Penglukt

Hvordan lukter penger? Jeg ville kjenne litt god gammeldags penglukt, fant en 200 kroneseddel i lommeboka og holdt den opp mot nesa. Det luktet ikke spesielt mye. en aning skinn kanskje og muligvis en svak eim av gammelt papir eller trykksverte hvis jeg nå skulle insistere overfor meg selv på at det luktet noe. Samme resultat med de myntene jeg hadde, en svak skinnlukt, og muligvis noe annet, kanskje noe metallisk hvis jeg nå riktig skulle prøve å kjenne etter.

Lossearbeid, ca. 1990

Men en gang kunne vi lukte penger. Ja ikke som en hund som snuser etter trøfler altså, selv om enkelte sies å ha nese for penger. Vi fant dem ikke ved hjelp av nesa, men vi kunne lukte at de ble laget. Eller rettere sagt, kunne lukte at de kom, at folk fikk arbeid, at verdier ble skapt. Havluft, frisk loddeduft på kaia, måseskrik, kraner, bannskap på sunnmørsdialekt fra et styrhusvindu, varme, damp, mer bannskap (på kvensk denne gang), røyk og gulbrun tåke forvandlet seg til penger i arbeidernes lommer, til karameller til barna, til sigarlukt fra butikkeieren og kanskje til og med til sirlige håndskrevne tall i en bankbok - signert og med stempel.. Den lukta var ikke alltid god, penglukta altså. Den la seg som en fet seig tåke over folk og hus, festet seg til vinduer, klesvask, nylagt permanent mens hårrullene enda satt i, og skaffet mange husmødre både dobbelt arbeid og tredobbelt irritasjon.

Vadsø 1977

Lukte penger sier du, hvor da? De fleste av oss har mindre penger enn før. Ja noen av oss, de som har riktig mye penger, har aldri penger de kan lukte på. Er ikke det et paradoks når vi alle har mye mer rikdom enn før? De pengene vi har mindre av er fysiske penger, i lomma altså. Penger nå til dags er ikke klirrende mynt eller slitte sedler som har vært gjennom utallige hender og blitt byttet mot bleier, øl, en liten snekkerjobb, koteletter eller en drosjereise til polet. Nei, penger i dag er tall på en skjerm, pipelyder fra en kortautomat eller bare et lite elektronisk signal som vi verken ser eller hører, som går lynende fort og så blir borte - for alltid.

Så det er ikke noe rart vi aldri lukter penger mer. De blir aldri gamle nok til at det lukter av de. Omsetningen går for fort. Dessuten er det vel nye ferske sedler som lukter mest, men vi vil jo heller ha et kjapt anonymt pip fra en automat enn langsomt og høytidelig ta opp seddel etter seddel fra lommeboka når vi betaler for virkelig å vise at her er kar som kan gjøre opp for seg.

Noen ganger savner jeg penglukta, at omsetningen var langsom, at vinteren var vinter og at brune mynter kunne brenne i lomma til en syvåring som skulle til kiosken for å kjøpe ett- og toøres karameller. Barnelykke.
Nei, verden er ikke som før. Det har den aldri vært, og det blir den heller aldri.

Bildene er gamle. Fra den gang da det luktet. (Ja, altså, det var ikke bildene som luktet.)

 3 bilder fra Vadsø 2000/2001: