Skog er egentlig ikke så helt lett å forholde seg til for oss som kommer fra de åpne vindpinte vidder.
Her om dagen så tenkte jeg å ta meg en skogstur. Som tenkt så gjort. Ut i naturen og mot skogen bar det. Men.., hvordan skal jeg vite når jeg har kommet dit? Alt jeg fikk se var jo bare noen trær som sto i veien og stengte for utsikten. Hadde ikke trærne vært der, så kanskje jeg hadde sett skogen som forhåpentligvis lå der bortenfor trærne et sted. Jeg prøvde å litt til siden, først ene veien, og så andre veien. Men like lite hjalp det. Jeg så ikke noe mer, bare noen andre trær. Hvem i all verden har satt disse trærne fra seg akkurat der, tenkte jeg i mitt stille naive sinn. . Ikke så lett å forstå dette nei.
Uansett så gikk min plan om noen skogsbilder i vasken, for ikke å si "åt skogen". Kamera som jeg hadde tatt ut av sekken, optimistisk som jeg selvfølgelig var, fikk jeg bare legge ned igjen. Mulig jeg likevel kom borti utløserknappen noen ganger, for noen ble viss avbildet. Men ingen skog selvfølgelig.
Dessuten var det en ganske kald utflukt. Kanskje jeg like godt bare skulle holdt meg hjemme og nydt varmen fra den siste brune rest av vegetasjon i et klokkeformet glass. Hadde jeg sett mer da mon tro?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar