tirsdag 14. april 2015

Workshop på Hornøya

Da er årets høydepunkt over for de bevingede vesener ute på Hornøya. De har nok en gang hatt besøk av en trivelig gjeng tobente som deltok på noe de kalte workshop. Fjærskapningene, både de som satt rundt i fjellveggen og de i lufta kunne nok en gang kjenne på hvordan det var å være målet for alles interesse. De var lett å se hvor de gjorde seg til for oss, forsøkte å ta seg best ut og innta de posisjoner som ville gi de beste bildene.


Men, det blir jo slitsomt selv for fugler å være midtpunktet hele tiden. Derfor var det en lettelse for dem når menneskene dro seg tilbake for å innta en velsmakende middag med dessert, og for å sitte ned etterpå å se bilder og prate om dagens begivenheter.
Nå er det jo så at ingen liker å være lenge borte fra rampelyset. Det er lett å føle seg glemt. Alle var derfor glade når de tobente på nytt kom ut om morgenen for å sette de nebbete i sentrum. Ja til og med lundene kom inn fra havet for å være med og sette seg på de beste plassene.
Alt i alt tror jeg alle var fornøyde og en suksess skal jo gjentas. Derfor blir det nok workshop neste år også.

Brusalke
En lite kjent art som kan sees på Hornøya 

 
Lunden er gjerne alles favoritt


 
På toppen av øya og verden
 

Godt når fotografene drar og vi får en pratestund for oss selv

tirsdag 31. mars 2015

Været til sjøs

Her om dagen hørte jeg på sjøväderet på radioen. Altså været til sjøs. På svensk. Ført var det observasjoner som "Landsort nordnordost 8" og "Svenska Högarna nordost 9" Deretter fikk jeg høre at det skulle dreie mot sydost. Hadde jeg noe nytte av det? Nei, jeg befant meg langt unna både Landsort og ölands norra udde,. Og dessuten var jeg ikke til sjøs engang, men med beina plantet godt på landjorda.
Hvorfor hørte jeg på det da? Fordi radioen sto på ganske enkelt. Og da slo det meg at før, en gang for lenge siden, så hørte vi på sendinger vi ikke var interessert i som fiskerimeldinger og dagens børsnoteringer. Vi leste aviser som ikke hadde noe interessant stoff, og vi så på kjedelige TV-sendinger. Det gjorde vi fordi vi ikke hadde noe annet å høre, lese eller se. Og hva gjorde det med oss? Vi fikk antakelig et bredere perspektiv på livet og verden. Ingen ungdom i dag har noensinne hørt om 4 hektoliter på stampen.
I dag hører og leser vi det som interesserer oss. På internett, Youtube Facebook og så videre, og så ser vi på masse tullete videoklipp fordi det kanskje kan være noe morsomt og vi kunne jo gå glipp at noe om vi ikke ser det. Men vi lærer ikke noe av det.

Jeg tror det er litt nyttig for almenndannelsen å høre og se noe helt annet enn det vi bryr oss om. Lurer på hvor mange hektoliter disse har fått på stampen?

 

 

 

tirsdag 24. mars 2015

Det snør, det snør... og en liten formørkelse

Jeg kom på en sang jeg høre på barnetimen en gang for ganske mange år siden. Den sangen der Ole Brum synger "Det snør, det snør tiddelibom."
Ja, det er det det gjør - det snør altså. Eller sner som jeg ville si - og sier. Snør heter det bare på noen avsides dialekter et annet sted i landet.
Men altså, tilbake til saken. Det sner - eller snør. Ikke noe galt i det, tvert om.Sne er fint på vinteren. Da skal det glinse i hvite flater, barna skal hyle når de faller i bakken og får sne innunder kraven, og skisporene skal gå over ubrutte hvite flater mot et mål langt der borte hvor man spiser appelsiner og Kvikk lunsj.
Men nå skrev jeg meg helt bort. Egentlig skulle jeg skrive om at det var solformørkelse her om dagen. Men, hvorfor var det sånt oppstyr om den saken? Solformørkelse er vi godt vant med. Der er  jo det nesten hele tiden her nord. Jeg mener, når så vi sola sist? Jo, mulig det var en gang her for noen uker siden, men stort sett er jo sola formørket. Borte vekk altså. Vi vet den skal være der på himmelen men ingen ser den. Enten så sner det, eller så er det skyer, eller så er det både skyer og sne, eller frostrøyk om det for engangs skyld er klart og kaldt. Og da har jeg ikke engang snakket om mørketiden. Så hvorfor alt oppstyret bare for at sola blir borte? Det burde vært skriverier og Tv-sendinger og blogger og facebokkinger når vi ser sola.

Og her om dagen skulle altså sola bli borte. Skulle vi endelig få se den da - når den ble borte? Så vi den? Nei, jeg tror ikke det, eller kanskje. Noe var det i alle fall på himmelen når snebygene var litt mindre tett enn normalt. Men var det sola sola som var borte - som jeg altså så? Eller var det månen som jeg så, eller ikke så? Sne var det i alle fall.

 

 

 

 
 
Og ute skinner sola. Jeg tror jeg går ut jeg.

torsdag 5. mars 2015

Resultatet av ydmykhet

Vi, ja vi gutta i alle fall, er lært opp til å være store, sterke og modige. Ryggen skal være rak og blikket hevet. Ut mot nye horisonter, mot det ukjente for å erobre nye verdener. Sikkert vel og bra det, men av og til kan det også være greit å vise seg litt ydmyk, både overfor sine medmennesker, seg selv og naturen. Slå ned blikket, bøy hodet og se hva som er for dine føtter.

