Bjarne Riestos blogg

Frost i svart og hvitt

2012-02-24T01:58:00.003-08:00

Noen ganger forsvinner fargene. Hvor de blir av vet ikke jeg, men det behøver ikke å bli så ille likevel.

Fjæreplytt med snue

2012-02-23T01:07:00.000-08:00

I disse influensa tider.

Kulde

2012-02-20T23:20:00.001-08:00

Vinter...

Kalde dager

2012-02-16T23:47:00.000-08:00

Som Arvid Hansen sa det:

Det bæres i bleike daga
ei bønn mot dein kalde sno...

Nordlys - og en liten presisering

2012-01-25T23:43:00.000-08:00

De senere dager har det vært uvanlig mye omtale av nordlys og solstorm. Media har tydeligvis blitt mer og mer opptatt av dette de senere årene, akkurat som at de også er mere opptatt av vanlige stormer og vilt vær. For 10-15 år siden ville en solaktivitet som vi har hatt de siste dagene kanskje blitt en liten notis. Nå har det blitt slått stort opp, som en sensasjon nærmest. Årsaken er vel rett og slett at folk har blitt mer oppmerksom på nordlyset, og at det også har blitt populært å fotografere. Moderne kameraer har gjort det så enkelt at de fleste nå kan få til et ok nordlysbilde.

Nordlyset var fint det, jeg klager ikke, men jeg har nok opplevd det mer aktivt og mer fargerikt tidligere. Media måtte vel likevel i ettertid fortelle hvor fantastisk og uvanlig det var for å forsvare forhåndsomtalen. Her må jeg ta et lite forbehold; det var overskyet i Vadsøområdet flere av de "fantastiske" kveldene, men det som visstnok var den beste kvelden hadde vi likevel relativt klart vær.

Jeg ble jo også kontaktet for å uttale meg om nordlyset, og det var jo hyggelig. Det ble både radiointervju og en skriftlig sak som flere har sitert. Men her må jeg komme med en liten presisering for de som har lest sakene: Slik det er fremstilt så kan det se ut som jeg har uttalt at jeg stort sett bruker så lav iso som kameraet muliggjør. Det er ikke tilfellet. Jeg varierer, men når forholdene ligger til rette for det liker jeg lav iso for å få frem bevegelsen, dynamikken og mystikken i nordlyset. Det er ikke alltid at jeg helt ser poenget med noen frosne lysstriper på himmelen som enkelte sier at man MÅ få frem.

Alle bilder her er fra 24 januar. Det var kaldt og blåste friskt. Faktisk var det til tider en utfordring å få le nok slik at kameraet ikke ristet for mye i vinden. Men bilder ble de nå likevel.

Og en fin kveld var det nå tross alt.

Nordlys og bannskap

2012-01-18T02:49:00.000-08:00

Mange har opp gjennom århundrene forsøkt å forklare nordlyset. Moderne vitenskap mener at de sitter med svaret når de snakker om magnetfelt og solaktivitet. De har like mye feil som alle andre.
Vi har vel alle hørt uttrykket "å banne så det lyser om en", og det er et faktum at jo lenger nord vi kommer jo mer bannskap. Nordlendingens kjeftbruk er ikke en myte.
- Ja behøv æ å si mer?

Vel for de søringer som har litt tungt for det kan jeg utdype litt: Nordlendingene bor i nord, og jo lenger nord vi kommer jo mer nordlys. Sammenhengen er da åpenbar for enhver. Nordlendingene har lyse hoder, de banner og sverger så mye i mørketida at det lille lyset rundt hver og en sper seg og smelter sammen med naboens. Når alle banner samtidig, som vi gjerne gjør i kalde frostklare vinternetter, dannes da en lysbue over himmelen. Det er det vi kaller nordlys. Noen kvelder er vi i godlune, andre kvelder banner vi så - ja så vi virkelig blir rødglødende. Derfor varierer også nordlyset i farge og styrke. Tidspunktet når nordlyset opptrer er heller ingen tilfeldighet. Det viser seg ofte på kvelden, samtidig som NRK viser sin "kveldsunderholdning". Behøver vi egentlig noen annen grunn til å banne?

Ja dette er den rene og skjære sannhet. Fakta morgana!

Og så et nyttig lite tips for nordlysfotografering til slutt: Står du og venter på nordlyset og ingenting hender, er det bare å lire av deg noen saftige gloser, så begynner helt sikkert ting å skje. Og da nytter det ikke med et forsiktig "Fy søren!".
Nei, prøv med: Å du steike ramsalte gorrhysa av et auarshau korr lei æ e av å frys. Vil du på momangen snask dæ til å vis det dær oppskrytte grønnjævlige lysjovvet før æ kraume mæ til å ta det dær nerima kamerahælvete å peise det ne i svartmørke fjærsteinan så de dær slogtjyvan av nån skettmåsa kan et dèt å æ slæpp å hør på den dær infernalistiske soprangnellinga fra de dær bleiknæbbate transtinkandes fjærkrækan.

Viser ikke nordlyset seg da, så...

På kanotur

2012-01-13T04:37:00.000-08:00

Noen bilder og et par time-lapse videoer laget for moro skyld, fra en tur sist sommer sammen med Lars Andreas Dybvik. Vi var i Rapadalen i utkanten av Sarek, og hadde en fin uke. Var uvanlig heldige med været som kan være veldig lunefullt i dette området. Det vet jeg av erfaring.

Det var første tur for Lars Andreas i dette storslagne landskapet, men jeg har besøkt området flere ganger før.

Sammen på tur hadde vi ikke vært før, men han viste seg å være et utmerket selskap i villmarka. Slå opp telt kunne han også: http://www.youtube.com/watch?v=VHml0dVH6eA

Å pakke en kano var heller ikke noe problem: http://www.youtube.com/watch?v=wJks5eebqaE&feature=mfu_in_order&list=UL

Hva mer kan man ønske av en turkamerat enn at han steker ferske pannekaker. Den fristende duften tiltrakk seg store mengder bjørner, men da var det ikke tid for fotografering. Pannekakene måtte spises mens de var varme.

Bølger i stille hav

2012-01-11T02:54:00.000-08:00

Det er altfor lite bølgebilder på denne, og andre blogger. Men, det er vel med det som med alt annet - det går i bølger. Også med bølgebildene. Vi er vel kanskje inne i en bølgedal nå, men da vet vi jo et vi er på vei mot en bølgetopp. Dermed bryter det hele ut i en kaskade av bølgebilder. Herlig!

