Hvitt skal det være

Om mørketiden er den blå årstid så er vinteren definitivt hvit.

 

 

 

(Og bildene er i farger. Bare så det er sagt.)

Når lyset blir borte

Det er lyst, plutselig er det mørkt og så er det lyst igjen. Kanskje det er noen som oppfatter døgnet slik, som skiftninger kun mellom lys og mørke. Men lyset er noe mer enn bare av og på. Det er faktisk ikke bare lysstyrken som avtar når solen går ned.

Jeg tror ikke alle er like oppmerksomme på hvordan lyset endrer farge og karakter etter hvert som dagen blir borte og natten tar over. Det blir mykere og mer fargerikt, men bare for en kort stund. Deretter kommer det blå krypende opp over horisonten, tar med seg kontrastene og drar mørket etter seg over himmelen.

 

 

 

 

 

 

Badestranda

På badestranda er kanskje bading ikke det som først slår meg en dag i slutten av januar. Det å vrenge longsen av seg virker egentlig ikke fristende, selv om stranda er ren og hvit og fin. Da er det like greit å ha med kamera. Med kamera så kan jeg virke opptatt og slipper maset om bading.

 

 

 

Vågornas brus

Her en dag tok jeg meg en tur ned til stranda. Ikke noe uvanlig affære det, men da jeg var der kom denne sangen inn i hodet mitt. Og jeg ble ikke kvitt den:
En sjømann älskar havets våg,
ja vågornas brus...

Noen sjømenn så jeg ikke der i fjæra, men det er vel ikke sesong på denne tiden av året. Nevnte drikke var det også lite av, men det gjorde ikke så mye for jeg drikker aldri brus. Det jeg så derimot var bølger. Bølger som kom rullende inn på rekke og rad. Til dels store var de også. Og gjorde mye av seg der de knustes mot stranda med tunge drønn. Mektig er vel ordet.

Så fikk det heller være med brusen, og jeg kunne slå noe annet i glasset når jeg kom hjem.