Bjørnsteinen

Lukker jeg øynene så kan jeg se for meg skinnkledte menn. De sitter høytidsstemte og alvorlige i en ring mens de utfører sitt offerritual. Et ritual for de innvidde, et ritual for gruppen, for god jakt, for fiske, for et godt liv både nå og i livet etter dette. Det gjelder å holde seg inne med åndene i steinen. Får de ikke sitt offer så kan det føre til katastrofe. Til dårlig jaktlykke, fiskelykke, til uår og hele gruppens undergang. Derfor var ofringen viktig, ja nødvendig.

Dette er et hellig sted. Et sted for åndemakt, mystikk og den arktiske nattens skuespill.

 

 

 

Det motsatte kjønn

De fleste naturfotografer er menn. Menn som fotograferer hanner. Ja, du leste riktig. Er det en sammenheng mellom kjønn og preferanse her? Altså noen som ikke har kommet ut av skapet, men lever ut sin legning i naturen. Er det grunn til å rope varsko, eller blåser jeg bare opp til storm i et whiskyglass? Kan det være så enkelt at hanner er vakrest?

Jeg mener nå at hunner er minst like vakre, enten vi snakker om med eller uten fjær. Og jeg fotograferer gjerne både hunner og hanner. Men ofte gjør hunnene litt mindre av seg i fugleverdenen. De krever at man tar en ekstra titt for å oppdage skjønnheten.

Faktum er at de fleste fotografer konsentrerer seg om hannene. Hannene er de som pynter seg opp i fargerike fjær for damene, kjekker seg, sjarmerer, danser og slåss for å gi hunnene inntrykk av hvor bra de er. Se på meg! Jeg er sterk, sjarmerende, kjekk og pålitelig. Velg meg! Og når de har fått det de vil - så får hunnene ta seg av følgene. Og hannene? De henger sammen i en flokk, brisker seg for hverandre og posisjonerer seg til neste omgang. Altså ganske likt adferden til de aller fleste av oss.

 

 

 

 

 

 

Og straks er det faktisk 8. mars.

Hvitt skal det være

Om mørketiden er den blå årstid så er vinteren definitivt hvit.

 

 

 

(Og bildene er i farger. Bare så det er sagt.)

Når lyset blir borte

Det er lyst, plutselig er det mørkt og så er det lyst igjen. Kanskje det er noen som oppfatter døgnet slik, som skiftninger kun mellom lys og mørke. Men lyset er noe mer enn bare av og på. Det er faktisk ikke bare lysstyrken som avtar når solen går ned.

Jeg tror ikke alle er like oppmerksomme på hvordan lyset endrer farge og karakter etter hvert som dagen blir borte og natten tar over. Det blir mykere og mer fargerikt, men bare for en kort stund. Deretter kommer det blå krypende opp over horisonten, tar med seg kontrastene og drar mørket etter seg over himmelen.

 

 

 

 

 

 

Badestranda

På badestranda er kanskje bading ikke det som først slår meg en dag i slutten av januar. Det å vrenge longsen av seg virker egentlig ikke fristende, selv om stranda er ren og hvit og fin. Da er det like greit å ha med kamera. Med kamera så kan jeg virke opptatt og slipper maset om bading.

 

 

 

Vågornas brus

Her en dag tok jeg meg en tur ned til stranda. Ikke noe uvanlig affære det, men da jeg var der kom denne sangen inn i hodet mitt. Og jeg ble ikke kvitt den:
En sjømann älskar havets våg,
ja vågornas brus...

Noen sjømenn så jeg ikke der i fjæra, men det er vel ikke sesong på denne tiden av året. Nevnte drikke var det også lite av, men det gjorde ikke så mye for jeg drikker aldri brus. Det jeg så derimot var bølger. Bølger som kom rullende inn på rekke og rad. Til dels store var de også. Og gjorde mye av seg der de knustes mot stranda med tunge drønn. Mektig er vel ordet.

Så fikk det heller være med brusen, og jeg kunne slå noe annet i glasset når jeg kom hjem.

 

 

Det var enklere før

Alt var liksom enklere før. I dag har ungdommen hundrevis av yrkesvalg Mange vet ikke hva de vil bli, har vanskelig for å velge mellom doktor, fotballspiller, fotomodell, turistguide og alt mulig annet. Og de er selvfølgelig redde for å velge feil, for da faller hele livet i grus. Men etter noen år skal de likevel bytte jobb, og da er det nye valg som kan bli feil. Før, når ungdom i Nord-Norge skulle velge så var det enklere å ta stilling; du ble enten fisker eller bonde. Andre muligheter fantes ikke. Og de fleste av oss slapp til og med å velge mellom de to, men ble fiskerbonde. Valget var for livet. Det var greit sånn.

Og lørdagsunderholdningen på TV, ja den var det eneste du kunne velge å se, og det så du. Enten du likte det eller ikke. Det var ikke andre kanaler eller internett eller noe annet. Og da hadde alle noe å snakke om i lunsjen på mandag fordi alle hadde sett det samme, og ingen likte det de hadde sett. Så da kunne vi alle ha glede av å fortelle hverandre hvor dårlig det hadde vært. Nå har alle sett hver sin lørdagsunderholdning som de nesten likte. Og ikke kan du lenger klage i lunsjen fordi alle de andre har sett noe annet og vet ikke lenger hva du klager på.

Og kameraene før, de hadde to innstillinger. Skyet eller sol, og det var ikke noe problem å velge for du så opp på himmelen og så at enten var det skyet eller så var det sol. Og uansett hva du valgte så betydde det ikke noe særlig likevel.
Nå derimot...

Jeg vet ikke om jeg helt henger med lenger når jeg noen ganger synes at det enkle er godt nok.