Point Lobos, California

Når jeg nå er inne på bølger; Stillehavet. Tenk litt på navnet, si det høyt til deg selv og prøv å se for deg Stillehavet! Det høres så flott ut. Et flatt og stille hav. Varmt er det dessuten. Vi har jo alle et bilde på netthinna av den ensomme palmeøya der det står en enslig palme i sanden, og under den sitter den skibbrudne med sin kokosnøtt. Rundt den øya, der er det ingen ting annet enn et stort blått og stille hav. Uendelig blått og stille, kanskje bare brutt av en haifinne som lager en liten krusning. Sånn skal Stillehavet være. Og hva fikk jeg se?

Point Lobos, California

Stillehavet var en stor skuffelse. Her skulle jeg komme til et hav som var stille, og så var det like bølgete og urolig som alle andre hav. Kanskje endog mer bølgete, og det fortjener absolutt ikke sitt navn. Sånn blir det når markedsførerne har tatt over verden. De begynner i det små med et navn her og et der, men plutselig så er hele verden misvisende og motsatt. Grønland er hvitt, Stillehavet urolig, sitronbrus er uten sitron og månelandingen faller til jorden. Hva blir det neste? At storm melder pent vær?

Carmel beach, California

Santa Cruz, California.

Stille?

Pfeiffer beach, California

Markedsførere - det er farlige folk det!

Workshops i 2012

2012-01-08T05:27:00.000-08:00

Nytt år gir nye muligheter. Å delta på en fotoworkshop, for å bli en bedre og mer bevisst fotograf er en mulighet du kan gi deg selv.

De siste årene har jeg holdt endel workshops, og tilbakemeldingene jeg har fått fra deltakerne er at de alle har lært noe nytt, har fått inspirasjon, og ser sine bilder på en ny måte. For egen del er det også givende å holde workshop. Jeg må stadig skjerpe meg, tenke etter og sette ord på det jeg gjør og får også mulighet til å få inspill fra deltakerne som utvikler mitt eget bildesyn.

Foreløpig har jeg tre workshops på planen for 2012, men holder muligheten åpen for at det evt kan bli noe utpå høsten. De tre holdes følgende steder:

Kvikkjokk
28/2-2/3 Dette blir en workshop i vinterfjellet med base på Kvikkjokk fjellstation. Kvikkjokk ligger i nord-Sverige ved veis ende i et storslått fjellandskap. Her er inngangen til Norden største villmark med et variert landskap og et rikt dyreliv. På dagtid vil vi være ute på tur for å fotografere, og på kveldene blir det forelesninger.

Målet er å få deg til å forstå endel tekniske begreper og gjøre deg til en bedre fotograf som kan skape egne bilder og lage et eget uttrykk. Vi gjennomgår grunnleggende tekniske begreper som gjør deg istand til å ta kontroll over ditt kamera. Deretter handler mye om komposisjon og det å skape bilder, og vi diskuterer hva som gjør at et bilde blir bra. Du vil få øve på å fotografere natur og landskap i ulike lysforhold, både de store vyer og de små detaljer.

Passer for alle, enten du er nybegynner eller har fotografert litt fra før.

Info og påmelding til Kvikkjokk fjellstation: http://www.kvikkjokkfjallstation.se/Kvikkjokk_Fjallstation/Aktiviteter/WORKSHOP_NATURFOTOGRAFI/#readmore

Hornøya
Todelt 22-25/3 og 25/28/3, og holdes sammen med Knut-Sverre Horn. Dette blir så langt ute mot havet du kan komme, og på det stedet i Norden som gir de beste forhold for fotografering av sjøfugl. Her er det viktigste å være mest mulig ute for å oppleve det rike fuglelivet og fotografere. På kveldene blir det forelesninger.

Her er det stort sett fullbooket, men ta gjerne kontakt med meg om du er interessert.

Gjesvær
6/6 - 8/6 Dette blir en workshop i kystlandskapet. Gjesvær er et lite fiskevær nær Nordkapp. Rett utenfor ligger det store fuglefjellet Gesværstappan. Her er mye havørn og bl.a. en koloni av havsule i tillegg til mange andre arter.

Innholdet vil fokusere mest på det å skape bilder, og mindre på det tekniske. Vi prater mye om bildekomposisjon, tanker om bilder og rundt det å fotografere. Hvorfor velger vi de motiver vi gjør, og hvordan vi kan tydeliggjøre innholdet i bildene? Så er det selvsagt også praktiske øvelser.

Dette er for de som har gått min grunnleggende workshop, eller kan det tekniske og behersker sitt kamera.

Info og påmelding til: post@nordkappferie.no

Minner fra 2011

2011-12-28T01:49:00.000-08:00

Når et år går mot slutten får jeg alltid litt blandede følelser, en blanding av nostalgi og forventning. Og dessuten lurer alltid på hvordan det gamle året kunne gå så fort, og hvordan det kan ha seg at jeg ikke fikk tid til det jeg skulle gjort.

I det nostalgiske lunet så kan jeg ta en titt tilbake og glede meg over det jeg tross alt har fått oppleve. Det kan være noe så lite som en stille stund ved et lite tjern, der jeg lå i lyngen, koste meg i solbakken og lyttet til stillheten.

Skjønt helt stille var det ikke. Over vannflaten summet det i mygg og andre insekter. Også ørreten hadde lagt merke til det. Derfor ble stillheten brutt av ennå en lyd, og det var utallige plask når fisken forsynte seg i matfatet. Her gjaldt det å svelge unna mens maten fantes. I løpet av et par uker ville overfloden ta slutt og ørreten må gå på sparebluss frem til neste sommer.

Sneugle som mobbeoffer

2011-12-19T00:47:00.000-08:00

Jeg vet ikke om sneugla er av de smarteste fuglene på planeten. Antakelig ikke. Til og med haren og rypa har skjønt at det å ha hvit drakt om sommeren ikke er så smart. Men sneugla, nei den holder på sitt. Hvitt og elegant skal det være. Da få det heller gå som det går når den sitter der på vidda som et tent adventslys, synlig for hvem som helst. Også for mobberne. Den som trodde at alle hadde sin plass og var vel forlikte i naturen får tro om igjen. Fjelljoen liker iallefall tydeligvis ikke den adskillig større sneugla som sitter der så hvit og fin. Eller kanskje joen bare har et stort ego og tror den er størst og sterkest? Eller misunnelig?

Her har fjelljoen sett seg ut sitt mobbeoffer, og slår til. Om ikke som lyn fra klar himmel, så iallfall som jo fra skyene.

Ut med klørne og litt rusking i hodefjørene. Sånn ja!

Og lykkes man ikke første gang så kan man forsøke på nytt.

Her har sneugla fått nok og drar sin kos. Men hjelper det. Neida. Den langt mer grasiøse fjelljoen kan da mobbe litt i lufta også.

Og et ord til slutt: Jada, jeg vet at den tekniske kvaliteten ikke er på topp. Men situasjonen og opplevelsen var det!

I mangel på frost

2011-12-16T05:42:00.000-08:00

Det finnes sikkert noen degenererte sjeler som er glad for at været er som det er om dagen. Mildt, vått og ekkelt er det. Ikke brukanes til noenting. Hvor er den gode gamle kalde vinteren? Ikke her hvor jeg er iallefall.

Ja, det er så mildt at man ikke kan fyre i ovnen engang. Og om man gjør det så blir det fort så varmt inne at dører og vinduer må opp. Den eneste som blir glad for det er kråka. Nei, da legger jeg ved et bilde fra de riktig kalde gode gamle dager, da frost virkelig var frost. Selv inne i stua var det mange blå, og til tross for intens fyring nådde ikke varmen engang til utsida av ovnen. Det var da vi finnmarkinger kokte kald kaffe og var fornøyd med det. Nå derimot ...

Nye horisonter

2011-12-13T23:31:00.000-08:00

Horisonten nær deg kjenner du, men det er likevel spennede å se ut mot den og forsøke å se bortenfor. Enten kan du drømme eller bygge dine visjoner på viten. Men hva som eksakt befinner seg der ute vet du ikke før du har sett det. Og kommer du til horisonten så finnes det alltid en ny.

Fremtiden er nå

2011-12-06T02:11:00.000-08:00

lengtende kvinneglimt
ut av vindu
mot grove never
mot små grønne knær
varme av junisol
ga glede
dagene var lyse
var en drøm
om hjem
og en fremtid
som forsvant

Lysglimt i cognac

2011-11-24T00:25:00.000-08:00

Ja, nå synger det på siste verset. Med sola altså, forhåpentligvis ikke med undertegnede.

Vel, kanskje egentlig ikke med sola heller, den har sånn grovt regnet ennå 5 milliarder år og gå på. Sånn sett kan man jo si at både sola og jeg er midt i våre livssykler og i vår beste alder. Det som synger på siste verset er sola fra mitt ståsted i Varanger. Her er det lite håp om å bli solbrun i de nærmeste to månedene.

Nei, brunfargen her i nord kommer nå mest fra brennevinet likevel. Noe godt fatlagret liver opp de tunge stunder i mørketiden. Som kjent er vi jo gode på å ty til denslags nord for moralsirkelen. Det gjelder bare å klare å komme seg ut av tåka når sola er tilbake i januar en gang. Klarer vi det? Den som har lever får se.

I mellomtiden er det bare å knipe igjen det ene øyet, kikke gjennom kånnjakkglasset mot parafinlampa, skvulpe litt, og så blir vel inntrykket omtrent sånn som over. Ihvertfall om du forsøker ved åtte glass.

Drikking i Russland

2011-11-22T02:34:00.001-08:00

St. Petersburg, Fredag formiddag kl 10.45
Jeg går langs en kanal forbi en at de fantastisk flotte kirker i den russiske storbyen. Utsikten er fin, og jeg tar opp mobiltelefonen fra innerlomma for å fotografere. Mot meg kommer en velkledd mann i frakk og bærende på en dokumentmappe. Har stopper opp noen meter fra meg, setter ned dokumentmappa og tar seg til innerlomma. Også en som vil fotografere tenker jeg, men stor blir min forbauselse når han drar frem en flaske. Og her snakker vi ikke vann, men atskillig sterkere saker. Med synlig forventning åpner han den. Tar deretter noen store slurker, og sukker med velbehag. Deretter forsvinner flaska på innerlomma, han tar opp dukumentmappa ser på meg og går videre. Jeg står lettere overrasket tilbake.

Men alkoholbruken i nabolandet bør ikke overraske. Jeg husker mine første besøk i offisiellt ærend på begynnelsen av 90-tallet. Før arbeidet i det hele tatt skulle begynne på morgenen skulle vi skåle for godt møte, så i første pause var det for godt arbeid, deretter godt vennskap. Sånn gikk det slag i slag, eller glass i glass om man vil. Må innrømme at innen lunsj begynte svimmelheten å tilta. Tricket jeg lærte meg etterhvert var å hjelpe gartneren med å vanne blomsterpottene.

Husker også å ha kjørt med en drosjesjåfør som var så full at han ikke kunne prate. Men frem kom vi.

Nå virker dette å ha blitt bedre etterhvert, og under mitt siste besøk var det ikke noe alkohol servert. Jeg så hverken flasker eller glass blant noen av musilerne eller andre som var involvert. Hverken før eller etter konserten. For en lettelse!

Ivrige kusdeltakere

2011-11-21T00:04:00.001-08:00

Den siste workshopen i år holder jeg i Vadsø, og det var start sist helg. I tilegg til forelesning og å se på bilder inne, så hører det selvsagt med en tur ut for å fotografere. Litt praksis må man jo ha på en workshop. Det er jo bare hyggelig det - i fint vær.

Lørdag når tiden var inne for praktiske øvelser så var det tette snebyger. Men var det noen som klaget av den grunn. Absolutt ikke! Alle gikk ut med godt mot og hunør, og øvet på det de skulle. Meget bra resultater ble det også. Om noe av det siste kan tilskrives instruktøren, eller kun dyktige kursdeltakere skal være usagt. Men uansett så fortjener de en honnør fortjener for innsatsen.

De siste soldager

2011-11-17T03:59:00.000-08:00

Lavt i sør står sola, de få timene den kreker seg over horisonten. Dagene er korte, og om en ukes tid glir vi inn i mørketiden. Dagene tar slutt - rett og slett. Smak litt på det begrepet; dagene slutter! Er ikke det noe sørgmodig over det? Som om alt er over.

Vel, ikke alt er over, heldigvis. Livet går sin gang også i mørketiden. Men før polarnatten legger sin blåe hånd over landskapet er det ennå mulighet for å nyte sola. Og samle på minner.

