Minner fra 2011

Når et år går mot slutten får jeg alltid litt blandede følelser, en blanding av nostalgi og forventning. Og dessuten lurer alltid på hvordan det gamle året kunne gå så fort, og hvordan det kan ha seg at jeg ikke fikk tid til det jeg skulle gjort.



I det nostalgiske lunet så kan jeg ta en titt tilbake og glede meg over det jeg tross alt har fått oppleve. Det kan være noe så lite som en stille stund ved et lite tjern, der jeg lå i lyngen, koste meg i solbakken og lyttet til stillheten.

Skjønt helt stille var det ikke. Over vannflaten summet det i mygg og andre insekter. Også ørreten hadde lagt merke til det. Derfor ble stillheten brutt av ennå en lyd, og det var utallige plask når fisken forsynte seg i matfatet. Her gjaldt det å svelge unna mens maten fantes. I løpet av et par uker ville overfloden ta slutt og ørreten må gå på sparebluss frem til neste sommer.