Bortenfor Andes

Eplet faller ikke lang fra stammen, sier et gammelt ordtak. Unntaket må vel være om treet står i en bratt skråning. Nå vil jeg ikke sammenlikne meg med en nedfallsfrukt, eller påstå at jeg har rullet nedover, men jeg har nå vært langt fra utgangspunktet for å si det sånn. Langt nedpå kloden og bakom Andes sett herfra.

På den andre siden av fjellene

Det å komme til nye steder er jo alltid spennende, enten jeg vet hva som venter eller ikke. Noen overraskelser blir det gjerne. Noe går ikke helt som planlagt, men på den annen side kan nye muligheter oppstå.

Reiser jeg til fremmede land må det jo gjerne være en ørken i nærheten. Hva er ellers poenget med å reise? Det er jo så populært å reise strandferie nå for tiden, og større strand enn i det nordlige Chile skal du lete lenge etter. Riktignok er den noe steinete og kupert, det må sies. Men på en strand mer enn 1000 kilometer lang og 200 kilometer bred bør det gå an å finne plass til en parasoll. Om man nå tar med seg slikt da.

Solnedgang i Atacama-ørkenen.

Chilensk rev. Antakelig ikke så tungpustet som vi var 4 kilometer over havnivå.

Solnedgang 4000 moh

Jeg skrev vi lengre opp. Jeg reiste selvsagt ikke alene. Her er Gunilla som inspiserer VLT (Very Large Telescope) på Cerro Paranal. Noen større?

Stillehavet. En bløff på linje med Grønland.

Antofagasta