fredag 8. mai 2015

Før - og telefoner - og kaffe

Det slo meg at jeg husker hvordan ting var før - altså før nå. Og da kom jeg også til den innsikten at for å huske hvordan ting var før så må man ha levd en stund. Man må rett og slett ha levd når det var før for å huske det. Da er det lett å føle seg gammel, uten å være det. Samtidig innser du jo at de som ikke har levd før sikkert synes du er gammel fordi du jo har gjort nettopp det.

Det er ikke så at alt var bedre før, men mye var annerledes. Som dette med telefoner for eksempel. En gang var det ikke alle som hadde telefon. For å ringe så måtte du gå til naboen og låne telefonen der, og da pratet dere litt, og du fikk du jo gjerne en kopp kaffe, og så pratet dere litt til om vær og vind, fiskeprisene, om naboen på andre siden og mye annet. Og da du gikk derfra syntes du det hadde vært hyggelig og at du hadde en trivelig nabo som lot deg få ringe, men nettopp å ringe hadde du jo glemt fordi dere var så opptatt av å prate. Så måtte du gå en ny tur til naboen for å ringe, om du nå husket det denne gangen og dere ikke pratet dere bort igjen. Men da hadde du kanskje glemt hvem du skulle ringe, og hvis ikke kunne det i alle fall vente til neste dag. For tid hadde vi jo nok av før.

Så etter å ha stått på venteliste i lang tid fikk alle telefon og vi sluttet å prate med naboen, fordi vi heller pratet med noen som var langt borte - i telefonen. Men vi så naboen av og til.

Nå når det er nå og ikke lenger før så ser vi ikke naboen fordi vi er så veldig opptatt med å se hva andre gjør. Folk vi ikke kjenner, men som vi likevel er nære og gode venner med. Og så er det så mange av dem. Det tar så mye tid at kaffe hos naboen har vi ikke tid til. Vi har knapt tid til det hos oss selv. Ja kaffe er jo noe man nå til dags drikker når man springer for å nå hva det nå er man skal nå, og ikke har tid til noe som helst.

Har vi glemt at kaffe er noe som skal nytes? For at kaffe skal smake bra må du ha god tid, og kaffen skal ikke drikkes av papp men av en ordentlig kopp uten lokk. For da kjenner du duften, og duften er magi. Like viktig som smaken er den, og halve gleden med å drikke kaffe. Og når du fører koppen til munnen skal du trekke den dampende aromaen inn gjennom nesen, lukke øynene og ta deg god tid mens du langsomt super inn den hete væsken som sprer sine smaksstoffer og fører deg til en annen tid og et annet sted. Kanskje helt dit kaffen gror.

Finnes det virkelig noen som synes det er godt med et pappkrus lunken kaffe mens de springer over gata?

Selv landskapet så annerledes ut før i tiden. Nå derimot. Nå ser det slik ut.



tirsdag 21. april 2015

Hornøya og verden - i svarthvitt

Noen ganger er det ikke så helt enkelt å får oversikt. Enten det nå gjelder utviklingen ute i verden, eller de nære ting. Det er så mye inntrykk, så mye som skjer og alt henger sammen på et innfløkt vis. Økonomien ute og her hjemme, forurensning, klima, krig, flyktningekatastrofer, bensinprisen og innholdet i fiskekakene på tallerkenen. Noen ganger blir det for mye. Rett og slett!

Da er det enklere å se verden i svart hvitt. Enten er det bra eller dårlig, rett eller galt. Ingen forstyrrende nyanser i det å ta stilling til samfunnet rundt oss. Da blir det også enklere å ta valg, enten det gjelder middagstallerkenen eller stilling til hvilket parti som skal få stemmen ved neste valg. Problemet er at når valget kun står mellom rett og galt så blir det som oftest galt. Uansett om det ser rett ut. Men enkelt er det. Og det er jo bra?

