mandag 15. desember 2014

Hornøya 2015 - Ny workshop

Om du har lyst til å få spesielle bilder av sjøfugl i vinterlige omgivelser så blir det nå en ny mulighet. For femte gang ønsker Knut-Sverre Horn og undertegnede velkommen til tre dager med fugler, frisk havluft, friskt vær, spennende opplevelser og hyggelig selskap på Norges østligste punkt. Hornøya. Denne øya ut mot Barentshavet må vel sies å være Norges beste sted for å fotografere sjøfugl.


Hornøya i Finnmark er nemlig verdensberømt for sitt yrende fugleliv. Noe av det som er spesielt her er de mange artene og store mengdene sjøfugl. Her har hekkebestandene holdt seg mer stabil enn på mange andre fuglefjell hvor fuglene virkelig sliter. Fuglene er også lette å komme innpå her. Dette gir selvsagt flotte fotomuligheter. Mange premierte bilder er nettopp herfra og til og tatt under vår workshop: http://knutsverrehorn.blogspot.no/2012/10/ny-1-plass-i-european-wildlife.html



De fleste som besøker Hornøya kommer hit på sommeren. Men når vi legger workshopen såpass tidlig så er det gjerne vinterlige forhold, og dermed også større sjanse for de litt mer spesielle bildene.



I løpet av workshopen som varer fra torsdag til søndag vil vi dele av våre erfaringer. Du vil få informasjon om fuglelivet på øya og tips om hvor og hvordan du bør gå frem for gode bilder. Og selvfølgelig litt om fugle- og landskapsfoto generelt, og tanker rundt det å skape gode bilder. Hvis du ønsker det gir vi selvfølgelig også veiledning og tips under fotograferingen om hvordan du får de beste fuglebildene. På kveldstid blir det bildevisninger og hyggelig prat. Da ser vi også på dagens fotografiske resultater og du kan få tilbakemeldinger både fra oss og de andre deltakerne om du ønsker. Eller du kan utnytte det sene kveldslyset om du ønsker det. På dagtid er vi ute og fotograferer. Aktiviteten avpasses etter været. Vi forventer både storm og stille.



Datoene i 2015 er 9-12 april. Vi tar båt ut til Hornøya og bor på fyrstasjonen som blir vår base, og som vi vil ha for oss selv. På denne tiden er det fremdeles litt skumring på natten, så blir det klarvær er det også mulighet for nordlysfoto.



Det blir også mulighet for båttur rundt Hornøya og i Bussesundet. Her prøver vi å komme innpå de store flokkene av praktærfugl og stellerand. Men det blir også sjanser for å se en mengde annet fugleliv. (Værforbehold)



Workshopen koster kun kr. 4950,-. Dette inkluderer båttur og transport ut til øya, bildevisninger, overnatting og mat. Reise til Vardø må du ordne selv, men vi kan selvsagt være behjelpelig med tips.
Bindende påmelding til Bjarne: bjarne@riesto.no eller 97147664
 
Her er det først til mølla prinsippet som gjelder, så ikke vent for lenge. Erfaringsmessig blir det fort fullt.
 
 

Her er noen flere linker med bilder fra workshopene:

torsdag 11. desember 2014

Stort og smått

Alt som er stort har engang vært lite, enten det nå gjelder flodhester, ølmager, egoer eller formuen til Bill Gates. Eller - tenk på det største som finnes - universet. En gang har også det vært lite. Ja faktisk så bitte bitte bitte lite at du ikke ville kunne se det. Om du fantes da, men det gjorde du jo ikke fordi du kunne ikke finnes før universet du lever i ble til. Dessuten er det så lenge siden at du ville være altfor gammel nå til å lese denne teksten. Om du nå fantes den gang, men det gjorde du altså ikke.


Liten elefant, og en som har vært liten elefant 

Vel, universet har vokst og mye annet også. Da universet var lite fantes heller ikke elefanter, i tillegg til deg og mye annet. Elefanter er jo ganske store, så de måtte nok vente til universet hadde vokst litt før de fikk plass. Selvtilliten til Petter Northug også, men den har viss krympet litt igjen. Sånn er det med utviklingen, alt har sin tid som det passer inn i. Eller ikke passer inn i, alt ettersom.


Noen små og noen større Impala

Det som er stort og skummet har ofte vært lite og søtt. Som hooligans - eller løver. En liten løveunge ser ganske fristende ut å ta opp i fanget, ikke sant? Men en stor, voksen løve? Får du den lyse ideen å gå ut av bilen for og gjøre det vil du sannsynligvis få deg en overraskelse du sent vil glemme. Eller du vil antakelig ikke kunne huske det i det hele tatt, for det lyset du engang så vil slukne ganske fort.

Løver i kveldssol - og tre ulike størrelser

fredag 5. desember 2014

I Utlandet

Det mest spesielle med å reise til Utlandet er at det ikke er som hjemme. Dessuten er det stort, Utlandet altså. Mye større enn hjemme, og mye mer annerledes enn hjemme. Jeg vet nemlig litt om det å reise til Utlandet. Jeg har vært der.