Bilder og musikk i St. Petersburg

2011-11-06T11:26:00.000-08:00

For første gang har jeg vist bilder til levende musikk fremført av et stort orkester. Musikkverket partisan requiem ble freført i en kirke i St. Petersburg. Musikk og tekst forteller historien og sjebnen til de norske partisanene som var i sovjetisk tjeneste under 2. verdenskrig. Som et supplement gikk mine bilder på storskjerm bak kor og orkester. Det ble fungerte meget godt sammen, og ble en helhetsopplevelse som publikum satte stor pris på. Atskillige kom og takket meg etter endt forestilling, og selv om jeg ikke forsto deres russisk så var det jo en hyggelig opplevelse likevel.

Fotograf som jeg er, så hadde jeg selvfølgelig glemt å ta med kamera inn til konserten. Mobilen ble redningen så billedkvaliteten er ikke helt på topp. Men dokumentert ble nå begivenheten i alle fall.

Workshop i foto

2011-10-18T01:07:00.000-07:00

Mørketid – også det en tid for fotografering. Og for å lære mer om foto. Snart er sola igjen tilbake og da gjelder det å være forberedt.

Nå er det tid for å holde ny workshop i Vadsø. Jeg har valgt å bruke 3 dager. Da blir det tid til å la nytt stoff synke inn, og også tid til å fotografere. Dagene er:

Fredag 18 nov 18-21

Lørdag 19 nov 10-15

Lørdag 26 nov 10-15

Deltakerne må ha kamera, men det er ingen krav til kameratype eller forkunnskaper.

Om innholdet:

Litt om grunnleggende kamerateknikk

Hva er et godt bilde?

Om bildeforståelse, vårt syn på bilder og hvordan bilder kommuniserer

Hvordan lage et bedre bilde?

Eksponering - ”ta kontroll over ditt kamera”

Motivvalg

Komposisjon - noen hjelpemidler for å forbedre bildene

Praktiske tips for fotograferingen

Kort innføring i digital arbeidsflyt

Praktisk fotografering med løsning av oppgaver

Visning i plenum, diskusjon og tilbakemelding på bildene/oppgavene

I tillegg vil jeg selvfølgelig vise endel av mine egne bilder og fortelle litt om hva jeg gjør, mine tanker om bildene og hva jeg vil fortelle med dem.

Sted: Vadsø bibliotek

Påmelding på mail eller tlf. 97147664. Her er det først til mølla prinsippet som gjelder.

Pris kr 1650,-

Friskt nordlys

2011-09-27T01:31:00.000-07:00

En gang tidlig på 90-tallet begynte jeg å fotografere nordlys. Dengang var det ikke særlig mange som drev på med denslags, og det føltes både nytt og spennende. Tidlig på 90-tallet, og rundt årtusenskiftet var det også mange spektatkulære nordlyskvelder med heftige lysshow i mange farger.

De siste årene har ikke nordlyset føltes like interessant for fotografering, og har gjerne blitt nedprioritert. Ja det har vært vintere uten at jeg har fotografert et eneste nordlys. Det er noe alle gjør nå for tiden, og nettet flommer over av nordlysbilder. Da har det vært mer interessant å gjøre egne ting og lage andre bilder. Solaktiviteten har dessuten vært lav de siste årene, og dermed har nordlyset også vært litt kjedelig.

I går kveld derimot var det som i de gode gamle dager. Et av de beste nordlys jeg har sett på mange år. Mye farger over hele himmelen, og det var faktisk morsomt å tilbringe kvelden under en fargerik stjernehimmel.

Plutselig høst

2011-09-23T02:31:00.000-07:00

Mye kan være usikkert i livet, men ett er jeg iallefall sikker på: Det er at høsten er kommet. Om ikke for å bli, så iallefall for å vare en stund. I år kom den snikende så helt ubemerket på meg. Sommern har jeg opplevd, og nå altså høsten. Men jeg kan ikke minnes overgangen fra sommer til høst. At det ble høst. En årsak kan være gryende senilitet, alderen på undertegnede tatt i betraktning. Jeg nærmer meg jo også høsten. Kanskje det er den overgangen jeg ikke vil merke :)
En annen mulig årsak er at været har vært litt lurig i år. Mildt, ja nesten varmt langt inn i september. Ingen tenker på høsten i sånt vær. Vi vil gjerne tro at det ennå er sommer. Også noen planter har latt seg lure. De har stått der, kjent varmen og koset seg i sola uten tanke på at det er på tide å sette frø. Dermed har en plutselig nattefrost gjort slutt på alle dens drømmer.

Men frosten er jo litt fin også da.

Høst betyr mørke kvelder og lange lukkertider:

Men høstnatta kan nå ha sine lyspunkter den og:

Drøm om lyse netter

2011-09-16T01:22:00.000-07:00

Det er lenge siden midnattssolen ødslet sine siste stråler inn over landet i nord. Mørket kommer snikende, og solen går ned litt tidligere i kveld enn kvelden før. Stadig tidligere, inntil solen trekker sitt siste sukk for i år. Men det er ennå heldigvis ennå noe tid til det skjer. Mørketiden kan også være fin, men ingenting slår de salige lyse netter. Jeg drømmer derfor ennå litt om det som var, før jeg vender kappa og ser mot mørket.

Utstilling i Oslo

2011-09-02T10:21:00.000-07:00

Torsdag 8 september kl 18 åpner jeg en utstilling på Fotografiens hus i Oslo.

Bildene jeg stiller ut er alle fra Finnmark. Felles tema er kysten og bildene er fra alle årstider, både i farger og svart/hvitt.

Finnmark har den eneste kyststrekningen i Skandinavia med arktisk klima, og kontrastene mellom mørketid og midnattssol er store. Det sterkt eroderte og arktisk pregede landskapet varierer fra spisse klippeformasjoner og fjellplatå i bratte stup mot havet til flat tundra som varsomt dukker inn under bølgene. Og utenfor er de vide horisonter.

Motivene er inspirert av årstidene, hav og fjern horisont, lyset og landskapets former. Jeg har også latt meg inspirere av de hus mennesker engang har bebodd, men som nå er forlatt.

Alle som måtte lese dette bloginnlegget er hjertelig velkommen til åpningen. Eller til å stikke innom en annen dag. Utstillingen henger til 3/10.

Fotografiens hus

Rådhusgata 20, Oslo
Åpent: Tirsdag-fredag 10-16
Lørdag/søndag 12-16
Mandager stengt.

