Årets mørkeste dag

Årets mørkeste dag falt i år på den 22 des - Vintersolverv.

Om man nå kan se sola da. Det var selvfølgelig ikke mulig ved Varangerfjorden. Litt lysning i skydekket var det tross alt, men ellers er det skumringen som dominerer. Ingen grunn til å la være å fotografere likevel. Så lenge det er lys er det liv.




Og som alltid er det noen nede i fjæra som må jobbe for føden, selv på den mørkeste dag. Her er en som finner seg en saftig og mettende fjæramakk:



Da gjelder det å stikke unna før noen andre ser den:



Oops, for sent. Tydeligvis lettere å stjele fra andre enn å finne maten selv:

Hvordan det gikk vet jeg ikke. De ble borte i mørket.

Ny skygge

Det nærmer seg vintersolverv. mørket dominerer, men i sør ligger det fortsatt en lysrand på himmelen. Lyset speiler seg så vakkert på den våte sandstranden, men noen skygger er det som rører seg der nede i lysskimmeret.


Hvileløst frem og tilbake på ivrig søken etter mat for å klare seg i kulden og vinden.

Skyggespill

Det finnes noen som alltid holder ut. Uansett. På denne årstiden går livet i fjæra ubemerket forbi for de fleste av oss. Vi har stort sett nok med å holde oss våkne i mørketiden, men der nede i flomålet er det et livlig fugleliv. Ser du nøye etter er det noen skygger som springer frem og tilbake - uansett kulde og vind, og tilsynelatende fornøyd med forholdene som tilbys. Så lenge det er mat er det liv, og bare det er litt halvmørke er det også fotomuligheter.

Lys i horisonten

Mørketid. Smak litt på ordet. Høres det ikke litt dystert ut? Den tid da lyset i livet er borte og alt er bare mørkt og trist. Når du står opp om morgenen og går på jobb er det svart ute. Samme elendigheten er det når du skal hjem igjen. Jobben er selvsagt jævlig den og. Alle går rundt og famler i mørket. Går inn i dørkarmer og kolliderer med haverandre på gata. Til og med lyspærene er mørke i mørketida.
Mørket tar tak og lurer seg inn i sinnet på alle som bor her i nord. Mørketid - høysesong for depresjoner og mer eller mindre naturlige dødsfall. Da er det ikke noe merkelig i at det også er høysesong for fyllekalas, vold, incest og flytteplaner sørover. Like avskyelig alt sammen.

Men, jeg har fått en åpenbaring. Langt der borte i horisonten et sted finnes det noe som heter lys. Det låter utrolig, men jeg har sett det selv. Om du ikke tror meg så se bare på bildene. Lyset er der - selv i mørketida. Problemet er bare at for å nå lyset må man kunne gå på vannet. Hvem av oss kan det?

Ny fotobok

Da er min nye bok nettopp kommet fra trykkeriet. Jeg var selvsagt spent på om det så bra ut, og det gjorde det så absolutt. Heldigvis! :)

Som tittelen sier er temaet denne gang landskapet rundt Varangerfjorden. Hovedelementet i boka er fotografier og her er bilder fra alle årstider. De vakre bildene er selvsagt med, men verden er ikke bare vakker. Klimaet er tøft, det kan være kaldt og mørkt. Det tøffe og for mange ufyselige, værhårde Varanger får også sin plass.

I tekstdelen presenterer jeg noen mennesker som har en tilknytning til naturen på et eller annet vis, og som får fortelle sin historie. Det er også en innføring i Varangers historie og fugleliv.

Offisiell lansering blir i morgen, torsdag 2.desember. Så gjelder det å få den distribuert til forhandlere. Om du vil kjøpe boka direkte fra meg vil det være hyggelig. Da får du i tillegg en håndskrevet signatur på kjøpet. :) Send meg i så fall en mail.
Prisen for boka er kr. 349,-