fredag 24. oktober 2014

Det var visst sommer

Jeg minnes at det ble vår, jeg tror det ble sommer. Det må i så fall være lenge siden. Hvor ble de av, årstidene? Eller, kan det likevel være sånn at årstidene var der, når de skulle. Eventuelt samtidig med at jeg også var der. Jo kanskje det. Hvis jeg konsentrerer meg og tenker litt på saken tror jeg nok at det har vært en sommer i år også.

Men det er liksom noe som ikke stemmer. Jeg fikk jo ikke vært på alle de turene jeg skulle vært. Det var så mye jeg skulle gjøre, skulle ordne. Mye gjenstår. Har sommeren vært kortere i år? Går tiden fortere. Eller går jeg langsommere? Så mange spørsmål, men ingen svar.

Tar jeg en titt på bildene fra noen måneder tilbake så er det lett å tenke at jo sommer har det vært. Der er noen bilder med blomster. De vokser ikke om vinteren, gjør de vel?


 

torsdag 12. juni 2014

Frustrasjon

Det er vår i luften, straks sommer. Sola varmer, humlene summer, kråkene krakser og blomstene - ja de blomstrer. Slikt må da fotograferes. En vakker blomst som strekker seg mot vårsola.

Med godt mot går jeg i gang. Første post er å finne en blomst, så fisker jeg kamera frem og setter på makroen. Men hva skjer? Ingen bilder blir skarpe? Etter lang og intens tankevirksomhet hvor mange faktorer dras inn og deretter utesluttes står jeg igjen med vinden som en mulig forklaring. Ja ikke bare mulig forklaring, det viser seg at vinden faktisk får blomstene til å bevege seg. De vil rett og slett ikke stå stille. Jeg forsøker fra alle vinkler, men dette problemet lar seg ikke løse, Skuffet går jeg hjem i vårdagen med bare uskarpe bilder.

Sånn er det å bo på en vindpinet flekk på kloden. Kanskje på tide å flytte til et sted vinden aldri blåser?








torsdag 5. juni 2014

UFO og IFO

Det er mangt som flyr rundt i lufta for tiden. Mye er det vanlige som flyr rundt hele året, som plast, papir og løse rykter, men også en del objekter som tydeligvis er sesongbetont. Noen er identifisert, men andre står fortsatt som uidentifiserte flygende objekter.
Her følger et ørlite knippe av de førstnevnte. Noen flyr, andre kan fly og noen må lære å fly.

 

 

 

 

 

tirsdag 20. mai 2014

Vårflom

Alt begynner i det små, også en flom. Skjønt det kan ligge noe å lure under overflaten, noe som har lagt lenge og ventet. Noe som bare en dag må komme frem - og brøyte seg vei. Og det kan ikke stoppes. Muligens omdirigeres og avledes, men ikke stoppes. Da blir det bare værre når det en gang bryter seg løs.

Du hører den på lang avstand. Som et sus, som en vind et sted langt borte fra. Det suser med en merkelig gnissing når millioner av snekorn blandes med vann, gnir seg mot hverandre i det de sttes i bevegelse  og renner avgårde. Lyden blir bare sterkere, den kommer nærmere. Og så er den der, flommen. Den leter seg forsiktig vei, tar en pause, venter på mer som kommer bakfra og så fortsetter den. Videre nedover, stadig heftigere, blir til en elv, et sus, et drønn før den når havet et sted langt borte.

Men her begynner altså flommen - og våren:









tirsdag 29. april 2014

White out

Det finnes dager da jeg ikke vet opp, ned, frem, tilbake eller noen annen vei for den saks skyld. Og da snakker jeg ikke om tidlig morgen etter en litt fuktig natt.
Eller, det er jo det jeg egentlig gjør. Men ikke en sånn fuktig natt. Morgen, middag, kveld utgjør ingen forskjell. Ikke noe annet å se en hvitt. Hvitt så langt øyet kan se, og det er ikke langt. Noe sånt som tredve meter kanskje. Når landskapet er dekket av meterdyp sne, så flatt som en pannekake i kilometers omkrets, tåka har limt seg til underlaget og sludd langsomt dekker over alt og alle, hva gjør du da? Det enkleste selvfølgelig - å bli ved teltet. Det er ikke noen vits å gå noe sted, for det er ingenting å se. Hvis du da ikke vil se noe annet som er helt hvitt og konturløst og som du egentlig ikke ser selv om du står helt inntil.
Og hva gjør man i teltet en hel dag? Sover, eter, slumrer litt, en tur ut i et nødvendig ærend, prater med turkompisen om det samme som dere pratet om for en time siden - og for to timer siden. Og sånn går nu dagan. Og om et par dager er det mai du skjønne milde.

