lukkeren var åpen i flere sekunder før den stengte seg igjen. Altså måtte det ha gått noe tid fra åpning til stengning. Den åpnet seg i det som var fortid når den stengte seg, og det som var foran kamera fikk tid til å bevege seg.
Hvis nå ikke alt var bare en ide som eksisterer kun akkurat nå da.

Et bilde ble det i alle fall.

Slutt på tiden

Timeglasset er en fin oppfinnelse. En av de beste som er gjort faktisk, og helt på høyde med hjulet. Timeglasset er gjort for de som vil følge med på tiden. Riktig følge med hvor fort, eller sakte, tiden går. For du må gjøre nettopp det, følge med. Du kan ikke bare ta en titt og så få informasjon om hvilken tid på døgnet det er. Nei, det timeglasset gir deg er et begrep om tid. Digitale klokker kan ikke måle seg med timeglasset på den måten. Det kan heller ikke tårnur, veggur, armbåndsur, bytur eller vekkerklokker. Jo forresten kanskje et veggur med en pendel som langsomt svinger, meditativt langsomt, sier tikk, takk, tikk, takk, tikk... Den bevegelsen kan du fordype deg i, se pendelen svinge, se tiden gå, tikk, takk, tikk... Tenke, drømme, glemme et tikk men huske på takk, tikk, takk...

Men timeglasset. Når du snur glasset og sanden begynner å drysse ned så starter din tilmålte tid. En strøm av gylne korn faller gjennom glasset, bygger seg og danner en kjegle på bunnen av den nedre halvdelen. Først liten, men den blir større. Det er tiden som renner ut og legger seg til ro. Det er haugen av brukt tid som ikke kommer tilbake. Stunden som du har igjen minker i takt med sanden i den øvre delen.

Noen tanker kan være på sin plass. Hva har du gjort, hva kan du gjøre før sanden tar slutt? Drysset fortsetter, samme jevne strøm. Kanskje mister du konsentrasjonen, blir opptatt med noe annet sånn som du gjerne blir når du mister konsentrasjonen, og plutselig ser du hvor lite sand som er igjen. Drysset fortsetter i samme takt. I midten av sanden dannes en fordypning, den blir større og større, nesten som en malstrøm, et svart hull hvor sand og tid suges ned og bare blir borte. Noen få korn er igjen, og til sist ser du det aller siste kornet som faller ned, legger seg stille til rette og tiden tar slutt. Ikke noe igjen, bare stillhet og tomrom.

Hva mer kan du gjøre da?

Mørketid, en tid

som har sin ende

Polarnatt

Vi har begynt på et nytt år, astronomisk i alle fall, selv om kalenderen ikke er helt på målstreken ennå. Dette er den mørkeste tiden av året, og det merkes spesielt i nord. Der kalles denne perioden hvor sola er under horisonten hele døgnet rett og slett mørketid. Ja det er mørkt, men ikke hele tiden. Noen timer på formiddagen er et skumringslys. Denne perioden er kortest ved solverv, og blir lengre for hver dag inntil sola igjen titter opp over horisonten en dag langt uti januar. Og denne perioden på dagen kan by på fint lys når forholdene ligger til rette for det. Ikke så kraftig lys, men noen ganger fargerikt og fint.

Her er noen eksempler på at det finnes lys i den mørkeste tid.

Workshop på Hornøya - avlysning

Sist sommer gikk det et steinsprang på Hornøya. Stien ble da stengt av sikkerhetsgrunner, og i påvente av en geologisk befaring.

Tidligere signaler tydet på at nødvendige utbedringer ville bli gjort i løpet av høsten så stien kunne åpnes til neste sesong. Det har ikke skjedd.

For et par uker siden kom en geolograpport som konkluderte med at det er stor fare for nye ras. Det er ennå ikke tatt noen avgjørelse om hvilke utbedringer som skal gjøres, men det som sies er at det nå er for sent å gjøre noe før neste hekkesesong.

Stien fra fuglefjellet og opp til fyret vil derfor fortsatt ha ferdselsforbud.

 

I og med at vi ikke kan bevege oss mellom fuglefjellet og fyret vil det være umulig å gjennomføre workshop som tenkt. Det riktige vil derfor være å avlyse de planlagte workshops for 2018. Det skjer med tungt hjerte og triste øyne.

 

 

Men det er ny sesong i 2019. Da går det an å håpe på at nødvendige sikringstiltak og utbedringer er gjort og stien åpnet.

Så jeg regner med å kunne si: Velkommen til workshop i 2019.
 

Lysår i nord 2018

Snart er det på tide å bytte igjen.
Nei, heller ikke i år mener jeg at du bør skifte ut ektefelle eller samboer, - men det kommer et nytt år.

Husk å bytte kalender!

For 18. år på rad har jeg laget kalender med mine finnmarksbilder, den alltid populære “Lysår i nord”. Bildene gjør den til en pryd på kjøkkenveggen, kontorveggen, hytteveggen, utedoen eller det du måtte ha av vegger.
Det er straks sesong for julegaver og kalenderen er en utmerket en gave til noen du vil gi en oppmerksomhet, og vise at du bryr deg om. Da gir du noe som gleder hver dag, hele året.

Hvordan skal du holde orden på dagene i det nye året? Moderne elektronikk? Nei, nei, ved å kjøpe en flott kalender selvsagt.

Send meg en melding eller mail for å bestille.

