Hornøya i vinden

Er du dristig er det bare å lene seg utenfor kanten av fjellet. Der kan du stå i 45 graders vinkel mot den sterke vinden som holder deg oppe og se nedover i fuglefjellet og utover det opprørte havet. Om nå ikke vinden plutselig løyer. Da har du et problem. Og å puste i den sterke vinden var også et problem. Heller ikke det å se mot vinden i haglbygene var noe særlig å trakte etter. Men ellers var det fint ute på Hornøya.

I helgen 21-24 mars var vår første Hornøya workshop i 2013. Uværet gjorde at det ikke var så mye fugl de første dagene, men motiver var det nok av likevel for den som kjempet seg ut døra. Og det gjorde alle. Uvær til tross, alle var ute helt til lyset forsvant. Og gode bilder ble det også. Jeg må si at jeg var imponert over innsatsviljen.

Og siste dagen vær det sol og nesten stille. Den dagen fyltes fjellet opp av fugl og motivene stod i kø.

Noen bilder ble det da fra meg også. Her er et lite utvalg:
(Neste workshop er 4-7 april. Etter det kommer flere Hornøya-bilder)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og her er bilder fra de forrige workshopene:

http://www.bjarneriesto.blogspot.se/2012/04/rapport-fra-hornya.html

http://www.bjarneriesto.blogspot.se/2011/04/fra-hornya.html

 

Bjørnsteinen

Lukker jeg øynene så kan jeg se for meg skinnkledte menn. De sitter høytidsstemte og alvorlige i en ring mens de utfører sitt offerritual. Et ritual for de innvidde, et ritual for gruppen, for god jakt, for fiske, for et godt liv både nå og i livet etter dette. Det gjelder å holde seg inne med åndene i steinen. Får de ikke sitt offer så kan det føre til katastrofe. Til dårlig jaktlykke, fiskelykke, til uår og hele gruppens undergang. Derfor var ofringen viktig, ja nødvendig.

Dette er et hellig sted. Et sted for åndemakt, mystikk og den arktiske nattens skuespill.

 

 

 

Det motsatte kjønn

De fleste naturfotografer er menn. Menn som fotograferer hanner. Ja, du leste riktig. Er det en sammenheng mellom kjønn og preferanse her? Altså noen som ikke har kommet ut av skapet, men lever ut sin legning i naturen. Er det grunn til å rope varsko, eller blåser jeg bare opp til storm i et whiskyglass? Kan det være så enkelt at hanner er vakrest?

Jeg mener nå at hunner er minst like vakre, enten vi snakker om med eller uten fjær. Og jeg fotograferer gjerne både hunner og hanner. Men ofte gjør hunnene litt mindre av seg i fugleverdenen. De krever at man tar en ekstra titt for å oppdage skjønnheten.

Faktum er at de fleste fotografer konsentrerer seg om hannene. Hannene er de som pynter seg opp i fargerike fjær for damene, kjekker seg, sjarmerer, danser og slåss for å gi hunnene inntrykk av hvor bra de er. Se på meg! Jeg er sterk, sjarmerende, kjekk og pålitelig. Velg meg! Og når de har fått det de vil - så får hunnene ta seg av følgene. Og hannene? De henger sammen i en flokk, brisker seg for hverandre og posisjonerer seg til neste omgang. Altså ganske likt adferden til de aller fleste av oss.

 

 

 

 

 

 

Og straks er det faktisk 8. mars.