Morgen. Knut-Sverre lager frokost og horisonten er i ferd med å ta kveld.

Middag.

Noe må man jo finne på i løpet av dagen.

Kveld.

tirsdag 15. april 2014

Rapport fra Hornøya 2014

Nok en gang litt om årets workshop på Hornøya:
I gårsdagens innlegg fokuserte jeg på vinden, men det var ikke bare vindfulle stunder på der ute i år. Ja, noen ganger var det helt all right. Ja og ikke bare noen ganger, men de fleste ganger. De fleste ganger var det faktisk helt all right. Om man ikke hater måker da. Men da er det jo kanskje andre fugler det går an å like. Hva med å like en fiskeluktende, transtinkende alke?

Stellerand-flokken tar til vingene

Fuglene var på plass der de skulle, i stort antall. Flygende, sittende, kaklende, slåssende, ventende, vaggende, parrende og alle slags ende de nå måtte være opptatt av. På båtturen fikk vi oppleve flokker med tusenvis av ærfugl, praktærfugl, havelle og en rekordstor flokk med stellerender. I alle fall rekord for meg.

Lunden tar seg en pust i bakken

Og også innendørs ble det vellykket. Som vanlig var maten vi fikk fra Vardø hotell særdeles velsmakende og mettende. En stor takk til kokken Tor-Emil som kan notere en ny suksess.


Et rekkverk, ganske enkelt

Og etter en hel dag ute, mettende middag, billedvisning og en hyggelig prat tror jeg ingen hadde problemer med å vente for lenge på nattesøvnen.

Skyggefugl (ganske sjelden art)

Og vi var alle enige om at det hadde vært en hyggelig tur.

Lomviblikk

Når jeg nå tenker meg om vad det ikke alt jeg var helt fornøyd med. Den skarven som satt på klippen over meg behøvde ikke å gjøre det den gjorde akkurat da den gjorde det. Og den illeluktende guanogørra som landet på kraven min behøvde ikke å renne innunder jakka og ned i nakken på meg. Men bortsett fra det så.

Råslagning

Etter uværet

Krykkjeflukt

Da er det bare å forberede seg på ny workshop neste år.

mandag 14. april 2014

Stormfullt på Hornøya

Årets workshop på Hornøya ble avviklet 3-6 april. Som vanlig var deltakerne usedvanlig entusiastiske og det ble mange bilder. Og som vanlig var det mest fuglebilder det gikk i. Dog la vinden en demper på aktiviteten lørdag. Hornøya har ikke vindmåler, men Vardø lufthavn målte sterk storm, og i følge meteoroligiske er det ikke usannsynlig at det blåste orkan ute på øya.
Likevel måtte vi jo ut. Vi var jo der for å fotografere.

Arild Hareide og Trond Østvang nede ved havet mens det blåste som værst på formiddagen. Vi gikk ned på lesiden. Andre siden var rett og slett for farlig. På vei opp igjen var det totalt umulig å holde seg på beina. Vi måtte krype det siste stykket, og selv det var med store vansker.



Lars Andreas Dybvik og Trond Østvang.
På lesiden av øya etter at været hadde roet seg noe. Likevel behov for hyppig trøking av utstyr.

John Langeland og Jonny Langmyren.
Her var det ikke annet valg enn å legge seg ned om det skulle bli noen bilder.


Lars Andreas Dybvik var klartenkt nok til å ta opp en liten videosnutt: http://www.nrk.no/nordnytt/her-ma-de-krype-for-a-fotografere-1.11654110