Noen flere fjærkre og deres sjebne

For besøkende i et fuglefjell er det lett å fasineres av den fargerike lundefuglen, eller toppskarven med sin hodepryd. Krykkja blir liksom mer alminnelig med sin stort sett hvite fjærdrakt og svarte vingespisser. Som en hvilken som helst kebabmåse man har sett 1000 ganger. Jeg har registrert at mange har den feiloppfatningen at krykkja helst finner sin mat utenfor et gatekjøkken og rapper nystekt pommes frites rett for nesa på en, men krykkja er en pelagisk fugl som lever av småfisk den finner i havet.

Og krykkja er en vakker og spennende fugl med personlighet. Den opptrer gjerne i store mengder i fuglefjellene. Selv om jeg har besøkt dem jevnlig i 20 år så oppdager jeg stadig noe nytt ved deres adferd, og det finnes hele tiden nye motiver. Selv på samme sted etter 20 år.

På våren kommer de inn i store flokker og lager et svare liv mens de finner sine reirplasser. De slåss litt om de ikke er helt enige med plasseringen, eggene legges og livet går sin gang. Skrålet fortsetter utover våren og sommeren, men plutselig så stilner det av og fjellet ligger der øde og forlatt. Helt til neste år.

År etter år kommer de samme fuglene tilbake. Vel, ikke alle da. Noen ender sine liv der ute på havet et sted, andre når de har kommet "hjem". For rovfugl er fuglefjellene et frodig gosen med lekkerbiskener på rekke og rad. Og de tar for seg. Mange krykkjer lider det som for dem nok er en sørgelig sjebne, men for andre er krykkjene det som sikrer mat til en ny generasjon. Dessuten kan jo restene etter et hyggelig måltid være dekorative nok de.

Rapport fra Hornøya

Årets workshop på Hornøya gikk som den skulle med heftig fugleliv, trolsk nordlys, trivelig selskap og prat, god mat og fremfor alt ivrige fotografer.

I år var det faktisk to workshops, begge med strålende fornøyde deltakere såvidt jeg kunne bedømme. Og ansvarlige var i år som i fjor Knut-Sverre Horn og undertegnede med god hjelp og støtte fra den nesten allvitenede ornitologen Tormod Amundsen. Det skulle da også bare mangle. Opplevelsen de fikke er ubetalelig. Fuglene var som nevnt på plass i stort antall, men været kan man som kjent ikke gjøre noe med. Mye vind søndag var antakelig medvirkende til at lundefuglene holdt seg borte et par dager.

Praktærfugl

I opptil fem meter høye bølger dro vi ut i rib for å finne praktærfugl. Noe vi også gjorde til gangs. Flokker på flere tusen praktærfugl (og noe stellerand) rundt båten ble en fantastisk opplevelse. Jeg registrere at det klikket heftig i fotoapparatene.

Ute på havet

Praktærfugl (Somateria spectabilis)

Lomviene satt slik de skulle, i tette skarer på klippene. Store flokker på tusenvis av fugl lå dessuten  på vannet nedenunder fuglefjellet og rundt øya. En av spesialitetene for Hornøya er dessuten polarlomvien som også var på plass.

Lomviflokken tar av i fuglefjellet

Lomvi (Uria aalge)

Polarlomvi (Uria lomvia) i snevær

Været kan man som nevnt ikke gjøre noe med, og heller ikke planlegge. Men det er jo også noe av gamet. Man tar det man får. Og i år fikk vi det meste. Fra skyet og stille, stekende sol, til sterk vind og tette snebyger. Men at forholdene varierer betyr også at bildene blir varierte. Knallsol kan bli for hardt lys og blå himmel på alle bilder blir kjedelig. Frådende bølger dermot blir en dramatisk og fin bakgrunn, og snebyger skaper mykt lys og en egen stemning i bildene.

Krykkje (Rissa tridactyla) i snevær

Nevnte jeg at datoene for neste års workshop allerede er bestemt? Som i år blir det to muligheter: 21-24mars og 4-7april.

Bilder fra workshop i Kvikkjokk

I månedskiftet februar/mars holdt jeg en fotoworkshop i Kvikkjokk.

Kvikkjokk ligger inn mot fjellene i nord-Sverige, og har Skandinavias største villmarksområde tett innpå. En fantastisk og variert natur med elvedaler, fjell og rett ved nasjonalparkene Padjelanta og Sarek. Et utmerket sted for landskaps og faunafotografering.

Neste workshop blir i September. Da er det høstfarger, og lett å ta seg rundt til de fine motivene. Vi vil ferdes til vanns på elva og i det store deltaområdet. Fremdeles vil det være fugl igjen her som venter på høsttrekket. Opp i høyden må vi også for å nyte utsikten og fargespillet. Motivene står bokstavelig talt i kø på den årstiden.

Men fortsatt var det altså vinter:

Kamajokk

Selv om man forbereder seg, er det vanskelig å gjøre noe med været. De dagene workshopen varte var ikke velsignet med det beste himmelen hadde å by på, men ut for å fotografere måtte vi jo likevel. Å komme seg ut i naturen for å fotografere og la seg inspirere er jo noe av poenget med å være på en sånn plass. Heldigvis tok deltakerne det sporty og lot seg ikke stoppe selv om sneen lavet ned.

Hvit skog

Nordlysfotografering utenfor Kvikkjokk Fjellstation.

Heldigvis ble det en kveld med klarvær.

Nammasj

Workshopen ble holdt på Kvikkjokk Fjellstation som vi hadde som base. Der var det god frokost, vi fikk en solid lunsjpakke, og middagene var i gourmet klassen. Her var det fort gjort å legge på seg et par kilo. Fototur på dagene bidro til at kaloriene heldigvis fikk litt fart på seg.

Forrett

Hovedrett

Dessert

Frost i svart og hvitt

Noen ganger forsvinner fargene. Hvor de blir av vet ikke jeg, men det behøver ikke å bli så ille likevel.

Fjæreplytt med snue

I disse influensa tider.

Kulde

Vinter...

Kalde dager

Som Arvid Hansen sa det:

Det bæres i bleike daga
ei bønn mot dein kalde sno...