Ja, det er det det gjør - det snør altså. Eller sner som jeg ville si - og sier. Snør heter det bare på noen avsides dialekter et annet sted i landet.
Men altså, tilbake til saken. Det sner - eller snør. Ikke noe galt i det, tvert om.Sne er fint på vinteren. Da skal det glinse i hvite flater, barna skal hyle når de faller i bakken og får sne innunder kraven, og skisporene skal gå over ubrutte hvite flater mot et mål langt der borte hvor man spiser appelsiner og Kvikk lunsj.
Men nå skrev jeg meg helt bort. Egentlig skulle jeg skrive om at det var solformørkelse her om dagen. Men, hvorfor var det sånt oppstyr om den saken? Solformørkelse er vi godt vant med. Der er jo det nesten hele tiden her nord. Jeg mener, når så vi sola sist? Jo, mulig det var en gang her for noen uker siden, men stort sett er jo sola formørket. Borte vekk altså. Vi vet den skal være der på himmelen men ingen ser den. Enten så sner det, eller så er det skyer, eller så er det både skyer og sne, eller frostrøyk om det for engangs skyld er klart og kaldt. Og da har jeg ikke engang snakket om mørketiden. Så hvorfor alt oppstyret bare for at sola blir borte? Det burde vært skriverier og Tv-sendinger og blogger og facebokkinger når vi ser sola.
Og her om dagen skulle altså sola bli borte. Skulle vi endelig få se den da - når den ble borte? Så vi den? Nei, jeg tror ikke det, eller kanskje. Noe var det i alle fall på himmelen når snebygene var litt mindre tett enn normalt. Men var det sola sola som var borte - som jeg altså så? Eller var det månen som jeg så, eller ikke så? Sne var det i alle fall.
Og ute skinner sola. Jeg tror jeg går ut jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar