Baby elephant walk

Ved årsskiftet så oppsummerte jeg fjoråret i et blogginnlegg, og konkluderte med at årstidenes gang var omtrent som andre år. For planetens del var det nok et ganske normalt år, muligens litt varmere, men for meg ble høsten lettere surrealistisk. Ja, for en som er vokst opp i nord, så er oktobertemperaturer på 38 grader (+ C) ikke hverdagskost. Faktisk så fikk jeg oppleve en ny vår dette året. Jeg dumpet plutselig ned i det sørlige Afrika, og tro det eller ei men det var det vår i oktober. Merkelig fenomen når man kommer fra vissent nedfallent løv og is på vannpyttene. Klimasjokk! (Og da snakker vi ikke om et samisk stedsnavn.)

I fremmede omgivelser så er det lett å føle seg litt bortkommen, og jo jeg var langt borte. Det forsto jeg da jeg så meg rundt. Hva så jeg? Jo reinflokkene var fraværende, men flokker av elefanter ruslet rundt i skogen og på slettene. Store ører, tenner og lang nese hadde de også. Elefantsjokk! (Nei, ikke et stedsnavn nå heller.)

Vel vel, jeg fikk nå tatt en titt på disse store dyrene. Da viste det seg at det ikke bare finnes store elefanter, men også små. Faktisk veldig små elefanter, iallefall når jeg sammenliknet med de riktig store. Som lite barn husker jeg at de store gutta kunne virke skremmende av og til. Kanskje kan det være sånn for elefanter også? At de små ikke er riktig trygg for de store. Da kan det være godt å ha mamma i nærheten om man behøver litt trygghet.

Eller er så at om små elefanter føler seg utrygge, f.eks. hvis en fremmed familie med oprørske tenåringer kommer, så er det greit å ha en hel familie med store voksne å søke seg inn blant? Der kan den lille føle seg  trygg bak en skog av store tykke elefanbein.

 

Uansett, går de andre så er det nok best å følge etter om man føler seg liten og litt alene.

Et lite skritt for en elefant, 

... et stort steg for en liten elefant.