Hornøya og verden - i svarthvitt

Noen ganger er det ikke så helt enkelt å får oversikt. Enten det nå gjelder utviklingen ute i verden, eller de nære ting. Det er så mye inntrykk, så mye som skjer og alt henger sammen på et innfløkt vis. Økonomien ute og her hjemme, forurensning, klima, krig, flyktningekatastrofer, bensinprisen og innholdet i fiskekakene på tallerkenen. Noen ganger blir det for mye. Rett og slett!

Da er det enklere å se verden i svart hvitt. Enten er det bra eller dårlig, rett eller galt. Ingen forstyrrende nyanser i det å ta stilling til samfunnet rundt oss. Da blir det også enklere å ta valg, enten det gjelder middagstallerkenen eller stilling til hvilket parti som skal få stemmen ved neste valg. Problemet er at når valget kun står mellom rett og galt så blir det som oftest galt. Uansett om det ser rett ut. Men enkelt er det. Og det er jo bra?

Derfor tenkte jeg at jeg skulle gjøre det litt enkelt for meg denne gangen. Også i naturen er det mye sammenheng som forstyrrer oversikten. Svart eller hvitt synes jeg høres greit ut, så da tenkte jeg at det måtte vel være en grei løsning for bildene. Men til min forskrekkelse så ser jeg jo at svarthvitt slett ikke er svart eller hvitt. Det er noen forstyrrende gråtoner der. Ja til og med noen andre toner som ikke er grå engang. Ja, ja, jeg får se om jeg kan gjøre enklere neste gang.

Krykkjeberget er verken svart eller hvitt...

men lomvien kan synes litt enklere sånn - inntil man tar en nærmere kikk.

Havelle mot lys himmel. Ikke så unyansert det heller,

men toppskarv burde være bankers. 

Ute i naturen er det alltid noe unaturlig som dukker opp. Helt naturlig.

Workshop på Hornøya

Da er årets høydepunkt over for de bevingede vesener ute på Hornøya. De har nok en gang hatt besøk av en trivelig gjeng tobente som deltok på noe de kalte workshop. Fjærskapningene, både de som satt rundt i fjellveggen og de i lufta kunne nok en gang kjenne på hvordan det var å være målet for alles interesse. De var lett å se hvor de gjorde seg til for oss, forsøkte å ta seg best ut og innta de posisjoner som ville gi de beste bildene.

Men, det blir jo slitsomt selv for fugler å være midtpunktet hele tiden. Derfor var det en lettelse for dem når menneskene dro seg tilbake for å innta en velsmakende middag med dessert, og for å sitte ned etterpå å se bilder og prate om dagens begivenheter.
Nå er det jo så at ingen liker å være lenge borte fra rampelyset. Det er lett å føle seg glemt. Alle var derfor glade når de tobente på nytt kom ut om morgenen for å sette de nebbete i sentrum. Ja til og med lundene kom inn fra havet for å være med og sette seg på de beste plassene.
Alt i alt tror jeg alle var fornøyde og en suksess skal jo gjentas. Derfor blir det nok workshop neste år også.

Brusalke

En lite kjent art som kan sees på Hornøya 

 

Lunden er gjerne alles favoritt

 

På toppen av øya og verden

 

Godt når fotografene drar og vi får en pratestund for oss selv