De senere dager har det vært uvanlig mye omtale av nordlys og solstorm. Media har tydeligvis blitt mer og mer opptatt av dette de senere årene, akkurat som at de også er mere opptatt av vanlige stormer og vilt vær. For 10-15 år siden ville en solaktivitet som vi har hatt de siste dagene kanskje blitt en liten notis. Nå har det blitt slått stort opp, som en sensasjon nærmest. Årsaken er vel rett og slett at folk har blitt mer oppmerksom på nordlyset, og at det også har blitt populært å fotografere. Moderne kameraer har gjort det så enkelt at de fleste nå kan få til et ok nordlysbilde.
Nordlyset var fint det, jeg klager ikke, men jeg har nok opplevd det mer aktivt og mer fargerikt tidligere. Media måtte vel likevel i ettertid fortelle hvor fantastisk og uvanlig det var for å forsvare forhåndsomtalen. Her må jeg ta et lite forbehold; det var overskyet i Vadsøområdet flere av de "fantastiske" kveldene, men det som visstnok var den beste kvelden hadde vi likevel relativt klart vær.
Jeg ble jo også kontaktet for å uttale meg om nordlyset, og det var jo hyggelig. Det ble både radiointervju og en skriftlig sak som flere har sitert. Men her må jeg komme med en liten presisering for de som har lest sakene: Slik det er fremstilt så kan det se ut som jeg har uttalt at jeg stort sett bruker så lav iso som kameraet muliggjør. Det er ikke tilfellet. Jeg varierer, men når forholdene ligger til rette for det liker jeg lav iso for å få frem bevegelsen, dynamikken og mystikken i nordlyset. Det er ikke alltid at jeg helt ser poenget med noen frosne lysstriper på himmelen som enkelte sier at man MÅ få frem.
Alle bilder her er fra 24 januar. Det var kaldt og blåste friskt. Faktisk var det til tider en utfordring å få le nok slik at kameraet ikke ristet for mye i vinden. Men bilder ble de nå likevel.
Og en fin kveld var det nå tross alt.
torsdag 26. januar 2012
onsdag 18. januar 2012
Nordlys og bannskap
Mange har opp gjennom århundrene forsøkt å forklare nordlyset. Moderne vitenskap mener at de sitter med svaret når de snakker om magnetfelt og solaktivitet. De har like mye feil som alle andre.
Vi har vel alle hørt uttrykket "å banne så det lyser om en", og det er et faktum at jo lenger nord vi kommer jo mer bannskap. Nordlendingens kjeftbruk er ikke en myte.
- Ja behøv æ å si mer?
Vel for de søringer som har litt tungt for det kan jeg utdype litt: Nordlendingene bor i nord, og jo lenger nord vi kommer jo mer nordlys. Sammenhengen er da åpenbar for enhver. Nordlendingene har lyse hoder, de banner og sverger så mye i mørketida at det lille lyset rundt hver og en sper seg og smelter sammen med naboens. Når alle banner samtidig, som vi gjerne gjør i kalde frostklare vinternetter, dannes da en lysbue over himmelen. Det er det vi kaller nordlys. Noen kvelder er vi i godlune, andre kvelder banner vi så - ja så vi virkelig blir rødglødende. Derfor varierer også nordlyset i farge og styrke. Tidspunktet når nordlyset opptrer er heller ingen tilfeldighet. Det viser seg ofte på kvelden, samtidig som NRK viser sin "kveldsunderholdning". Behøver vi egentlig noen annen grunn til å banne?
Ja dette er den rene og skjære sannhet. Fakta morgana!
Og så et nyttig lite tips for nordlysfotografering til slutt: Står du og venter på nordlyset og ingenting hender, er det bare å lire av deg noen saftige gloser, så begynner helt sikkert ting å skje. Og da nytter det ikke med et forsiktig "Fy søren!".
Nei, prøv med: Å du steike ramsalte gorrhysa av et auarshau korr lei æ e av å frys. Vil du på momangen snask dæ til å vis det dær oppskrytte grønnjævlige lysjovvet før æ kraume mæ til å ta det dær nerima kamerahælvete å peise det ne i svartmørke fjærsteinan så de dær slogtjyvan av nån skettmåsa kan et dèt å æ slæpp å hør på den dær infernalistiske soprangnellinga fra de dær bleiknæbbate transtinkandes fjærkrækan.
Viser ikke nordlyset seg da, så...
Vi har vel alle hørt uttrykket "å banne så det lyser om en", og det er et faktum at jo lenger nord vi kommer jo mer bannskap. Nordlendingens kjeftbruk er ikke en myte.
- Ja behøv æ å si mer?
Vel for de søringer som har litt tungt for det kan jeg utdype litt: Nordlendingene bor i nord, og jo lenger nord vi kommer jo mer nordlys. Sammenhengen er da åpenbar for enhver. Nordlendingene har lyse hoder, de banner og sverger så mye i mørketida at det lille lyset rundt hver og en sper seg og smelter sammen med naboens. Når alle banner samtidig, som vi gjerne gjør i kalde frostklare vinternetter, dannes da en lysbue over himmelen. Det er det vi kaller nordlys. Noen kvelder er vi i godlune, andre kvelder banner vi så - ja så vi virkelig blir rødglødende. Derfor varierer også nordlyset i farge og styrke. Tidspunktet når nordlyset opptrer er heller ingen tilfeldighet. Det viser seg ofte på kvelden, samtidig som NRK viser sin "kveldsunderholdning". Behøver vi egentlig noen annen grunn til å banne?
