Tanker om tiden

Tidsklemma, tidsjaget, for mye travelhet og for mye stress - mange har problemer med tiden og det virker som om det er et ideal nå for tiden. Nå i sommersola kom jeg til å fundere litt over dette med tid. Tiden som går – eller gjør den nå det. Er det sikkert at den oppfatningen vi har av tid er den eneste riktige?

Går tiden, eller kan det være så at tiden står stille men vi beveger oss i tidrommet? Altså at tiden er den samme overalt, men når vi forflytter oss til et annet sted så er det vår persepsjon og ståsted i tidrommet som har endret seg og ikke tiden.

Livet i syklus: Skjørbuksurten spirer, vokser, blomstrer og dør.

 

Tid kan jo tross alt oppfattes på ulike måter. I eldre tid hadde man gjerne den oppfatning at tiden var syklisk. Året med vekslingene mellom årstidene var en syklus, og hvert år så startet tiden på nytt. Eller syklene kunne være lengre. Mayaene hadde jo en kalendersyklus på flere tusen år. En ganske enkel og logisk forklaring av tid, men den har åpenbart sine svakheter.

Eller er tiden lineær som de fleste av oss oppfatter den? En jevn uforanderlig strøm hvor vi, jorda og universet eldes i jevn fart. Og som for noen av oss går litt for fort. Logisk ja, men også den forklaringen har åpenbare svakheter. La oss si at vi sender et romskip til en stjerne ikke så altfor langt unna med en fart på 20-30 ganger større enn lyshastigheten. Da vil romskipet komme tilbake før det har startet. Altså vil fremtiden være før nåtiden. Forklar det du!

Uansett så tenker vel ikke de fleste av oss så mye om hva tid er, men hvordan vi skal få mer ut av den. Det er så populært å si at vi har en så hektisk hverdag at tiden ikke strekker til. Altfor mye skal gjøres på den lille tiden vi tror vi har til rådighet. Da viser vi hvor vellykkede vi er som mennesker, vår status og vår verdi. Men hva er verdien i å være et menneske som glemmer å kjenne på å leve?

Og hva er den logiske løsningen på å ha for lite tid. Jo, ta deg mere tid! Rett og slett. Verden går ikke under om du ikke får gjort alt, - men kanskje du rett og sett får det bedre. Så mitt forslag nå i sommermåneden juli er å la humla suse. Les en bok gå en tur slapp av og kjenn på det å ha god tid. Enten du nå er inne i en sykel, lever lineært eller er forut for din tid.

PS

Og apropos det å la humla suse: Gjør nettopp det! Humlene sliter og vi er fullstendig avhengige av dem. Men mer om det en annen gang – kanskje når jeg har tid.

Humle som suser