tirsdag 24. mars 2015

Det snør, det snør... og en liten formørkelse

Jeg kom på en sang jeg høre på barnetimen en gang for ganske mange år siden. Den sangen der Ole Brum synger "Det snør, det snør tiddelibom."
Ja, det er det det gjør - det snør altså. Eller sner som jeg ville si - og sier. Snør heter det bare på noen avsides dialekter et annet sted i landet.
Men altså, tilbake til saken. Det sner - eller snør. Ikke noe galt i det, tvert om.Sne er fint på vinteren. Da skal det glinse i hvite flater, barna skal hyle når de faller i bakken og får sne innunder kraven, og skisporene skal gå over ubrutte hvite flater mot et mål langt der borte hvor man spiser appelsiner og Kvikk lunsj.
Men nå skrev jeg meg helt bort. Egentlig skulle jeg skrive om at det var solformørkelse her om dagen. Men, hvorfor var det sånt oppstyr om den saken? Solformørkelse er vi godt vant med. Der er  jo det nesten hele tiden her nord. Jeg mener, når så vi sola sist? Jo, mulig det var en gang her for noen uker siden, men stort sett er jo sola formørket. Borte vekk altså. Vi vet den skal være der på himmelen men ingen ser den. Enten så sner det, eller så er det skyer, eller så er det både skyer og sne, eller frostrøyk om det for engangs skyld er klart og kaldt. Og da har jeg ikke engang snakket om mørketiden. Så hvorfor alt oppstyret bare for at sola blir borte? Det burde vært skriverier og Tv-sendinger og blogger og facebokkinger når vi ser sola.

Og her om dagen skulle altså sola bli borte. Skulle vi endelig få se den da - når den ble borte? Så vi den? Nei, jeg tror ikke det, eller kanskje. Noe var det i alle fall på himmelen når snebygene var litt mindre tett enn normalt. Men var det sola sola som var borte - som jeg altså så? Eller var det månen som jeg så, eller ikke så? Sne var det i alle fall.

 

 

 

 
 
Og ute skinner sola. Jeg tror jeg går ut jeg.

torsdag 5. mars 2015

Resultatet av ydmykhet

Vi, ja vi gutta i alle fall, er lært opp til å være store, sterke og modige. Ryggen skal være rak og blikket hevet. Ut mot nye horisonter, mot det ukjente for å erobre nye verdener. Sikkert vel og bra det, men av og til kan det også være greit å vise seg litt ydmyk, både overfor sine medmennesker, seg selv og naturen. Slå ned blikket, bøy hodet og se hva som er for dine føtter.

Ikke godt å vite hva du da vil se, men er du i fjæra kan det jo hende du får øye på diverse ting og tang. Spesielt det siste. Og tang er ikke å forakte for den som vil være litt nærmere seg selv og sine røtter. En gang steg jo våre fjerne forfedre opp fra havet og tangen, og tang ble i tidligere tider også brukt som for til dyrene når det var knappe tider. Tang kan visstnok også brukes til mat for slekten Homo sier de som har greie på sånt. Selv har jeg ikke prøvd det, men kanskje en gang...

Jeg skal ikke påstå at jeg tenkte på neste gourmetmåltid med tang som ingrediens da jeg slo ned blikket, men jeg oppdaget former og mønstre som virket spennende og som vekket min interesse. Tang er antakelig undervurdert.


 

 

 

torsdag 5. februar 2015

Vinter og sne

Vinteren kan være en prøvelse, en tid man bare må komme seg igjennom for at alt senere skal bli bedre. For noen er det kulda som føles ubehagelig. Ja, kulde uten klær er jo ubehagelig, men med klær er det ikke så ille. Noen synes snemåkingen er et slit. Og det er jo forståelig når du må måke vei til bilen for å komme deg på jobb om morran, og så må du måke den samme veien når du kommer hjem fra jobb igjen.

Vinteren er natur i dvale. En overgang fra sommer til sommer og et ledd i den evige syklus. Men vinteren er jo også vakker. Den er lys til tross for mye mørke og landskapet er kledt i hvitt som den mest uskyldige brud. Også kan jo sne, vind og kulda skape mange motiver da. Det er jo tross alt det viktigste med vinteren. Det er derfor den er der, ikke sant.



 

 
 
 


mandag 2. februar 2015

Nødløsning

For tiden er jeg litt oppgitt og frustrert. Grunnen til det er at min web-sider ligger nede, og Active.24 klarer tydeligvis ikke å gjøre noe med det. Serverfeil sier de og tror jeg skal være fornøyd med svaret. Men etter en uke burde de klare å restarte en server skulle man tro. Ja til og med bytte den ut burde være mulig. Og jeg som til og med hadde en ny versjon av web-sidene liggende klar med oppfrisket design og masse nye bilder. grmpf....!!!

Dessuten har nå også jeg opplevd å bli hacked. Mitt nettsted var fyllt med hundretuesner av  filer som forøkte å markedsføre et eller annet juggel. Bare fra en mappe slettet jeg over 75000 filer, og det var menge flere mapper med uhumskt innhold. Skulle tro at lille meg var for liten for hackere, men neida. Og når det problemet endelig var løst, så er altså serveren blitt utilgjengelig.

Vel,
for å bøte litt på situasjonen legger jeg ut noen nye bilder her på bloggen under temaet "hummer og kanari". Men merkelig nok er det verken noe kanari eller hummer å se på bildene. Ikke vet jeg hva kanari er heller, så da kan det jo være der likevel. Kanskje?


 

 

 

 

 

tirsdag 20. januar 2015

Men skogen var hvit

Siden jeg er nordfra så regnes jeg vel ikke blant de mest opplyste. I alle fall ikke på denne årstiden, og når man sammenligner med søringer selvfølgelig, men helt tapt bak en skuterslede er jeg nå likevel ikke. Til tross for at min hverdag er flate forblåste vidda, så har jeg hørt om Skogen.  Og så mye vet jeg at Skogen er grønn, mørk og farlig, og der finnes mange dyr, tusser og troll, - og hekser som står og rører i grytene sine mens de venter på at små barn skal komme for å gjøre seg fete.

Men skogen kan også være vanskelig å se har jeg hørt, selv når man står midt i den. Uansett så tok jeg meg nå en tur for å finne en skog. Etter å ha lett en stund fant jeg noen trær. Og der det er trær må vel være en skog tenkte jeg, og stoppet opp for å se meg rundt. Men der var det ikke noen skog. I alle fall så ikke skogen ut som den burde og skulle. Her var ikke mørkt, men lyst og hvitt. Og hvor var alle de farlige dyrene? Tussene så jeg heller ikke, men troll derimot så jeg mange av, så da var jeg i alle fall ikke helt ute på vidda. Tenkte nå jeg i min naivitet.

 
Problemet mitt var bare at skogen ikke var helt som jeg forventet, så jeg følte meg ikke helt sikker. Var det jeg eller skogen som hadde feil. Jeg har jo hørt at skogen helt kommer til å overta landet vårt. At det skal gro igjen, bli mørkt og tungt og trist. Skogen var jo så hvit at til og med pegida burde bli fornøyd. Men om dette er slik det skal bli, så ville jo ikke resultatet være så aller verst. Riktignok ikke det jeg er vant til, og så gammel som jeg er så er jeg vant til at alt skal være som jeg er vant til. Det skal ikke være noe forandring og annet tull. Forandring fører jo til noe annet, og det vil jeg ikke ha noe av. I alle fall ikke jeg som er nordfra.

Uansett, jeg likte det lyse og hvite jeg så rundt meg. Det var jo til å med plass til å sveive litt rundt med kamera for å ta noen bilder. Og da er jo jeg tilfreds. En enkel sjel man er.


Men så grønt som de skal ha det til var det nå ikke. Og heksene...?



mandag 15. desember 2014

Hornøya 2015 - Ny workshop

Om du har lyst til å få spesielle bilder av sjøfugl i vinterlige omgivelser så blir det nå en ny mulighet. For femte gang ønsker Knut-Sverre Horn og undertegnede velkommen til tre dager med fugler, frisk havluft, friskt vær, spennende opplevelser og hyggelig selskap på Norges østligste punkt. Hornøya. Denne øya ut mot Barentshavet må vel sies å være Norges beste sted for å fotografere sjøfugl.


Hornøya i Finnmark er nemlig verdensberømt for sitt yrende fugleliv. Noe av det som er spesielt her er de mange artene og store mengdene sjøfugl. Her har hekkebestandene holdt seg mer stabil enn på mange andre fuglefjell hvor fuglene virkelig sliter. Fuglene er også lette å komme innpå her. Dette gir selvsagt flotte fotomuligheter. Mange premierte bilder er nettopp herfra og til og tatt under vår workshop: http://knutsverrehorn.blogspot.no/2012/10/ny-1-plass-i-european-wildlife.html



De fleste som besøker Hornøya kommer hit på sommeren. Men når vi legger workshopen såpass tidlig så er det gjerne vinterlige forhold, og dermed også større sjanse for de litt mer spesielle bildene.



I løpet av workshopen som varer fra torsdag til søndag vil vi dele av våre erfaringer. Du vil få informasjon om fuglelivet på øya og tips om hvor og hvordan du bør gå frem for gode bilder. Og selvfølgelig litt om fugle- og landskapsfoto generelt, og tanker rundt det å skape gode bilder. Hvis du ønsker det gir vi selvfølgelig også veiledning og tips under fotograferingen om hvordan du får de beste fuglebildene. På kveldstid blir det bildevisninger og hyggelig prat. Da ser vi også på dagens fotografiske resultater og du kan få tilbakemeldinger både fra oss og de andre deltakerne om du ønsker. Eller du kan utnytte det sene kveldslyset om du ønsker det. På dagtid er vi ute og fotograferer. Aktiviteten avpasses etter været. Vi forventer både storm og stille.



Datoene i 2015 er 9-12 april. Vi tar båt ut til Hornøya og bor på fyrstasjonen som blir vår base, og som vi vil ha for oss selv. På denne tiden er det fremdeles litt skumring på natten, så blir det klarvær er det også mulighet for nordlysfoto.



Det blir også mulighet for båttur rundt Hornøya og i Bussesundet. Her prøver vi å komme innpå de store flokkene av praktærfugl og stellerand. Men det blir også sjanser for å se en mengde annet fugleliv. (Værforbehold)



Workshopen koster kun kr. 4950,-. Dette inkluderer båttur og transport ut til øya, bildevisninger, overnatting og mat. Reise til Vardø må du ordne selv, men vi kan selvsagt være behjelpelig med tips.
Bindende påmelding til Bjarne: bjarne@riesto.no eller 97147664
 
Her er det først til mølla prinsippet som gjelder, så ikke vent for lenge. Erfaringsmessig blir det fort fullt.
 
 

Her er noen flere linker med bilder fra workshopene:

torsdag 11. desember 2014

Stort og smått

Alt som er stort har engang vært lite, enten det nå gjelder flodhester, ølmager, egoer eller formuen til Bill Gates. Eller - tenk på det største som finnes - universet. En gang har også det vært lite. Ja faktisk så bitte bitte bitte lite at du ikke ville kunne se det. Om du fantes da, men det gjorde du jo ikke fordi du kunne ikke finnes før universet du lever i ble til. Dessuten er det så lenge siden at du ville være altfor gammel nå til å lese denne teksten. Om du nå fantes den gang, men det gjorde du altså ikke.


Liten elefant, og en som har vært liten elefant 

Vel, universet har vokst og mye annet også. Da universet var lite fantes heller ikke elefanter, i tillegg til deg og mye annet. Elefanter er jo ganske store, så de måtte nok vente til universet hadde vokst litt før de fikk plass. Selvtilliten til Petter Northug også, men den har viss krympet litt igjen. Sånn er det med utviklingen, alt har sin tid som det passer inn i. Eller ikke passer inn i, alt ettersom.


Noen små og noen større Impala

Det som er stort og skummet har ofte vært lite og søtt. Som hooligans - eller løver. En liten løveunge ser ganske fristende ut å ta opp i fanget, ikke sant? Men en stor, voksen løve? Får du den lyse ideen å gå ut av bilen for og gjøre det vil du sannsynligvis få deg en overraskelse du sent vil glemme. Eller du vil antakelig ikke kunne huske det i det hele tatt, for det lyset du engang så vil slukne ganske fort.

Løver i kveldssol - og tre ulike størrelser