Ja dette er den rene og skjære sannhet. Fakta morgana!
Og så et nyttig lite tips for nordlysfotografering til slutt: Står du og venter på nordlyset og ingenting hender, er det bare å lire av deg noen saftige gloser, så begynner helt sikkert ting å skje. Og da nytter det ikke med et forsiktig "Fy søren!".
Nei, prøv med: Å du steike ramsalte gorrhysa av et auarshau korr lei æ e av å frys. Vil du på momangen snask dæ til å vis det dær oppskrytte grønnjævlige lysjovvet før æ kraume mæ til å ta det dær nerima kamerahælvete å peise det ne i svartmørke fjærsteinan så de dær slogtjyvan av nån skettmåsa kan et dèt å æ slæpp å hør på den dær infernalistiske soprangnellinga fra de dær bleiknæbbate transtinkandes fjærkrækan.
Viser ikke nordlyset seg da, så...
fredag 13. januar 2012
På kanotur
Noen bilder og et par time-lapse videoer laget for moro skyld, fra en tur sist sommer sammen med Lars Andreas Dybvik. Vi var i Rapadalen i utkanten av Sarek, og hadde en fin uke. Var uvanlig heldige med været som kan være veldig lunefullt i dette området. Det vet jeg av erfaring.
Det var første tur for Lars Andreas i dette storslagne landskapet, men jeg har besøkt området flere ganger før.
Sammen på tur hadde vi ikke vært før, men han viste seg å være et utmerket selskap i villmarka. Slå opp telt kunne han også: http://www.youtube.com/watch?v=VHml0dVH6eA
Å pakke en kano var heller ikke noe problem: http://www.youtube.com/watch?v=wJks5eebqaE&feature=mfu_in_order&list=UL
Hva mer kan man ønske av en turkamerat enn at han steker ferske pannekaker. Den fristende duften tiltrakk seg store mengder bjørner, men da var det ikke tid for fotografering. Pannekakene måtte spises mens de var varme.
onsdag 11. januar 2012
Bølger i stille hav
Det er altfor lite bølgebilder på denne, og andre blogger. Men, det er vel med det som med alt annet - det går i bølger. Også med bølgebildene. Vi er vel kanskje inne i en bølgedal nå, men da vet vi jo et vi er på vei mot en bølgetopp. Dermed bryter det hele ut i en kaskade av bølgebilder. Herlig!
Når jeg nå er inne på bølger; Stillehavet. Tenk litt på navnet, si det høyt til deg selv og prøv å se for deg Stillehavet! Det høres så flott ut. Et flatt og stille hav. Varmt er det dessuten. Vi har jo alle et bilde på netthinna av den ensomme palmeøya der det står en enslig palme i sanden, og under den sitter den skibbrudne med sin kokosnøtt. Rundt den øya, der er det ingen ting annet enn et stort blått og stille hav. Uendelig blått og stille, kanskje bare brutt av en haifinne som lager en liten krusning. Sånn skal Stillehavet være. Og hva fikk jeg se?
Stillehavet var en stor skuffelse. Her skulle jeg komme til et hav som var stille, og så var det like bølgete og urolig som alle andre hav. Kanskje endog mer bølgete, og det fortjener absolutt ikke sitt navn. Sånn blir det når markedsførerne har tatt over verden. De begynner i det små med et navn her og et der, men plutselig så er hele verden misvisende og motsatt. Grønland er hvitt, Stillehavet urolig, sitronbrus er uten sitron og månelandingen faller til jorden. Hva blir det neste? At storm melder pent vær?
Point Lobos, California
Når jeg nå er inne på bølger; Stillehavet. Tenk litt på navnet, si det høyt til deg selv og prøv å se for deg Stillehavet! Det høres så flott ut. Et flatt og stille hav. Varmt er det dessuten. Vi har jo alle et bilde på netthinna av den ensomme palmeøya der det står en enslig palme i sanden, og under den sitter den skibbrudne med sin kokosnøtt. Rundt den øya, der er det ingen ting annet enn et stort blått og stille hav. Uendelig blått og stille, kanskje bare brutt av en haifinne som lager en liten krusning. Sånn skal Stillehavet være. Og hva fikk jeg se?
Point Lobos, California
Stillehavet var en stor skuffelse. Her skulle jeg komme til et hav som var stille, og så var det like bølgete og urolig som alle andre hav. Kanskje endog mer bølgete, og det fortjener absolutt ikke sitt navn. Sånn blir det når markedsførerne har tatt over verden. De begynner i det små med et navn her og et der, men plutselig så er hele verden misvisende og motsatt. Grønland er hvitt, Stillehavet urolig, sitronbrus er uten sitron og månelandingen faller til jorden. Hva blir det neste? At storm melder pent vær?
Carmel beach, California
Santa Cruz, California.
Stille?
Pfeiffer beach, California
Markedsførere - det er farlige folk det!
Etiketter:
bløger,
california,
hav,
ocean,
pacific,
stillehavet
Abonner på:
Innlegg (Atom)