Ikke godt å vite hva du da vil se, men er du i fjæra kan det jo hende du får øye på diverse ting og tang. Spesielt det siste. Og tang er ikke å forakte for den som vil være litt nærmere seg selv og sine røtter. En gang steg jo våre fjerne forfedre opp fra havet og tangen, og tang ble i tidligere tider også brukt som for til dyrene når det var knappe tider. Tang kan visstnok også brukes til mat for slekten Homo sier de som har greie på sånt. Selv har jeg ikke prøvd det, men kanskje en gang...

Jeg skal ikke påstå at jeg tenkte på neste gourmetmåltid med tang som ingrediens da jeg slo ned blikket, men jeg oppdaget former og mønstre som virket spennende og som vekket min interesse. Tang er antakelig undervurdert.


 

 

 

torsdag 5. februar 2015

Vinter og sne

Vinteren kan være en prøvelse, en tid man bare må komme seg igjennom for at alt senere skal bli bedre. For noen er det kulda som føles ubehagelig. Ja, kulde uten klær er jo ubehagelig, men med klær er det ikke så ille. Noen synes snemåkingen er et slit. Og det er jo forståelig når du må måke vei til bilen for å komme deg på jobb om morran, og så må du måke den samme veien når du kommer hjem fra jobb igjen.

Vinteren er natur i dvale. En overgang fra sommer til sommer og et ledd i den evige syklus. Men vinteren er jo også vakker. Den er lys til tross for mye mørke og landskapet er kledt i hvitt som den mest uskyldige brud. Også kan jo sne, vind og kulda skape mange motiver da. Det er jo tross alt det viktigste med vinteren. Det er derfor den er der, ikke sant.



 

 
 
 


mandag 2. februar 2015

Nødløsning

For tiden er jeg litt oppgitt og frustrert. Grunnen til det er at min web-sider ligger nede, og Active.24 klarer tydeligvis ikke å gjøre noe med det. Serverfeil sier de og tror jeg skal være fornøyd med svaret. Men etter en uke burde de klare å restarte en server skulle man tro. Ja til og med bytte den ut burde være mulig. Og jeg som til og med hadde en ny versjon av web-sidene liggende klar med oppfrisket design og masse nye bilder. grmpf....!!!

Dessuten har nå også jeg opplevd å bli hacked. Mitt nettsted var fyllt med hundretuesner av  filer som forøkte å markedsføre et eller annet juggel. Bare fra en mappe slettet jeg over 75000 filer, og det var menge flere mapper med uhumskt innhold. Skulle tro at lille meg var for liten for hackere, men neida. Og når det problemet endelig var løst, så er altså serveren blitt utilgjengelig.

Vel,
for å bøte litt på situasjonen legger jeg ut noen nye bilder her på bloggen under temaet "hummer og kanari". Men merkelig nok er det verken noe kanari eller hummer å se på bildene. Ikke vet jeg hva kanari er heller, så da kan det jo være der likevel. Kanskje?


 

 

 

 

 

tirsdag 20. januar 2015

Men skogen var hvit

Siden jeg er nordfra så regnes jeg vel ikke blant de mest opplyste. I alle fall ikke på denne årstiden, og når man sammenligner med søringer selvfølgelig, men helt tapt bak en skuterslede er jeg nå likevel ikke. Til tross for at min hverdag er flate forblåste vidda, så har jeg hørt om Skogen.  Og så mye vet jeg at Skogen er grønn, mørk og farlig, og der finnes mange dyr, tusser og troll, - og hekser som står og rører i grytene sine mens de venter på at små barn skal komme for å gjøre seg fete.

Men skogen kan også være vanskelig å se har jeg hørt, selv når man står midt i den. Uansett så tok jeg meg nå en tur for å finne en skog. Etter å ha lett en stund fant jeg noen trær. Og der det er trær må vel være en skog tenkte jeg, og stoppet opp for å se meg rundt. Men der var det ikke noen skog. I alle fall så ikke skogen ut som den burde og skulle. Her var ikke mørkt, men lyst og hvitt. Og hvor var alle de farlige dyrene? Tussene så jeg heller ikke, men troll derimot så jeg mange av, så da var jeg i alle fall ikke helt ute på vidda. Tenkte nå jeg i min naivitet.

 
Problemet mitt var bare at skogen ikke var helt som jeg forventet, så jeg følte meg ikke helt sikker. Var det jeg eller skogen som hadde feil. Jeg har jo hørt at skogen helt kommer til å overta landet vårt. At det skal gro igjen, bli mørkt og tungt og trist. Skogen var jo så hvit at til og med pegida burde bli fornøyd. Men om dette er slik det skal bli, så ville jo ikke resultatet være så aller verst. Riktignok ikke det jeg er vant til, og så gammel som jeg er så er jeg vant til at alt skal være som jeg er vant til. Det skal ikke være noe forandring og annet tull. Forandring fører jo til noe annet, og det vil jeg ikke ha noe av. I alle fall ikke jeg som er nordfra.

Uansett, jeg likte det lyse og hvite jeg så rundt meg. Det var jo til å med plass til å sveive litt rundt med kamera for å ta noen bilder. Og da er jo jeg tilfreds. En enkel sjel man er.


Men så grønt som de skal ha det til var det nå ikke. Og heksene...?