där ögonblick blir till evighet...
tirsdag 21. august 2012
mandag 20. august 2012
Gyldent ved kveld
Midnattssola er forlengst bare et minne, men om mindre enn 9 måneder er den tilbake. Kveldene kommer tidligere og tidligere for hver dag Om ikke lenge kommer mørket, og det er ikke annet å gjøre ved kveldstid enn å sitte inne og kose seg med noe gyldent i glasset. Enn så lenge så får en nyte de gyldne kveldene ute.
Vadsøpanorama
En nærmere titt på utsikten
tirsdag 14. august 2012
Varangerfestivalen dag 4
Og da følger oppsummeringen av siste dag:
Mari Boine
Hyggelig konsert, men forrige gang var nok bedre
Marius Neset Golden Xplosion
DHRUV
Indisk band, men sitaren hadde de viss glemt
Amund Maarud
Vel, vel. Hverken band eller scene var noe jeg gledet meg over
Dr. Wessel med Vadsø storband
Heftig og bra avslutningskonsert med stor stemning. Fullt trøkk både fra scenen og publikum.
Varangerfestivalen dag 3
Har jeg først begynt å legge ut bilder fra Varangerfestivalen så får jeg vel fortsette. Selv om det blir noe forsinket.
Kirkekonsert med Magnolia Jazzband / Tracee Meyn / Festivalkoret
Svingende rytmer og en sikker publikumsvinner
Farmers market
Energisk hyperaktivitet med tonefølge
Ensemble Denada
Spennende, dempet og melodisk. Men hvor var publikum?
Blues & beyond
Lokale helter ga fusion blues med driv
Bigbang
Overaskende bra
fredag 10. august 2012
Varangerfestivalen dag 2
Vamp m/ Eivør Pálsdóttir
Vamp m/ Eivør Pálsdóttir
Flott konsert og stinn brakke
Cheerleader
Niko Valkeapää
Nordlysstemmen
Baskery
Søstre med friskt driv
Women in jazz
Unge talenter
torsdag 9. august 2012
Varangerfestivalen 2012
Åpningsdag
Da er Varangerfestivalen 2012 i gang.
Åpningskonserten med Dee Dee Bridgewater og Norrbotten Big Band.
Det viste seg å være ei dame med både humor og sangstemme!
Hallgeir Pedersen Acoustique
Svingende rytmer og en racer på gitaren
Torstein Fagerli - Leonard Cohen på engelsk
Hyggelig gjenhør med kjente låter og sterke tekster
onsdag 8. august 2012
Noe suser forbi
Det gjelder å følge med i tiden, sies det. Hva nå det måtte innebære.
Kan vi da velge å ikke følge med i tiden? Velge å stoppe opp liksom, for å la de gode øyeblikkene vare så lenge vi vil?
Kan jeg stoppe min tid så vil jeg velge å bli i sommeren en stund til, og utsette høsten til engang det passer. Jeg liker nå å ta hver årstid som den kommer, men i år føles det litt tidlig at høsten er her allerede nå. Før sommeren har kommet skikkelig i gang så er den over.
Det er fint ute, bevares, men midnattssolen er slutt for lenge siden. Og når det skumrer mot kvelden og vottene må på, så føles det ikke lenger som sommer. Da er det høsten som kommer snikende. Den leter seg forsiktig ned fra fjellet, glir ut gjennom dalsøkkene og suser svakt forbi gjennom gresset foran meg. Den er litt varsom, nesten umerkelig når den viser seg frem første gang, og forsvinner fort. Så står jeg der og lurer på hva det var som fór forbi. Var det høsten som meldte sin ankomst? Helt sikker er det ikke godt å være, men sikkert er det at den viser seg igjen. Kanskje i morgen kveld, eller kanskje om en uke. Ihvertfall er det så at høsten til slutt bare er der, og du lurer på hvor sommeren ble av.
Da kunne det være et godt valg å ikke følge med i tiden.
Kan vi da velge å ikke følge med i tiden? Velge å stoppe opp liksom, for å la de gode øyeblikkene vare så lenge vi vil?
