Svarte hull er ganske vanlige rundt omkring i universet, men få om noen har sett dem. Det Det er liksom det som er poenget med svarte hull. De er svarte og dermed usynlige. Jeg har sett noen svarte hull, men egentlig er jo det omkring jeg har sett - og så er det noe svart som man ikke ser. Det er det samme som med smultringer. Det er det som er rundt som er poenget. Ikke hullet i midten.
Riktignok er det ikke hullene der ute i universet jeg har fått øye på. Jeg måtte se ned for å finne svarte hull, og da fant jeg til og med flere. Samme regel gjelder for disse som for de mange lysår borte: Kom ikke for nær. Du kan falle ned i det - og ikke komme ut. Da stopper tiden. I allefall for deg. Man får nøye seg med et bilde.
mandag 25. oktober 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hehe, bra!
SvarSlettMorsom serie!
SvarSlettmvh Ø.
Det første bildet med den sorte anda er knakende tøfft!
SvarSlettTakk for kommentarer. Hyggelig at det ikke bare er jeg som liker sånne bilder.
SvarSlettDette var knallbra, Bjarne! Inspireres, fascineres og smiler av bildene, alle som ett. -Men de med fugl synes å være best hos meg.
SvarSlettHilsen Ingebjørg
Jeg har fortsatt ikke klart å bestemme meg for hvilket jeg liker best, derav den sene kommentaren.
SvarSlettBåde anda og søskenhullene er framifrå, så vidt jeg kan bedømme fra det litt stusselige formatet du unner oss, og jeg ser dem gjerne på en vegg. (Gleden vil tross alt overgå misunnelsen.)
Dette er fotokunst etter min smak! Rendyrket fra A til Å. Dette var til inspirasjon!
SvarSlettMvh Bjørn-Egil
Veldig veldig bra. Da jeg såg bildet første gangen så jeg ikke hva det var...med det samme...men så når jeg fikk se de to andre, klarte jeg å forstå. Spennende komposisjon og motivvalg synes jeg.
SvarSlettmvh
Roy Ugseth, Salttjern
Hei
SvarSlettFørste bildet var jo helt sykt bra.
Geir Jartveit
bgfotografer.blogspot.com
Sett på bildene flere ganger og er begeistra.
SvarSlett