Et høstlig farvel

Det er alltid litt vemodig å ta farvel. Eneten det nå måtte være å si farvel til en kjæreste eller en venn. Noen ganger er det for alltid, andre ganger vet vi at vi skal møtes igjen. Likefullt kan det være med en viss sorg og lengsel. Denne gangen er det et farvel som er tidsbegrenset. Sola kommer tilbake om ikke så altfor lenge. Om to måneder lyser den igjen over strendene som nå skal ligge i mørket en tid. Men noen hvile er det ikke der nede ved havet. Neste gang jeg kommer tilbake er stranda forandret. Da har vind og bølger møblert om strandsonen. Enkelte steiner vil jeg kjenne igjen, andre vil være borte, og nye er lagt til. Noe må en jo ta seg til i mørketida også.

 

 

 

Dyrene i Afrika

Torbjørn Egner skrev i sin tid en barnesang om dyrene i Afrika, og alt de har å gjøre. Der får vi vite at dyrene er opptatt døgnet rundt med alle mulige slags gjøremål. Visa lærte jeg i barndommen, og helt siden dengang har jeg selvfølgelig trodd at min barnelærdom var riktig.

Men har de nå så mye å gjøre, dyrene der nede i Afrika? Ikke det jeg kunne se. De sov, spiste og sprang litt rundt på slettene. Et ganske behagelig, avslappet og bekymringsløst liv spør du meg. Når de i tillegg har det varmt og godt blir livet deres nesten musunnelsesverdig.
Om vi da ser bort fra muligheten av plutselig å bli et velsmakende måltid for en som er større og sterkere.

Gnu og Oryx vandrer rundt på slettene

Elefantene eter.

(Litt tørr kost riktignok, nesten som chips.)

Hyenene sover

Løvene tar livet med ro

Sebraer og antiloper drikker.

 

Og sånn går nu dagan...