Starthjelp

2011-08-31T05:07:00.000-07:00

Kom ikke her og si at det bare er menneskene som har funnet opp kruttet. I fugleverdenen skjer det også eksplosjoner i blant.
Her er et eksempel på utnytting av prinsippet reaksjon - motreaksjon. Det er bare å fyre av salutten så får havsula en skikkelig trøkk i starten og skyter fart ut fra fjellhylla. Hu hei hvor det går. Omtrent som hjelperakettene til romferga.

Sneuglesommer

2011-08-25T02:58:00.000-07:00

Sneugla er et sjeldent syn i Norges fjellverden. Opp gjennom årene har jeg sett den nesten hver vinter, med unntak av noen år nu og da. Sommerstid og i hekkeområdene har jeg aldri sett sneugle. Før i år. Smågnageråret har skapt en fest for alle predatorer som har denslags på menyen. Så også for sneugla. Totalt har jeg denne sesongen sett 13 ulike voksne individer, og dertil noen unger. Ungene kan være vanskelige å se, så jeg har nok vært i nærheten av flere. Adferden til mulige foreldre tyder iallefall på det.

Jeg har sett 5 ulike hekkeplasser, og noen steder med mulig hekking. Rapporter fra forskerhold tyder på at det totale antall hekkinger betydelig større i år. Til forskjell fra for eksempel i fjor da det ikke ble registrert noen hekkinger i Norge.

Varangerfestivalen 2011, siste dag

2011-08-16T00:36:00.000-07:00

Kristin Asbjørnsen:

Vakkert, stemningsfullt og til ettertanke. Sprituals fremført i Vadsø Kirke

Halvdan Sivertsen:

Begeistret en fullsatt Vadsøhall med kjente sanger og morsomme kommentarer. Blinkskudd.

The Real Thing:

Svingende og rytmisk med godt driv og humør.

Klezmofobia:

Et fyrverkeri av en forestilling. Umulig å ikke bli revet med.

Vidar Busk & his true believers:

Avslutningskonsert med topp stemning hos det nattlige publikum, men litt kjedlig og forutsigbar musikk.

Varangerfestivalen 2011. Dag 3

2011-08-13T02:51:00.000-07:00

Magnetic book:

Vakker, stemningsfull og suggererende musikk med blant annet flotte vokalimprovisasjoner av Per Jørgensen. Synd at ikke flere våget å gå på denne konserten. Vadsøværinger, våkn opp!

Arild Andersen Trio:

Jazz med glimrende musikere, lekent og spennende

Røshnes jazz band:

Hyllest til Tom Waits. Alle låter signert Tom Waits. Svingende, rytmisk og overraskende vakkert.

Eric "Slim" Zahl & The south west swingers:

Tilbake i hjembyen Vadsø for å servere et fyrverkeri. Tøffe rytmer og godt driv, men altfor høyt.

Solid breeze:

Frisk ungdommelig jazz på en litt traurig scene og med altfor lite publikum.

De Lillos:

De Lillos ga publikum det de kom for; en festaften. Stappfullt hus, en kombinasjon av nye og gamle kjente låter, et entusiastisk publikum og god stemning. Nok en suksess fra Varangerfestivalen.

Varangerfestivalen 2011. Dag 2

2011-08-12T00:47:00.000-07:00

Bjørn Eidsvåg:

En stappfull Vadsøhall fikk det de kom for. Bjørn Eidsvåg ledsaget av dyktige musikere, leverte en glimrende konsert med god musikk og kommenterer mellom låtene både med dybde og selvironi. Publikum sang villig med på de kjente låtene.

Silje Nergård Trio:

En dempet og stemningsfull konsert som svarte helt til forventningene. Vakre låter , vart fremført av en nydelig stemme og gode musikere. Og når The moon is a harsh mistress ble fremført på slikt vis ble jeg bare helt betatt.

Melodrome:

Russisk Jazzrock i noe sær innpakning. Vel,vel, disse har sikkert også sitt publikum.

Varangerfestivalen 2011 åpnet

2011-08-11T00:28:00.000-07:00

Varangerfestivalen 2011 er i gang, og onsdagen startet med utstilling og deretter var det tid for konserter.

Glesnes/Yttreberg quartet forsterket med lokal gitarhelt Asbjørn Ruud:

Stinn brakke, og publikum fikk høre noe som absolutt var verdt pengene. Asbjørn må man jo si er jo en racer på gitaren.

Årets festivalkunstner er Sonja Siltala:

Arctic mood. Spesialskrevet musikk ledsaget av bilder fra Svalbard og med Bjørn Sunquist som resiterer tekster:

Stemningsfullt og fin kombinasjon av musikk, tekst og bilder. Skjønt jeg hadde vel håpet på noe litt mere spennende.

Workshop i naturfoto

2011-06-23T01:56:00.000-07:00

Har du hørt om Kvikkjokk? Ikke det?

Kvikkjokk er et lite sted i nord-Sverige, ved vegs ende i det største villmarksområdet i Norden. Her reiser majestetiske fjell på over 2000m seg innover mot det myteomspunnende Sarek i nord og norskegrensen i vest. I de skogbevokste dalgangene finnes et rikt fugleliv, og her rusler Skandinavias største bestand av de store rovdyrene rundt. Den som vandrer her må ikke bli overrasket over å møte på både elg og bjørn.

Første gangen jeg kom til dette området ble jeg påminnet om bilder jeg har sett fra Alaska. Brede dalganger med elver, sjøer og tynne graner mot høye fjell var ulikt andre landskaper jeg hadde sett i Norden. Siden har det blitt mange turer hit, både i sommer og vinterhalvåret.

I disse spennende omgivelsene, når høstfargene er på sitt mest intense, holder jeg en fotoworkshop i september. Målet er å gi deg inspirasjon, lære deg å se motiver og fototeknikk. Kort sagt å hjelpe deg til å bli en bedre fotograf, som kan skape bedre bilder med et eget uttrykk. Det gjør vi gjennom forelesninger og varierte ekskursjoner i en mangfoldig natur med innlagte øvelser og veiledning underveis.

Workshopen består av to uavhengige deler, og man kan velge å delta på bare en eller begge.

Del 1, 11-14 september:

Vi gjennomgår grunnleggende tekniske begreper, og grunnleggende elementer rundt komposisjon og det å skape bilder. Du vil få øve på å fotografere landskap i ulike lysforhold, og du lærer å ta kontroll over ditt kamera.

Passer for alle, men er spesiellt rettet inn mot nybegynnere og de som synes det er på tide å lære litt grunnleggende om foto.

Del 2, 15-18 september:

Mer konsentrert rundt det å skape gode bilder. Videreføring av komposisjon, og utdypende om teknikk. Lær å ta gode naturbilder. Tanker og refleksjoner om det å fotografere og hva som er et godt bilde. Hvordan utvikle et bildesyn. Hvordan oppfatter vi bilder, og hvordan oppfatter andre personer våre bilder?

Felles for begge er at vi på dagtid vil være mye ute for å fotografere. Ekskursjonene vil gi deg fine naturopplevelser. Vi drar både til deltaet, det store våtmarksområdet der elvene Kamajokk og Tarraätno møtes, inn i skogene og opp på snaufjellet med utsikt mot Sarek, fjellene og landskapet rundt. Mest trolig foregår det også samling og merking av rein på fjellet dit vi drar.

På kveldstid er det forelesninger, bildevisninger og sosialt samvær. Her vil du også få mulighet til å vise dine egne fotografier og få tilbakemelding. Hvis kveldene er klare vil det være gode muligheter for å fotografere nordlys. Du vil selvsagt få instruksjon i hvordan du tar nordlysbilder.

Overnatting, måltider og forelesninger på Kvikkjokk fjellstasjon, med unntak av lunsj som gjerne vil være ute i naturen.

Spørsmål om selve workshopen kan rettes til meg: bjarne@riesto.no

Er i Sarek til ca. 2/7 så ikke regn med noe svar før den tid.

Informasjon om pris og påmelding skjer til Kvikkjokk Fjellstasjon: http://www.kvikkjokkfjallstation.se/

Fugler i viddelandskap

2011-06-21T02:17:00.001-07:00

Lav sol, en vidde som har fått et grønnskjær, litt fugleliv:

Fjelljo

Heilo

Fjelljo

Midnattsbue

2011-06-01T01:03:00.000-07:00

Når lyset er lavt blir buen høy.
Vårnatt med lav sol i nord, en regnbyge som sakte blir forbi i sør, vid horisont og en fotograf som står på noenlunde samme sted i en times tid. Da kan resultatet bli noe sånt som dette. Eller eventuellt noe helt annet...

Mobbing av de store

2011-05-30T00:38:00.001-07:00

Her sitter han, la oss kalle ham Ørnulf. Han er litt annerledes. En naturelsker som bare er opptatt av sine egne ting og plager ingen andre. Ørnulf sitter i fred og ro, og nyter synet av midnattssola der den forsvinner blant skybanker i nord.

Ørnulf er også stor og sterk, men likevel er det noen som plager Ørnulf. De ekle små er mange, og de er stadig etter ham. Noen ganger prøver de å rive av lua...

Andre ganger bare små ertende tilrop eller så kommer de bare litt for nær sånn at Ønulf ikke får være i fred.

Hvordan skal det gå med Ørnulf?

Den skjulte trussel

2011-04-26T05:03:00.000-07:00

Føler du deg trygg nå? Ingen skjeletter i skapet eller annet som skjuler seg? Husk at du kan aldri være utenfor fare. Den ene dagen er det snikislamisering, den neste kan det være hinmannen selv som er ute etter deg. Det er når du føler deg som tryggest, når du er mest avslappet at det er grunn til å være på vakt. Du kan aldri vite.

Du som værer fare ser seg vaktsomt rundt - og oppdager hva som egentlig skjuler seg i tilsynelatende trygge omgivelser. Monstre, pinsel, helvete og kokende svovelgryter er det som venter, selv på en fredelig strand. Ikke se deg rundt, ihvertfall ikke over skulderen. Det beste er å skynde seg hjem, trekke for gardinene og slå av lyset. Men, hva er det som skjuler seg i mørket?

Aprilblått

2011-04-19T03:35:00.000-07:00

Bjørnson valgte seg måneden April. Jeg velger meg månen i april. Blålyse netter og behagelig mildt gjør det til en glede å være ute slike månekvelder. Behøver jeg egentlig si noe mer? Tja, kan jo nevne at det er trivelig å fotografere i blåmånelyset også.

Sesongslutt

2011-04-15T03:36:00.001-07:00

Langt i nord er det noen store uheldige svaneflokker. De kom seg ikke unna når frosten satte inn sist høst, og dermed frøs de fast i isen. Nordlyset som lyser opp himmelen i mørke vinternetter er i virkeligheten stjernelys reflektert fra vingene når de bakser for å komme seg løs. Nå tiner isen og svanene slipper igjen fri. Ikke mere nordlys.

Alt har sin tid. Våren nærmer seg, sevja stiger og nettene blir lysere. Her en kveld var jeg ute for å ta farvel med nordlyset, og det vinket tilbake. Nå er det ikke lenge til midnattssola skinner over landskapet og forhåpenligvis gir lys til nye bilder. Men, om bare fire og en halv måned så kommer frosten. Svanene er på ny fast i isen og det er igjen på tide å se opp på himmelen etter gamle Aurora...

Sesongens siste skuespill på himmelen

Fra Hornøya

2011-04-08T01:19:00.001-07:00

Bilder fra forrige helgs workshop på Hornøya. Været var varierende, fra kulde til mildvær, sne til regn, nesten stille til nesten storm, og fra overskyet til nesten helklart. Slik skal det være, da blir fotomulighetene varierte - og dermed deltakerne fornøyde. Tilbakemeldingene var udelt positive. Det faktum at minst et par stykker har meldt seg på til neste år skulle vel kunne tolkes som at de ikke var så altfor misfornøyde. Heftig nordlys dominerer nattehimmelen over fyret.

Det viser seg at lunden som vanligvis gir inntrykk av å være så fredelig, ikke viker av veien for en slåsskamp eller to. Flere av oss fikk oppleve det.

Snedekt bakgrunn gir muligheter for flotte skarvesiluetter.

Krykkja har funnet seg reirplass, men det må ennå tine litt før hekkinga kan starte.

Neste år blir det to workshops. 22-25 mars, og 25-28 mars. Mer informasjon kommer senere.

Fugler på opprørt hav

2011-03-24T03:39:00.000-07:00

Turen i går gikk ut til Hornøya for å sondere terrenget før neste helgs workshop. Forholdene var opprørte for å si det sånn. For opprørte til at vi kom i land, men fuglene er på plass - både på land og sjø.

Havdans (lomvi)

Vi bygger et hjem (toppskarv)

Ut på feltet (alke)

Luftkamp (jaktfalk og ravn)

Umake par (lunde og alke)

Hvitt og svart

2011-03-22T07:27:00.001-07:00

Det finnes svart og det finnes hvitt - ikke noe særlig imellom. Bare spør obersten nede i Libya.

Draugen

2011-03-18T05:05:00.000-07:00

Er draugen bare et sagn? Ja, de som er mindre opplyst kan jo bare tro det - om de vil. Nord-Norske fiskere har i hundrevis av år visst hva de har pratet om. De vet at han lurer ute på havet og nede i dypet. Mange har sett ham ute på havet, der han rir over bølgene i sin halve båt og med spjæret seil, men få har kommet i land etter et slikt syn.
Det er ikke ofte han viser seg nå for tiden, og glade skal vi være for det. Men, du kan være sikker på at han lurer i dypet der ute et sted. Venter...

Det är vackrast när det skymmer

2011-03-14T08:01:00.000-07:00

Oter lurte seg i land

2011-03-09T00:35:00.001-08:00

Det er mye som reker i land i fjæra. Jeg reker nå for det meste langs fjæra, både titt og ofte - og noen ganger der imellom også. En riktig kald dag med tosifret antall minus og stiv kuling hadde jeg oppmerksomheten rettet mot noen isete klippefremspring og bølgespruten over dem. I øyekroken la jeg riktignok merke til en mørk tarestengel som lå og drev nede i issørpa, men festet meg ikke noe særlig ved den. Ikke før tarestengelen hoppet opp på land. Via en slags metamorfose forvandlet stengelen seg til en oter med fisk i munnen. I noen kjappe sprang hoppet den et stykke opp og bak en snefonn, og jeg kunne såvidt se at den krøp inn i et hull der.

Oterfotografering var ikke akuurat det jeg hadde forberedt meg på, og jeg var litt langt unna for 70-200 zoomen som var eneste utrustning akkurat da. Resten lå i bilen. Forsiktig beveget jeg meg litt nærmere, og etter at jeg hadde avansert rundt 20m tittet et overrasket oterfjes ut av hullet. Straks den så meg bar det i noen raske byks ned mot vannet, men et par knips fikk jeg da.

Jeg ble litt bekymret for stakkarn som hoppet ut i issørpa og de tildels tunge bølgene som veltet inn mot land, men den så ut til å klare seg utmerket. Der lå den og ventet til jeg dro meg tilbake. Litt fornærmet var den riktignok over å bli avbrutt sånn midt i lunsjen, og jeg hadde nok også litt dårlig samvittighet over å ha skremt den.

Min filosofi nå det gjelder å fotografere fugler eller dyr er å la naturen i størst mulig grad gå sin gang. Fotografen bør ikke forstyrre dyrenes gjøremål eller adferd i noen større grad. Noen inngripen, som f.eks. litt foring er ingen fare fordi dyret eller fuglen da selv har valget om å komme eller ikke, men å skremme oteren bort fra maten som jeg antakelig gjorde i det her tilfellet er ikke bra. Jeg får bare håpe at den var ferdig med måltidet, eller fortsatte nå jeg forsvant.

Ull - og is i fjøra

2011-02-27T10:56:00.000-08:00

Været har vært frisk i det siste, men hva gjøre vel det. Det bare åpner seg nye muligheter. Her tidlig en morgen hadde jeg bestemt meg for å dra ut og fotografere. Været var en såkalt dobbel 16, det vil si 16 sekundmeter vind og -16 grader. Kaldt nok om man bare skal ut en liten tur, men ligge nesten urørlig på is og sne i fjæra i et par-tre timer kan bli en utfordring. Løsningen er ull i flere lag. Fire lag faktisk, og så skuterdressen oppå det. Så er det ut, og været er ikke noe problem - bortsett fra at man etterhvert blir våt av all sjøsprøyten.

Tassen på bildet over har fjærdrakten full av isklumper, men synes uanfektet av det.

Jeg kan dra hjem igjen om jeg blir våt og kald. Det er andre som holder ut hele vinteren igjennom. Fjæreplytten synes jeg er fasinerende. Uansett vind, mørke og kulde er den lille fjærballen å finne i vannkanten. Tøffe forhold til tross så trives den tilsynelatende bra.

Når sjøsprøyten kommer er det bare å lukke øynene og la det stå til.

Av og til er de som Bambi på glattisen. Her er en som forserer frossen mark på jakt etter føde.

Kjernefysikk på høyt nivå

2011-02-23T02:40:00.001-08:00

Lant nord for Oslo har folk rykte på seg for å finne på litt av hvert. I utbygda har man alltid måtte klare seg selv på alle områder. Litt fiske og jordbruk gir mat og melk. Blir man syk er det langt til lege, og ofte kan det være like greit å kurere seg selv. Noen gamle piller man har liggende gjør susen i de fleste tilfeller, eventuellt skylt ned med litt sprit (selvsagt hjemmelaget den også). Enkle amputasjoner har vi jo alltid gjort på kjøkkenbenken her nord.

På de fleste områder finnes det tusenkunstnere som fikser det meste og vet de ikke hva som må gjøres eksperimenterer man seg frem til en løsning likevel. Noen ganger kan riktignok denne evnen til å hjelpe seg selv gå litt langt. Et tett avløp fikses lett med en liten sprengladning, men er det skikkelig tett og fastfrosset må naturlig nok ladningen være litt større. En liten atomladning snekret sammeni garasjen åpner opp det meste. Antakelig er det noen litt bortenfor horisonten som har hatt et slikt problem og bestemt seg for å gjøre jobben selv. Slike eksplosjoner ser man stadig vekk på vinteren, og det må jo være folk som prøver å åpne en frossen kloakk. Noe annen forklaring har iallefall ikke jeg.

Tripoli - Libya

2011-02-21T05:19:00.000-08:00

I anledning at Libya er såpass fremme i nyhetsbildet om dagen tenkte jeg at det kunne passe med noen bilder fra landet.
Ikke mange kjenner noe særlig til Libya, besøket der var spennende og annerledes. Folket som nå har en vanskelig, tid var vennlige og hjelpsomme, og de vi møtte gjorde sitt beste for at vi skulle få et godt inntrykk av landet og menneskene der.

Legger ved noe bilder fra Tripoli i Khadaffi-land (enn så lenge):

Unik workshop

2011-02-09T02:21:00.000-08:00

Workshop ved Barentshavet med stellerand og lomvi i snefokk

Knut Sverre Horn og undertegnede ønsker velkommen til en fotoworkshop utenom det vanlige. Tre dager med fotografering, foredrag og opplevelser på Norges østligste punkt.