Ta gjerne en titt på mine web-sider www.riesto.no for mer informasjon. Det er også mulig å bestille via mine web-sider: http://www.riesto.no/produkter
Kalenderen er også lagt ut på de vanlige utsalgsstedene.

Pris kr 175,-
Eventuell porto vil komme i tillegg.

Hornøya workshop 2018

Gjør som toppskarven, vær ute i god tid

Det er ikke vår ennå, men på tide å planlegge den. En perfekt måte å innlede vårens eventyr er fotoworkshop på Hornøya. Om du har lyst til å få spesielle bilder av sjøfugl i ennå vinterlige omgivelser så blir det nå en ny mulighet. Knut-Sverre Horn og undertegnede ønsker velkommen til tre døgn med masse fugler, frisk havluft, friskt vær, spennende opplevelser og hyggelig selskap på Norges østligste punkt. Hornøya. Denne øya ut mot Barentshavet må vel sies å være Norges om ikke Europas beste sted for å fotografere sjøfugl.

Det som er spesielt her er de mange artene og store mengdene sjøfugl, samt at de er lette å komme innpå. Dette gir selvsagt flotte fotomuligheter. Mange premierte bilder er nettopp herfra og til og tatt under vår workshop. Et eksempel er dette: http://knutsverrehorn.blogspot.no/2012/10/ny-1-plass-i-european-wildlife.html
Her har også hekkebestandene holdt seg mer stabile enn på mange andre fuglefjell hvor fuglene virkelig sliter.

De fleste som besøker Hornøya kommer hit på sommeren. Når vi legger workshop såpass tidlig så er det gjerne vinterlige forhold, og dermed også større sjanse for de litt mer spesielle fuglebildene.  På denne tiden er det fremdeles mørkt på natten. Blir det klarvær er det derfor også mulighet for nordlysfoto.

Workshopen er fra torsdag til søndag. Vi som er ledere vil dele av våre erfaringer. Du vil få informasjon om fuglelivet på øya og tips om hvor og hvordan du bør gå frem for gode bilder. Og selvfølgelig litt om fugle- og landskapsfoto generelt, og tanker rundt det å skape gode bilder. Hvis du ønsker det gir vi selvfølgelig også veiledning og tips under fotograferingen om hvordan du får de beste fuglebildene. På kveldstid blir det bildevisninger og hyggelig prat. Da ser vi også på dagens fotografiske resultater og du kan få tilbakemeldinger både fra oss og de andre deltakerne om du ønsker. Eller du kan utnytte det sene kveldslyset ute om du ønsker det. På dagtid er vi ute og fotograferer. Aktiviteten avpasses etter været. Vi håper på både storm og stille.

En av dagene tar vi også en båttur i farvannet rundt Vardø. Her prøver vi å komme innpå de store flokkene av praktærfugl og stellerand. Men det blir også sjanser for å se en mengde annet fugleliv. (Værforbehold)

Også i 2018 kjører vi to workshops. Datoene er 22.-25. mars og 5.-8. april. Vi tar båt ut til Hornøya og bor på fyrstasjonen som blir vår base.

Vi ordner alt for deg; transport ut til øya, overnatting, alle måltider, bildevisninger, praktærfugl safari, kyndige ledere, trivelig selskap og nye venner. For ikke å nevne masse frisk luft. Den gode maten som alltid får lovord, blir levert av Varangerkokken http://www.varangerkokken.no

For de som ønsker det vil det også være mulig, iført tørrdrakt, å svømme sammen med lomvi, fotografere og filme fuglene under vann. Dette er ikke inkludert, og må bookes på forhånd.

Reise til Vardø må du ordne selv, men vi kan selvsagt være behjelpelig med tips.

Spørsmål og bindende påmelding til Bjarne: bjarne@riesto.no eller 97147664

 

Her er det først til mølla prinsippet som gjelder, så ikke vent for lenge. Da er det fullt.

 

 

Alle bildene ar fra vår workshop i 2017, unntatt nordlysbildet. slike bilder var det ikke værforhold til.

 

Workshop på Hornøya - en oppsummering

Årets to workshops på Hornøya er avsluttet, og tilbakemeldingene fra deltakerne er utelukkende positive. Det til tross for ganske så friskt vær mesteparten av tiden.

Vinden skapte visse begrensninger, og vi måtte avlyse praktærfuglsafarien med båt begge gangene. Men vind og uvær skaper også motiver, så akkurat det kan gå opp i opp. Den største ulempen med sterk vind er at det kan sitte mindre fugl i fjellet, men jeg tror ikke noen manglet motiver under noen av dagene.

Det å komme en tur ut til Hornøya er en opplevelse i seg selv, og når vi er der i tre netter får deltakerne tid til å gjøre seg kjent med øya. De lærer seg hvor fuglene sitter, hvor de beste motivene er morgen og kveld, og får fotografere under ulike lys- og værforhold.

Til tross for vinden, mesteparten av tiden ble tilbrakt ute med fotografering av fugl, landskap, bølger og vide horisonter, og for de fleste ble det en tidlig kveld etter god middag. Som vanlig var maten levert av Vardø- og Varangerkokken Tor-Emil utmerket.

På den reirplassen sitter lundene 

Da er det bare å vente på vårvinterens heftigste eventyr neste år. Ny workshop blir 22-25 mars 2018.

Lomvi kommer gjerne i flokk

Nyforelsket kanskje?

Jaktfalken kommer jevnlig på besøk

Lomvi

Stormdag

Toppskarven inn for landing