Kan jeg stoppe min tid så vil jeg velge å bli i sommeren en stund til, og utsette høsten til engang det passer. Jeg liker nå å ta hver årstid som den kommer, men i år føles det litt tidlig at høsten er her allerede nå. Før sommeren har kommet skikkelig i gang så er den over.
Solen har gått ned
Det er fint ute, bevares, men midnattssolen er slutt for lenge siden. Og når det skumrer mot kvelden og vottene må på, så føles det ikke lenger som sommer. Da er det høsten som kommer snikende. Den leter seg forsiktig ned fra fjellet, glir ut gjennom dalsøkkene og suser svakt forbi gjennom gresset foran meg. Den er litt varsom, nesten umerkelig når den viser seg frem første gang, og forsvinner fort. Så står jeg der og lurer på hva det var som fór forbi. Var det høsten som meldte sin ankomst? Helt sikker er det ikke godt å være, men sikkert er det at den viser seg igjen. Kanskje i morgen kveld, eller kanskje om en uke. Ihvertfall er det så at høsten til slutt bare er der, og du lurer på hvor sommeren ble av.
Da kunne det være et godt valg å ikke følge med i tiden.
Høstsus i gresset
tirsdag 7. august 2012
Abstinens
Ørkenlandskapet er fasinerende. Men det å skulle fotografere ørken er ikke alltid så lett (eller billig) når man bor der man bor. Blir abstinensen for stor er gode råd dyre. Eller nær, alt etter hvordan man ser det. Det finnes substitutt i det lokale landskapet. Og er ikke dynene i Sahara-størrelse så har de iallefall midnattssol. Det finnes ikke i så mange ørkener!
Noen lokale landskaper:
mandag 6. august 2012
Helvetes pinsler
Vindsuset stilner. Så høres bare de
dumpe drønnene hver gang en bølge velter hundrevis av tonn med vann
mot klippene utenfor. Ellers er det dødsens stille. Til tross for det dystre tåkelagte landskapet
der ute sliter øynene med å venne seg til mørket. Foran meg er det
en svart gang som forsvinner innover. Dette går lukt til helvete
tenker jeg, – og har rett.
Ja tro det eller ikke, men dette er faktisk nedgangen til helvete. Det har kirken slått fast en gang for lenge siden. De pavelige klerker har endog i sin visdom regnet ut et nøyaktig antall på de smådjevler som kommer opp av denne hulen og sprer seg på jorden for å utøve sine smådjevelske gjerninger. Og de var ikke få! Dessuten skal jo alle sjeler som er dømt til å havne der nede i svovelpølen passere her. Jeg hadde derfor ventet meg livlig trafikk i denne hulen, men jeg er tilsynelatende helt alene. Enten er alle djevlene oppe på jorden allerede, eller så er de kanskje usynlige. Og ingen dømmes til helvetes pinsler i dag. Hvem vet?
Jeg tar iallefall ingen sjanser. Fortsetter jeg ender det plutselig med at jeg ligger der i det kokende svovelet mens fanden står på hoven sin og ser på med en hånlig latter. Derfor snur jeg heller og går ut i tåken. Jeg kommer tidsnok dit jeg skal.
Ja tro det eller ikke, men dette er faktisk nedgangen til helvete. Det har kirken slått fast en gang for lenge siden. De pavelige klerker har endog i sin visdom regnet ut et nøyaktig antall på de smådjevler som kommer opp av denne hulen og sprer seg på jorden for å utøve sine smådjevelske gjerninger. Og de var ikke få! Dessuten skal jo alle sjeler som er dømt til å havne der nede i svovelpølen passere her. Jeg hadde derfor ventet meg livlig trafikk i denne hulen, men jeg er tilsynelatende helt alene. Enten er alle djevlene oppe på jorden allerede, eller så er de kanskje usynlige. Og ingen dømmes til helvetes pinsler i dag. Hvem vet?
Jeg tar iallefall ingen sjanser. Fortsetter jeg ender det plutselig med at jeg ligger der i det kokende svovelet mens fanden står på hoven sin og ser på med en hånlig latter. Derfor snur jeg heller og går ut i tåken. Jeg kommer tidsnok dit jeg skal.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
