White out

Det finnes dager da jeg ikke vet opp, ned, frem, tilbake eller noen annen vei for den saks skyld. Og da snakker jeg ikke om tidlig morgen etter en litt fuktig natt.
Eller, det er jo det jeg egentlig gjør. Men ikke en sånn fuktig natt. Morgen, middag, kveld utgjør ingen forskjell. Ikke noe annet å se en hvitt. Hvitt så langt øyet kan se, og det er ikke langt. Noe sånt som tredve meter kanskje. Når landskapet er dekket av meterdyp sne, så flatt som en pannekake i kilometers omkrets, tåka har limt seg til underlaget og sludd langsomt dekker over alt og alle, hva gjør du da? Det enkleste selvfølgelig - å bli ved teltet. Det er ikke noen vits å gå noe sted, for det er ingenting å se. Hvis du da ikke vil se noe annet som er helt hvitt og konturløst og som du egentlig ikke ser selv om du står helt inntil.
Og hva gjør man i teltet en hel dag? Sover, eter, slumrer litt, en tur ut i et nødvendig ærend, prater med turkompisen om det samme som dere pratet om for en time siden - og for to timer siden. Og sånn går nu dagan. Og om et par dager er det mai du skjønne milde.

Morgen. Knut-Sverre lager frokost og horisonten er i ferd med å ta kveld.

Middag.

Noe må man jo finne på i løpet av dagen.

Kveld.

Rapport fra Hornøya 2014

Nok en gang litt om årets workshop på Hornøya:
I gårsdagens innlegg fokuserte jeg på vinden, men det var ikke bare vindfulle stunder på der ute i år. Ja, noen ganger var det helt all right. Ja og ikke bare noen ganger, men de fleste ganger. De fleste ganger var det faktisk helt all right. Om man ikke hater måker da. Men da er det jo kanskje andre fugler det går an å like. Hva med å like en fiskeluktende, transtinkende alke?

Stellerand-flokken tar til vingene

Fuglene var på plass der de skulle, i stort antall. Flygende, sittende, kaklende, slåssende, ventende, vaggende, parrende og alle slags ende de nå måtte være opptatt av. På båtturen fikk vi oppleve flokker med tusenvis av ærfugl, praktærfugl, havelle og en rekordstor flokk med stellerender. I alle fall rekord for meg.

Lunden tar seg en pust i bakken

Og også innendørs ble det vellykket. Som vanlig var maten vi fikk fra Vardø hotell særdeles velsmakende og mettende. En stor takk til kokken Tor-Emil som kan notere en ny suksess.

Et rekkverk, ganske enkelt

Og etter en hel dag ute, mettende middag, billedvisning og en hyggelig prat tror jeg ingen hadde problemer med å vente for lenge på nattesøvnen.

Skyggefugl (ganske sjelden art)

Og vi var alle enige om at det hadde vært en hyggelig tur.

Lomviblikk

Når jeg nå tenker meg om vad det ikke alt jeg var helt fornøyd med. Den skarven som satt på klippen over meg behøvde ikke å gjøre det den gjorde akkurat da den gjorde det. Og den illeluktende guanogørra som landet på kraven min behøvde ikke å renne innunder jakka og ned i nakken på meg. Men bortsett fra det så.

Råslagning

Etter uværet

Krykkjeflukt

Da er det bare å forberede seg på ny workshop neste år.

Stormfullt på Hornøya

Årets workshop på Hornøya ble avviklet 3-6 april. Som vanlig var deltakerne usedvanlig entusiastiske og det ble mange bilder. Og som vanlig var det mest fuglebilder det gikk i. Dog la vinden en demper på aktiviteten lørdag. Hornøya har ikke vindmåler, men Vardø lufthavn målte sterk storm, og i følge meteoroligiske er det ikke usannsynlig at det blåste orkan ute på øya.
Likevel måtte vi jo ut. Vi var jo der for å fotografere.

Arild Hareide og Trond Østvang nede ved havet mens det blåste som værst på formiddagen. Vi gikk ned på lesiden. Andre siden var rett og slett for farlig. På vei opp igjen var det totalt umulig å holde seg på beina. Vi måtte krype det siste stykket, og selv det var med store vansker.

Lars Andreas Dybvik og Trond Østvang.

På lesiden av øya etter at været hadde roet seg noe. Likevel behov for hyppig trøking av utstyr.

John Langeland og Jonny Langmyren.

Her var det ikke annet valg enn å legge seg ned om det skulle bli noen bilder.

Lars Andreas Dybvik var klartenkt nok til å ta opp en liten videosnutt: http://www.nrk.no/nordnytt/her-ma-de-krype-for-a-fotografere-1.11654110