Friskt nordlys

En gang tidlig på 90-tallet begynte jeg å fotografere nordlys. Dengang var det ikke særlig mange som drev på med denslags, og det føltes både nytt og spennende. Tidlig på 90-tallet, og rundt årtusenskiftet var det også mange spektatkulære nordlyskvelder med heftige lysshow i mange farger.

De siste årene har ikke nordlyset føltes like interessant for fotografering, og har gjerne blitt nedprioritert. Ja det har vært vintere uten at jeg har fotografert et eneste nordlys. Det er noe alle gjør nå for tiden, og nettet flommer over av nordlysbilder. Da har det vært mer interessant å gjøre egne ting og lage andre bilder. Solaktiviteten har dessuten vært lav de siste årene, og dermed har nordlyset også vært litt kjedelig.

I går kveld derimot var det som i de gode gamle dager. Et av de beste nordlys jeg har sett på mange år. Mye farger over hele himmelen, og det var faktisk morsomt å tilbringe kvelden under en fargerik stjernehimmel.

Plutselig høst

Mye kan være usikkert i livet, men ett er jeg iallefall sikker på: Det er at høsten er kommet. Om ikke for å bli, så iallefall for å vare en stund. I år kom den snikende så helt ubemerket på meg. Sommern har jeg opplevd, og nå altså høsten. Men jeg kan ikke minnes overgangen fra sommer til høst. At det ble høst. En årsak kan være gryende senilitet, alderen på undertegnede tatt i betraktning. Jeg nærmer meg jo også høsten. Kanskje det er den overgangen jeg ikke vil merke :)
En annen mulig årsak er at været har vært litt lurig i år. Mildt, ja nesten varmt langt inn i september. Ingen tenker på høsten i sånt vær. Vi vil gjerne tro at det ennå er sommer. Også noen planter har latt seg lure. De har stått der, kjent varmen og koset seg i sola uten tanke på at det er på tide å sette frø. Dermed har en plutselig nattefrost gjort slutt på alle dens drømmer.

Men frosten er jo litt fin også da.

Høst betyr mørke kvelder og lange lukkertider:

Men høstnatta kan nå ha sine lyspunkter den og:

Drøm om lyse netter

Det er lenge siden midnattssolen ødslet sine siste stråler inn over landet i nord. Mørket kommer snikende,  og solen går ned litt tidligere i kveld enn kvelden før. Stadig tidligere, inntil solen trekker sitt siste sukk for i år. Men det er ennå heldigvis ennå noe tid til det skjer. Mørketiden kan også være fin, men ingenting slår de salige lyse netter. Jeg drømmer derfor ennå litt om det som var, før jeg vender kappa og ser mot mørket.

 

Utstilling i Oslo

Torsdag 8 september kl 18 åpner jeg en utstilling på Fotografiens hus i Oslo.

Bildene jeg stiller ut er alle fra Finnmark. Felles tema er kysten og bildene er fra alle årstider, både i farger og svart/hvitt.

Finnmark har den eneste kyststrekningen i Skandinavia med arktisk klima, og kontrastene mellom mørketid og midnattssol er store. Det sterkt eroderte og arktisk pregede landskapet varierer fra spisse klippeformasjoner og fjellplatå i bratte stup mot havet til flat tundra som varsomt dukker inn under bølgene. Og utenfor er de vide horisonter.

Motivene er inspirert av årstidene, hav og fjern horisont, lyset og landskapets former. Jeg har også latt meg inspirere av de hus mennesker engang har bebodd, men som nå er forlatt.



Alle som måtte lese dette bloginnlegget er hjertelig velkommen til åpningen. Eller til å stikke innom en annen dag. Utstillingen henger til 3/10.

Fotografiens hus

Rådhusgata 20, Oslo
Åpent: Tirsdag-fredag 10-16
Lørdag/søndag 12-16
Mandager stengt.