Bilder fra workshop i Kvikkjokk

I månedskiftet februar/mars holdt jeg en fotoworkshop i Kvikkjokk.

Kvikkjokk ligger inn mot fjellene i nord-Sverige, og har Skandinavias største villmarksområde tett innpå. En fantastisk og variert natur med elvedaler, fjell og rett ved nasjonalparkene Padjelanta og Sarek. Et utmerket sted for landskaps og faunafotografering.

Neste workshop blir i September. Da er det høstfarger, og lett å ta seg rundt til de fine motivene. Vi vil ferdes til vanns på elva og i det store deltaområdet. Fremdeles vil det være fugl igjen her som venter på høsttrekket. Opp i høyden må vi også for å nyte utsikten og fargespillet. Motivene står bokstavelig talt i kø på den årstiden.

Men fortsatt var det altså vinter:

Kamajokk

Selv om man forbereder seg, er det vanskelig å gjøre noe med været. De dagene workshopen varte var ikke velsignet med det beste himmelen hadde å by på, men ut for å fotografere måtte vi jo likevel. Å komme seg ut i naturen for å fotografere og la seg inspirere er jo noe av poenget med å være på en sånn plass. Heldigvis tok deltakerne det sporty og lot seg ikke stoppe selv om sneen lavet ned.

Hvit skog

Nordlysfotografering utenfor Kvikkjokk Fjellstation.

Heldigvis ble det en kveld med klarvær.

Nammasj

Workshopen ble holdt på Kvikkjokk Fjellstation som vi hadde som base. Der var det god frokost, vi fikk en solid lunsjpakke, og middagene var i gourmet klassen. Her var det fort gjort å legge på seg et par kilo. Fototur på dagene bidro til at kaloriene heldigvis fikk litt fart på seg.

Forrett

Hovedrett

Dessert

Frost i svart og hvitt

Noen ganger forsvinner fargene. Hvor de blir av vet ikke jeg, men det behøver ikke å bli så ille likevel.

Fjæreplytt med snue

I disse influensa tider.

Kulde

Vinter...

Kalde dager

Som Arvid Hansen sa det:

Det bæres i bleike daga
ei bønn mot dein kalde sno...

Nordlys - og en liten presisering

De senere dager har det vært uvanlig mye omtale av nordlys og solstorm. Media har tydeligvis blitt mer og mer opptatt av dette de senere årene, akkurat som at de også er mere opptatt av vanlige stormer og vilt vær. For 10-15 år siden ville en solaktivitet som vi har hatt de siste dagene kanskje blitt en liten notis. Nå har det blitt slått stort opp, som en sensasjon nærmest. Årsaken er vel rett og slett at folk har blitt mer oppmerksom på nordlyset, og at det også har blitt populært å fotografere. Moderne kameraer har gjort det så enkelt at de fleste nå kan få til et ok nordlysbilde.

Nordlyset var fint det, jeg klager ikke, men jeg har nok opplevd det mer aktivt og mer fargerikt tidligere. Media måtte vel likevel i ettertid fortelle hvor fantastisk og uvanlig det var for å forsvare forhåndsomtalen. Her må jeg ta et lite forbehold; det var overskyet i Vadsøområdet flere av de "fantastiske" kveldene, men det som visstnok var den beste kvelden hadde vi likevel relativt klart vær.

Jeg ble jo også kontaktet for å uttale meg om nordlyset, og det var jo hyggelig. Det ble både radiointervju og en skriftlig sak som flere har sitert. Men her må jeg komme med en liten presisering for de som har lest sakene: Slik det er fremstilt så kan det se ut som jeg har uttalt at jeg stort sett bruker så lav iso som kameraet muliggjør. Det er ikke tilfellet. Jeg varierer, men når forholdene ligger til rette for det liker jeg lav iso for å få frem bevegelsen, dynamikken og mystikken i nordlyset. Det er ikke alltid at jeg helt ser poenget med noen frosne lysstriper på himmelen som enkelte sier at man MÅ få frem.

Alle bilder her er fra 24 januar. Det var kaldt og blåste friskt. Faktisk var det til tider en utfordring å få le nok slik at kameraet ikke ristet for mye i vinden. Men bilder ble de nå likevel.

Og en fin kveld var det nå tross alt.

Nordlys og bannskap

Mange har opp gjennom århundrene forsøkt å forklare nordlyset. Moderne vitenskap mener at de sitter med svaret når de snakker om magnetfelt og solaktivitet. De har like mye feil som alle andre.
Vi har vel alle hørt uttrykket "å banne så det lyser om en", og det er et faktum at jo lenger nord vi kommer jo mer bannskap. Nordlendingens kjeftbruk er ikke en myte.
- Ja behøv æ å si mer?

Vel for de søringer som har litt tungt for det kan jeg utdype litt: Nordlendingene bor i nord, og jo lenger nord vi kommer jo mer nordlys. Sammenhengen er da åpenbar for enhver. Nordlendingene har lyse hoder, de banner og sverger så mye i mørketida at det lille lyset rundt hver og en sper seg og smelter sammen med naboens. Når alle banner samtidig, som vi gjerne gjør i kalde frostklare vinternetter, dannes da en lysbue over himmelen. Det er det vi kaller nordlys. Noen kvelder er vi i godlune, andre kvelder banner vi så - ja så vi virkelig blir rødglødende. Derfor varierer også nordlyset i farge og styrke. Tidspunktet når nordlyset opptrer er heller ingen tilfeldighet. Det viser seg ofte på kvelden, samtidig som NRK viser sin "kveldsunderholdning". Behøver vi egentlig noen annen grunn til å banne?

Ja dette er den rene og skjære sannhet. Fakta morgana!

Og så et nyttig lite tips for nordlysfotografering til slutt: Står du og venter på nordlyset og ingenting hender, er det bare å lire av deg noen saftige gloser, så begynner helt sikkert ting å skje. Og da nytter det ikke med et forsiktig "Fy søren!".
Nei, prøv med: Å du steike ramsalte gorrhysa av et auarshau korr lei æ e av å frys. Vil du på momangen snask dæ til å vis det dær oppskrytte grønnjævlige lysjovvet før æ kraume mæ til å ta det dær nerima kamerahælvete å peise det ne i svartmørke fjærsteinan så de dær slogtjyvan av nån skettmåsa kan et dèt å æ slæpp å hør på den dær infernalistiske soprangnellinga fra de dær bleiknæbbate transtinkandes fjærkrækan.

Viser ikke nordlyset seg da, så...