Ut av det blå

Bildene er ikke tatt helt ut av det blå - men nå er vi på vei ut av det blå.
Året startet med noen blå timer midt på dagen. Resten var mørke. Virkelig en god tid å pleie triste tanker og depresjoner på.
Nå derimot er lyset som dominerer og melankolien kan vandre dit den hører hjemme. Hvor nå det er. Kun noen få tidlige nattetimer inneholder rester av blått. Om et par korte uker er det også borte. Ingen blåmandag mer. Kun i musikken er det noen blåtoner igjen, men til og med i radioen blir det mindre og mindre blues nå for tiden.

Men du som trodde at du nå kan du helt kvitte deg med de melankoliske blå tanker: Husk at bak skyene er himmelen alltid blå. Er ikke det herlig å tenke på så vet ikke jeg. Om de mørke skyene som gjør alt tungt og trist forsvinner, så ligger likevel den blå melankolien der bak skyene og venter. Om jeg ikke har misforstått noe med dette ordtaket da. Man vet jo aldri. Jeg har jo bare et lite menneskehode å tenke med jeg.

Eller er det blå inne i deg? Kanskje langt der borte bak solnedgangen og inne i høsten et sted?
En dag kommer det snikende.

 Med vinden...

eller med bølgene?