Tanker om tid

Jeg har fundert litt på dette med tid. På hva tid er rett og slett. Vi er vant til å si at tiden går, at tiden bare strømmer på, og at det som har hendt det er fortid og det som skal hende det er fremtid. Og jo, det har gått en del tid siden mitt siste blogginnlegg her. Eller, har det virkelig det?

Hva om tiden ikke er en strøm som vi bare flyter med, men om den bare er akkurat nå? Altså at tid egentlig ikke finnes. Vi har bare øyeblikket. Det vi kaller fortid er bare ideer om en tidligere handling som kun eksisterer i nåtid. Fremtiden finnes ikke, kun som ideer i nåtid om noe som ikke har hendt. Slike tanker fører med seg en del paradokser, som at du leser dette mens jeg skriver det. For jeg kan jo ikke ha skrevet i fortid når den ikke eksisterer?

Eller har tiden en retning, en pil som peker fra fortid mot fremtid, og nuet bare et punkt på denne linjen?

At det ikke finnes et absolutt nå er dette bildet mitt beste bevis på. Lukkeren var åpen i flere sekunder før den stengte seg igjen. Altså måtte det ha gått noe tid fra åpning til stengning. Den åpnet seg i det som var fortid når den stengte seg, og det som var foran kamera fikk tid til å bevege seg.
Hvis nå ikke alt var bare en ide som eksisterer kun akkurat nå da.

Et bilde ble det i alle fall.