Derfor tenkte jeg at jeg skulle gjøre det litt enkelt for meg denne gangen. Også i naturen er det mye sammenheng som forstyrrer oversikten. Svart eller hvitt synes jeg høres greit ut, så da tenkte jeg at det måtte vel være en grei løsning for bildene. Men til min forskrekkelse så ser jeg jo at svarthvitt slett ikke er svart eller hvitt. Det er noen forstyrrende gråtoner der. Ja til og med noen andre toner som ikke er grå engang. Ja, ja, jeg får se om jeg kan gjøre enklere neste gang.

Krykkjeberget er verken svart eller hvitt...


men lomvien kan synes litt enklere sånn - inntil man tar en nærmere kikk.

Havelle mot lys himmel. Ikke så unyansert det heller,

men toppskarv burde være bankers. 

Ute i naturen er det alltid noe unaturlig som dukker opp. Helt naturlig.

tirsdag 14. april 2015

Workshop på Hornøya

Da er årets høydepunkt over for de bevingede vesener ute på Hornøya. De har nok en gang hatt besøk av en trivelig gjeng tobente som deltok på noe de kalte workshop. Fjærskapningene, både de som satt rundt i fjellveggen og de i lufta kunne nok en gang kjenne på hvordan det var å være målet for alles interesse. De var lett å se hvor de gjorde seg til for oss, forsøkte å ta seg best ut og innta de posisjoner som ville gi de beste bildene.


Men, det blir jo slitsomt selv for fugler å være midtpunktet hele tiden. Derfor var det en lettelse for dem når menneskene dro seg tilbake for å innta en velsmakende middag med dessert, og for å sitte ned etterpå å se bilder og prate om dagens begivenheter.
Nå er det jo så at ingen liker å være lenge borte fra rampelyset. Det er lett å føle seg glemt. Alle var derfor glade når de tobente på nytt kom ut om morgenen for å sette de nebbete i sentrum. Ja til og med lundene kom inn fra havet for å være med og sette seg på de beste plassene.
Alt i alt tror jeg alle var fornøyde og en suksess skal jo gjentas. Derfor blir det nok workshop neste år også.

Brusalke
En lite kjent art som kan sees på Hornøya 

 
Lunden er gjerne alles favoritt


 
På toppen av øya og verden
 

Godt når fotografene drar og vi får en pratestund for oss selv

tirsdag 31. mars 2015

Været til sjøs

Her om dagen hørte jeg på sjøväderet på radioen. Altså været til sjøs. På svensk. Ført var det observasjoner som "Landsort nordnordost 8" og "Svenska Högarna nordost 9" Deretter fikk jeg høre at det skulle dreie mot sydost. Hadde jeg noe nytte av det? Nei, jeg befant meg langt unna både Landsort og ölands norra udde,. Og dessuten var jeg ikke til sjøs engang, men med beina plantet godt på landjorda.
Hvorfor hørte jeg på det da? Fordi radioen sto på ganske enkelt. Og da slo det meg at før, en gang for lenge siden, så hørte vi på sendinger vi ikke var interessert i som fiskerimeldinger og dagens børsnoteringer. Vi leste aviser som ikke hadde noe interessant stoff, og vi så på kjedelige TV-sendinger. Det gjorde vi fordi vi ikke hadde noe annet å høre, lese eller se. Og hva gjorde det med oss? Vi fikk antakelig et bredere perspektiv på livet og verden. Ingen ungdom i dag har noensinne hørt om 4 hektoliter på stampen.
I dag hører og leser vi det som interesserer oss. På internett, Youtube Facebook og så videre, og så ser vi på masse tullete videoklipp fordi det kanskje kan være noe morsomt og vi kunne jo gå glipp at noe om vi ikke ser det. Men vi lærer ikke noe av det.

Jeg tror det er litt nyttig for almenndannelsen å høre og se noe helt annet enn det vi bryr oss om. Lurer på hvor mange hektoliter disse har fått på stampen?

 

 

 

tirsdag 24. mars 2015

Det snør, det snør... og en liten formørkelse

Jeg kom på en sang jeg høre på barnetimen en gang for ganske mange år siden. Den sangen der Ole Brum synger "Det snør, det snør tiddelibom."
Ja, det er det det gjør - det snør altså. Eller sner som jeg ville si - og sier. Snør heter det bare på noen avsides dialekter et annet sted i landet.
Men altså, tilbake til saken. Det sner - eller snør. Ikke noe galt i det, tvert om.Sne er fint på vinteren. Da skal det glinse i hvite flater, barna skal hyle når de faller i bakken og får sne innunder kraven, og skisporene skal gå over ubrutte hvite flater mot et mål langt der borte hvor man spiser appelsiner og Kvikk lunsj.
Men nå skrev jeg meg helt bort. Egentlig skulle jeg skrive om at det var solformørkelse her om dagen. Men, hvorfor var det sånt oppstyr om den saken? Solformørkelse er vi godt vant med. Der er  jo det nesten hele tiden her nord. Jeg mener, når så vi sola sist? Jo, mulig det var en gang her for noen uker siden, men stort sett er jo sola formørket. Borte vekk altså. Vi vet den skal være der på himmelen men ingen ser den. Enten så sner det, eller så er det skyer, eller så er det både skyer og sne, eller frostrøyk om det for engangs skyld er klart og kaldt. Og da har jeg ikke engang snakket om mørketiden. Så hvorfor alt oppstyret bare for at sola blir borte? Det burde vært skriverier og Tv-sendinger og blogger og facebokkinger når vi ser sola.

Og her om dagen skulle altså sola bli borte. Skulle vi endelig få se den da - når den ble borte? Så vi den? Nei, jeg tror ikke det, eller kanskje. Noe var det i alle fall på himmelen når snebygene var litt mindre tett enn normalt. Men var det sola sola som var borte - som jeg altså så? Eller var det månen som jeg så, eller ikke så? Sne var det i alle fall.

 

 

 

 
 
Og ute skinner sola. Jeg tror jeg går ut jeg.

torsdag 5. mars 2015

Resultatet av ydmykhet

Vi, ja vi gutta i alle fall, er lært opp til å være store, sterke og modige. Ryggen skal være rak og blikket hevet. Ut mot nye horisonter, mot det ukjente for å erobre nye verdener. Sikkert vel og bra det, men av og til kan det også være greit å vise seg litt ydmyk, både overfor sine medmennesker, seg selv og naturen. Slå ned blikket, bøy hodet og se hva som er for dine føtter.

Ikke godt å vite hva du da vil se, men er du i fjæra kan det jo hende du får øye på diverse ting og tang. Spesielt det siste. Og tang er ikke å forakte for den som vil være litt nærmere seg selv og sine røtter. En gang steg jo våre fjerne forfedre opp fra havet og tangen, og tang ble i tidligere tider også brukt som for til dyrene når det var knappe tider. Tang kan visstnok også brukes til mat for slekten Homo sier de som har greie på sånt. Selv har jeg ikke prøvd det, men kanskje en gang...

Jeg skal ikke påstå at jeg tenkte på neste gourmetmåltid med tang som ingrediens da jeg slo ned blikket, men jeg oppdaget former og mønstre som virket spennende og som vekket min interesse. Tang er antakelig undervurdert.


 

 

 

torsdag 5. februar 2015

Vinter og sne

Vinteren kan være en prøvelse, en tid man bare må komme seg igjennom for at alt senere skal bli bedre. For noen er det kulda som føles ubehagelig. Ja, kulde uten klær er jo ubehagelig, men med klær er det ikke så ille. Noen synes snemåkingen er et slit. Og det er jo forståelig når du må måke vei til bilen for å komme deg på jobb om morran, og så må du måke den samme veien når du kommer hjem fra jobb igjen.

Vinteren er natur i dvale. En overgang fra sommer til sommer og et ledd i den evige syklus. Men vinteren er jo også vakker. Den er lys til tross for mye mørke og landskapet er kledt i hvitt som den mest uskyldige brud. Også kan jo sne, vind og kulda skape mange motiver da. Det er jo tross alt det viktigste med vinteren. Det er derfor den er der, ikke sant.