lørdag 14. august 2010

Varangerfestivalen, dag 3

Noen utdrag fra fredagens konserter:

Karin Krog/Vadsø storband/fesivalkoret. Stemmen til dama er forbausende bra, men vel ikke helt som i gamle dager. En hyggelig konsert ble det likevel med god innsats fra lokale sangere og musikere.

Solveig Slettahjell. Fine melodier, dynamisk lydbilde, sjarmerende fremføring og god stemme. Hva mer kan man egentlig forlange?

Zazz. Sør-Afrika møter Norge. Spennende musikk med herlige rytmer.


Dag Arnesen Trio. Kjente melodier og folketoner i pakket inn i jazzens toner og rytmer. Spennende og vakkert. En av de gode konsertene som dessverre ikke får så stort publikum.


Chris Thompson & Mads Eriksen band with Steve Stroud. I og for seg hyggelig å høre noe av Mannfred Mann soundet fra ungdommen, men jeg kan ikke hjelpe for det. Jeg synes det er noe patetisk når gamle rockere forsøker å kjøre samme showet som for 40 år siden. Ta alderen med fatning, sier nå jeg. Dessuten alt for høyt. - for mine ører iallefall.
Til sist en liten oppfordring til andre som fotograferer på konsert:
Tenk på at det overfor musikere og publikum kan synes respektløst å fyre løs i de aller mest vare partiene. Det er ikke morsomt når lukkeren slamrer tsjakk, tsjakk, tsjakk høres utover hele salen. Om mulig så vent gjerne til volumet er høyere. Skru gjerne også av alle generende pipelyder i kamera.




fredag 13. august 2010

Varangerfestivalen, dag 2

Kari Bremnes. Fullt hus og stormende jubel. Kari Bremnes leverer alltid, og så også denne gang. En flott konsert med mange av favorittene.

Hallgeir, Nancy & Link. Finnmarksband som låt meget bra, skjønt potensialet er større. Opticom er ikke noe godt lokale for denne type musikk.


Adjágas. Kanskje ikke helt den type joik jeg foretrekker, men jeg koste meg likevel så lenge jeg var der.


Baskery. Ble positivt overrasket av dette svenske jentebandet. Frisk og feiende musikk.


Mats Eilertsen Quartet. Ikke helt etter min smak dette heller. Savnet melodilinjer som utgangspunkt for musikken. Men, kanskje det kom når jeg var gått.



torsdag 12. august 2010

Varangerfestivalen åpnet

Varangerfestivalen 2010 er i gang. 4 dager med konserter og folkeliv ved Varangerfjorden. Her er fra onsdagens program.


Åpningskonsert med Tomas Stanko Quintet. Virtoust og stemningsfullt. En verdig start for en jazzfestival.


No Border Orchestra. Dyktige musikere, interesant instrumentering og musikk i ulike stilarter ga en meget bra konsertopplevelse.


Big Rooney & The Doghouse. Høy lyd. Ikke like bra i mine ører som de andre konsertene, men dette har nok også sitt publikum.


Anna Christofferson & Steve Dobrogosz. Vakkert, virtoust, vart og stemningsfullt. Mer av dette hører jeg gjerne. Bare så synd at ikke flere hadde funnet veien hit.












onsdag 11. august 2010

Higgs partikkel og en gammel strand


Fysikerne jobber hardt. I lang tid har de gravd tunneller langt nede i fjellet i et forsøk på å finne Higgs partikkel. Hallo, sier nå jeg. Om nå Higgs, som jo nå er en gammel mann, har mistet sin partikkel så ligger den sikkert ikke langt nede i fjellet. Hvordan i all verden skulle den nå ha havnet der? Partikkel er jo en slags støv eller sandkorn, og den har vel falt ut av lomma, om han ikke rotet den bort i papirene sine. Det er det er vel mye mer sansynlig å finne partikkelen liggende på en gammel strand. Denne stranden kunne være et godt sted å begynne letingen, skjønt jeg vet nå ikke om Higgs var her da han oppdaget at han manglet en partikkel.

Dette her er iallefall gammel havbunn, siden en strand og nå ligger det langt fra havet. Bakken er dekket med gamle skjell og skalldyr. Dagens strandlinje er langt unna, ca 500m bak høydene i bakgrunnen. Fasinerende å gå her på fortidens havbunn, ta opp skjell - og det uten at havet er å se noe sted. Skjellene kan kanskje være et par tusen år gamle og på denne sletten ligger de ennå fremme i dagen. Antakelig er det vinden som holder sletten ren og hindrer overgroing.

Kanskje denne gamle havbunnssletten er det såkalte Higgs-feltet? Og da må jo bare partikkelen være her. Ikke sant...

tirsdag 10. august 2010

Astronomiske teorier i sanden


Sahara? Nei, nei, Finnmark selvfølgelig! Midnattssolen er forlengst forsvunnet. Bare minnet om den er igjen. Og bildene. Har jeg rett i at sommeren gikk fort i år? Jeg tror det. Sommeren i år var helt sikkert kortere enn i fjor. For ikke å snakke om tidligere år. Forklaringen har nok noe å gjøre med solens bane rundt månen som blir kortere år for år. Da må jorden kompensere og helningsvinkelen blir større om vinteren enn om sommeren. Dermed snurrer jorda fortere sommerstid og kommer fortere forbi årstiden liksom. Tror jeg... Eller...?

I år snurret sola så fort at det var såvidt jeg rakk ut en av de siste nettene midnattssolen ennå viste seg. I sandynelandskapet fant jeg dette mønsteret som ble fremhevet av den lave solen.

fredag 30. juli 2010

Midnatt i nord

Midnattslys med regnbue.

onsdag 14. juli 2010

Varierende sommervær

At været ikke varierer er noe alle som ferdes ute i naturen er vel vant med. Spesiellt om vinteren er det viktig å være oppmerksom på dette, men også på sommeren kan været variere dramatisk. Od det på kort tid! Så som i går.

For å ta det hele kronologisk:
Dagen startet med klar himmel, sol og varme. For mye sol og varme til at det var mulig å få noe særlig søvn i teltet. Det ble derfor en tidlig morgen, og jeg kunne sprade rundt i bare underbuksa alene som jeg var.

Ut på tur bar det i solskinnet. I løpet av en halv times tid skyet det over - da kom regnet. Og hvilket regn! Aldri har det kommet så mye vann ned fra himmelen på så kort tid. Iallefall ikke når jeg har vært ute på tur. Her i Finnmark har jeg ihvertfall ikke opplevd slikt regn før. Flom og vann overalt!

Heldigvis sluttet det å regne, sola kom frem, temperaturen og humøret steg til nye høyder. Ja det ble faktisk veldig varmt og klærne tørket på få minutter. Selvfølgelig helt vindstille.

Borte i horisonten la jeg merke til noen merkelige skyer i rask bevegelse. En truende skyfront nærmet seg. Fort! Dette så riktig skummelt ut. Jeg fikk noen bilder før temperaturen i løpet av et lite minutt sank dramatisk. På med genser og jakke og godt var det for nå kom vinden i kraftige kast. Deretter regn.

Og over hvor lang tid tok disse dramatiske endringene. 1 time og 20 min i følge exif data fra kamera. Erfaringen er: Husk regntøy på klare varme sommerdager selv om du bare skal ut på en liten tur!