onsdag 27. november 2013

Den sorte tid

Når nettene blir lange... og når melankolien og depresjonene senker seg over det ganske land. De kryper inn i tankene, leter seg inn hver eneste hjernecelle og legger seg trygt til rette. Der får de næring, vokser seg store og sterke. Har ikke tenkt å forlate dette fruktbare stedet med det første.
Da kan det vel passe med noen mørke svarthvitt bilder av høstens produksjon. Sånn at det føyer seg inn i det dystre mønsteret. Det gjelder jo å følge med i tiden har jeg alltid fått høre.

Og apropos musevisa som jeg innledet med: Når nettene blir lange og kulda setter inn...
Som barn oppfattet jeg teksten som at det var noen nett som ble lange. Altså handlenett eller fiskegarn eller noe sånt. Og i mine ører ble kulda til kulla (som jo Prøysen faktisk synger). Da så jeg for meg noen nett som lå blant kull i en mørk kullkjeller. Hva det hadde å gjøre med resten av innholdet i visa ante jeg ikke.
Ja det gjelder å ikke ta alt en ser eller hører for bokstavelig.

 

 



2 kommentarer:

  1. Og så var det "Her kommer dine arme små"
    og jeg så for meg alle disse armene som falt ned fra himmelen.
    Og englene som ramla ned fra skyene...

    SvarSlett
  2. J'aime beaucoup cette photo, bravo ! c'est très joli ...

    SvarSlett