Resultatet av ydmykhet

Vi, ja vi gutta i alle fall, er lært opp til å være store, sterke og modige. Ryggen skal være rak og blikket hevet. Ut mot nye horisonter, mot det ukjente for å erobre nye verdener. Sikkert vel og bra det, men av og til kan det også være greit å vise seg litt ydmyk, både overfor sine medmennesker, seg selv og naturen. Slå ned blikket, bøy hodet og se hva som er for dine føtter.

Ikke godt å vite hva du da vil se, men er du i fjæra kan det jo hende du får øye på diverse ting og tang. Spesielt det siste. Og tang er ikke å forakte for den som vil være litt nærmere seg selv og sine røtter. En gang steg jo våre fjerne forfedre opp fra havet og tangen, og tang ble i tidligere tider også brukt som for til dyrene når det var knappe tider. Tang kan visstnok også brukes til mat for slekten Homo sier de som har greie på sånt. Selv har jeg ikke prøvd det, men kanskje en gang...

Jeg skal ikke påstå at jeg tenkte på neste gourmetmåltid med tang som ingrediens da jeg slo ned blikket, men jeg oppdaget former og mønstre som virket spennende og som vekket min interesse. Tang er antakelig undervurdert.