Jeg går langs en kanal forbi en at de fantastisk flotte kirker i den russiske storbyen. Utsikten er fin, og jeg tar opp mobiltelefonen fra innerlomma for å fotografere. Mot meg kommer en velkledd mann i frakk og bærende på en dokumentmappe. Har stopper opp noen meter fra meg, setter ned dokumentmappa og tar seg til innerlomma. Også en som vil fotografere tenker jeg, men stor blir min forbauselse når han drar frem en flaske. Og her snakker vi ikke vann, men atskillig sterkere saker. Med synlig forventning åpner han den. Tar deretter noen store slurker, og sukker med velbehag. Deretter forsvinner flaska på innerlomma, han tar opp dukumentmappa ser på meg og går videre. Jeg står lettere overrasket tilbake.
Men alkoholbruken i nabolandet bør ikke overraske. Jeg husker mine første besøk i offisiellt ærend på begynnelsen av 90-tallet. Før arbeidet i det hele tatt skulle begynne på morgenen skulle vi skåle for godt møte, så i første pause var det for godt arbeid, deretter godt vennskap. Sånn gikk det slag i slag, eller glass i glass om man vil. Må innrømme at innen lunsj begynte svimmelheten å tilta. Tricket jeg lærte meg etterhvert var å hjelpe gartneren med å vanne blomsterpottene.
Husker også å ha kjørt med en drosjesjåfør som var så full at han ikke kunne prate. Men frem kom vi.
Nå virker dette å ha blitt bedre etterhvert, og under mitt siste besøk var det ikke noe alkohol servert. Jeg så hverken flasker eller glass blant noen av musilerne eller andre som var involvert. Hverken før eller etter konserten. For en lettelse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar