Siden jeg er nordfra så regnes jeg vel ikke blant de mest opplyste. I alle fall ikke på denne årstiden, og når man sammenligner med søringer selvfølgelig, men helt tapt bak en skuterslede er jeg nå likevel ikke. Til tross for at min hverdag er flate forblåste vidda, så har jeg hørt om Skogen. Og så mye vet jeg at Skogen er grønn, mørk og farlig, og der finnes mange dyr, tusser og troll, - og hekser som står og rører i grytene sine mens de venter på at små barn skal komme for å gjøre seg fete.
Men skogen kan også være vanskelig å se har jeg hørt, selv når man står midt i den. Uansett så tok jeg meg nå en tur for å finne en skog. Etter å ha lett en stund fant jeg noen trær. Og der det er trær må vel være en skog tenkte jeg, og stoppet opp for å se meg rundt. Men der var det ikke noen skog. I alle fall så ikke skogen ut som den burde og skulle. Her var ikke mørkt, men lyst og hvitt. Og hvor var alle de farlige dyrene? Tussene så jeg heller ikke, men troll derimot så jeg mange av, så da var jeg i alle fall ikke helt ute på vidda. Tenkte nå jeg i min naivitet.
Problemet mitt var bare at skogen ikke var helt som jeg forventet, så jeg følte meg ikke helt sikker. Var det jeg eller skogen som hadde feil. Jeg har jo hørt at skogen helt kommer til å overta landet vårt. At det skal gro igjen, bli mørkt og tungt og trist. Skogen var jo så hvit at til og med pegida burde bli fornøyd. Men om dette er slik det skal bli, så ville jo ikke resultatet være så aller verst. Riktignok ikke det jeg er vant til, og så gammel som jeg er så er jeg vant til at alt skal være som jeg er vant til. Det skal ikke være noe forandring og annet tull. Forandring fører jo til noe annet, og det vil jeg ikke ha noe av. I alle fall ikke jeg som er nordfra.
Uansett, jeg likte det lyse og hvite jeg så rundt meg. Det var jo til å med plass til å sveive litt rundt med kamera for å ta noen bilder. Og da er jo jeg tilfreds. En enkel sjel man er.
Men så grønt som de skal ha det til var det nå ikke. Og heksene...?