 

Dyr med brunt øye, og snabel, og store tenner.

Mye kan nok sies om Utlandet, men altså som hjemme er det i alle fall ikke.  Utlandet kan være mye farligere enn det å være hjemme. Fremmede mennesker overalt. Det verste med fremmede mennesker er jo at du ikke kjenner dem. Hvem vet hva de kan finne på?  Og merkelige dyr er det uansett hvor du ser. Og som om ikke det er nok så er det mye varmere i Utlandet. Det går til og med an å kjenne varmen fra sola der, og så står den rett opp. Midt på himmelen - og da overdriver jeg ikke. Ja sol ja, det finnes jo ikke her hjemme nå, så bare det gjør jo Utlandet veldig annerledes og eksotisk. Og sikkert farlig. For at sola er skadelig det har vi jo alle hørt.


Dyr med lang hals

Ja dyrene i Utlandet du, det er rare greier. Noen er lange og tynne mens noen er korte og tykke. Så finnes de de som er store og tykke, og de som ganske enkelt bare er små. Ja og det finnes dyr med lang hals og dyr med skarpe tenner. De er sikkert farlige alle sammen. I alle fall ser de farlige ut. Og om de ikke ser farlige ut så kan de sikkert være skumle likevel. Kanskje det egentlig er best å holde seg hjemme hvor vi ikke liker dyr med skarpe tenner ute i naturen. Her er det trygt og godt.


Dyr med store tenner
 
Tankefullt dyr (- med fiskestang?)


Dette dyret er sikkert ikke farlig.
Det ligger jo bare der og bader og gjør ingenting annet.

 

fredag 24. oktober 2014

Det var visst sommer

Jeg minnes at det ble vår, jeg tror det ble sommer. Det må i så fall være lenge siden. Hvor ble de av, årstidene? Eller, kan det likevel være sånn at årstidene var der, når de skulle. Eventuelt samtidig med at jeg også var der. Jo kanskje det. Hvis jeg konsentrerer meg og tenker litt på saken tror jeg nok at det har vært en sommer i år også.

Men det er liksom noe som ikke stemmer. Jeg fikk jo ikke vært på alle de turene jeg skulle vært. Det var så mye jeg skulle gjøre, skulle ordne. Mye gjenstår. Har sommeren vært kortere i år? Går tiden fortere. Eller går jeg langsommere? Så mange spørsmål, men ingen svar.

Tar jeg en titt på bildene fra noen måneder tilbake så er det lett å tenke at jo sommer har det vært. Der er noen bilder med blomster. De vokser ikke om vinteren, gjør de vel?


 

torsdag 12. juni 2014

Frustrasjon

Det er vår i luften, straks sommer. Sola varmer, humlene summer, kråkene krakser og blomstene - ja de blomstrer. Slikt må da fotograferes. En vakker blomst som strekker seg mot vårsola.

Med godt mot går jeg i gang. Første post er å finne en blomst, så fisker jeg kamera frem og setter på makroen. Men hva skjer? Ingen bilder blir skarpe? Etter lang og intens tankevirksomhet hvor mange faktorer dras inn og deretter utesluttes står jeg igjen med vinden som en mulig forklaring. Ja ikke bare mulig forklaring, det viser seg at vinden faktisk får blomstene til å bevege seg. De vil rett og slett ikke stå stille. Jeg forsøker fra alle vinkler, men dette problemet lar seg ikke løse, Skuffet går jeg hjem i vårdagen med bare uskarpe bilder.

Sånn er det å bo på en vindpinet flekk på kloden. Kanskje på tide å flytte til et sted vinden aldri blåser?








torsdag 5. juni 2014

UFO og IFO

Det er mangt som flyr rundt i lufta for tiden. Mye er det vanlige som flyr rundt hele året, som plast, papir og løse rykter, men også en del objekter som tydeligvis er sesongbetont. Noen er identifisert, men andre står fortsatt som uidentifiserte flygende objekter.
Her følger et ørlite knippe av de førstnevnte. Noen flyr, andre kan fly og noen må lære å fly.

 

 

 

 

 

tirsdag 20. mai 2014

Vårflom

Alt begynner i det små, også en flom. Skjønt det kan ligge noe å lure under overflaten, noe som har lagt lenge og ventet. Noe som bare en dag må komme frem - og brøyte seg vei. Og det kan ikke stoppes. Muligens omdirigeres og avledes, men ikke stoppes. Da blir det bare værre når det en gang bryter seg løs.

Du hører den på lang avstand. Som et sus, som en vind et sted langt borte fra. Det suser med en merkelig gnissing når millioner av snekorn blandes med vann, gnir seg mot hverandre i det de sttes i bevegelse  og renner avgårde. Lyden blir bare sterkere, den kommer nærmere. Og så er den der, flommen. Den leter seg forsiktig vei, tar en pause, venter på mer som kommer bakfra og så fortsetter den. Videre nedover, stadig heftigere, blir til en elv, et sus, et drønn før den når havet et sted langt borte.

Men her begynner altså flommen - og våren: