Lys i horisonten

Mørketid. Smak litt på ordet. Høres det ikke litt dystert ut? Den tid da lyset i livet er borte og alt er bare mørkt og trist. Når du står opp om morgenen og går på jobb er det svart ute. Samme elendigheten er det når du skal hjem igjen. Jobben er selvsagt jævlig den og. Alle går rundt og famler i mørket. Går inn i dørkarmer og kolliderer med haverandre på gata. Til og med lyspærene er mørke i mørketida.
Mørket tar tak og lurer seg inn i sinnet på alle som bor her i nord. Mørketid - høysesong for depresjoner og mer eller mindre naturlige dødsfall. Da er det ikke noe merkelig i at det også er høysesong for fyllekalas, vold, incest og flytteplaner sørover. Like avskyelig alt sammen.

Men, jeg har fått en åpenbaring. Langt der borte i horisonten et sted finnes det noe som heter lys. Det låter utrolig, men jeg har sett det selv. Om du ikke tror meg så se bare på bildene. Lyset er der - selv i mørketida. Problemet er bare at for å nå lyset må man kunne gå på vannet. Hvem av oss kan det?