Hornøya i Finnmark er verdensberømt for sitt yrende fugleliv. noe av det som er spesiellt her er de mange artene og store mengdene sjøfugl., og det at de er så lette å komme innpå at du nærmest kan få dem på "klappehold". Dette gir selvsagt flotte fotomuligheter.

De fleste som besker Hornøya kommer hit på sommeren. Vi gjør det uvanlige å legge oppholdet her i månedskiftet mars/april. Det gjør at vi får hele fuglefjellet for oss selv. Dessuten kan vi få unike bilder i vinterlige omgivelser.

I løpet av forelesningene vil vi dele av våre erfaringer. Du vil få en innføring i naturfoto generellt, om fugle og landskapsfoto, komposisjon og tanker rundt det å skape gode bilder med et eget uttrykk. Vi gir selvfølgelig også veiledning og tips under fotograferingen om hvordan du får de beste fuglebildene, og hvordan du best utnytter det aktiske lyset for bilder av kystlandskapet i nord. Selvsagt blir det også flere bildevisninger, og du får også mulighet til å vise egne bilder.

I tillegg vil ornitolog Tormod Amundsen fortelle om fuglelivet i Varanger og regionen.

Vi er begge erfarne naturfotografer. Jeg har levd som profesjonell i ti år, har gitt ut tre bøker med bilder fra Finnmarkslandskapet, og holdt mange workshops de siste årene. Knut Sverre er en dyktig fuglekjenner og meget dyktig fotograf med visjoner om tanker rundt det å skape gode bilder, noe som hans blogg er et vitne om.

Dato er 31 mars - 3 april. Vi tar båt ut til Hornøya og bor på fyrstasjonen som vi vil ha for oss selv. Her foregår forelesningene, her lager vi mat og har sosoalt samvær.

Forelesningene vil i hovedsak foregå på kveldstid. Da ser vi også på dagens fotografiske resultater og gir veiledning. På dagtid er vi ute og fotograferer, men dette avpasser vi også etter været. vi forventer både storm og stille.

På denne tiden er det fremdeles mørkt på natten, så blir det klarvær forsøker vi oss på nordlysfoto. På forhånd vil vi fortelle deg hvordan du lager vellykkede nordlysbilder.

Vi vil også ta en båttur rundt Hornøya og i Bussesundet. Her blir det muligheter for å fotografere bl.a. praktærfugl og stellerand. (Værforbehold) Kanskje vi også hiver ut litt mat til Havørna.

Workshopen koster kun kr. 2900,-. Dette inkluderer båttur og transport ut til øya, forelesninger, overnatting og mat. Reise til Vardø må du ordne selv, men vi kan selvsagt være behjelpelig med tips.

Påmelding til Bjarne: bjarne@riesto.no eller 97147664

Her er det først til mølla prinsippet som gjelder, så ikke vent for lenge.

Blått til margen

2011-02-01T11:19:00.000-08:00

Sola er tilbake i nord. Øynene må igjen bli vant til dagslyset. Men likevel, for noen vil ikke det blå helt slippe taket ennå. Det lurer der i kanten av mørket et sted. Klar til å krype frem når det finnes en mulighet. Jeg forsøker ennå å holde litt tak i det blå. Sånn før jeg trer ut i lyset.

Slutten av mørketiden

2011-01-17T04:26:00.000-08:00

Kalenderen sier at når jeg skriver dette er det siste dagen med mørketid. Mange steder lenger sør ser ikke sola på lenge ennå, men her i nord ved Varangerfjordens strender er altså mørketiden over i morgen. Vi er nemlig så heldig å ha tilnærmet fri horisont i sør. Der sola skal komme om været tillater. Får værmeldingen rett blir det dårlig med sol i morgen, men pytt, før eller siden må den nok vise seg. Og hvem vet - kanskje i morgen?

Nå gjør ikke sola så mye ut av seg de første dagene. Et kort glimt noen minutter før skumringen igjen senker seg er det vi får ta til takke med, men når dagslyset nå først kommer i gang så blir dagene raskt lengre. I begynnelsen av april er det ikke lenger skikkelig mørkt om natta - og så er det bare å glede seg til midnattssola.

Innen den tid tar jeg et tilbakeblikk på mørketiden, som altså ikke er helt mørk.

Fjellskarv

2011-01-13T00:34:00.000-08:00

Alt var bedre før. Ikke alle vil vel være enig i den påstanden, men det var iallefall mye bedre å være vitenskapsmann før, eller bare naturinteresert lekmann som vel må sies å være min kategori. Engang var det så mye spennende der ute. Fortsatt så fantes både huldra og nøkken, samtidig som leprabasillen ble oppdaget. På 1800-tallet var det så mye spennende å oppdage for den som hadde litt nye tanker og idéer. Nesten alle som ville kunne oppdage noe nytt, det var bare å grave litt i jorda eller stille opp et lite røntgenapparat, så ble man berømt. Eller så kunne man bruke sin tid til å forske i om huldra virkelig fantes.

Nå om dagen er alt så mye kjedeligere. Allerede for over hundre år siden erklære kjente vitenskapsmenn at naturvitenskapen var død. Alt som var å oppdage i naturen nå var beskrevet. Kun noen utfyllende detaljer gjensto. Sånt småtteri som relativitetsteorien, kvantemekanikken, big bang, DNA-et osv. Det har altså ikke vært noe spesiellt å oppdage de siste hundre årene. Inntil en dag jeg tok meg en fjelltur. Det hendte idet jeg kom gående over en fjellrygg og da så jeg noe rart. Midt blandt alle de vanlige og kjedlige rypene, ørnene og jervene så jeg noe spennende og mystisk. Noe jeg ikke hadde sett før, og heller ingen andre før meg. Med fare for eget liv snek jeg meg langsomt nærmere og nærmere uten å bli oppdaget. Den satt der stille og fredelig og merket ikke engang klikket fra kameraet.

Etterhvert som jeg beveget meg ble den borte, men jeg skjønte at det var den legendariske fjellskarven jeg hadde sett. Nærmere bestemt stor viddefjellskarv (Phalacrocorax oaivivarri). Alle har trodd at den bare var en myte for å skremme turgåere i multetida. Å nei, nå er den dokumentert. Neste utgave av Cappelens fuglebok?

Årets mørkeste dag

2010-12-22T02:39:00.000-08:00

Årets mørkeste dag falt i år på den 22 des - Vintersolverv.

Om man nå kan se sola da. Det var selvfølgelig ikke mulig ved Varangerfjorden. Litt lysning i skydekket var det tross alt, men ellers er det skumringen som dominerer. Ingen grunn til å la være å fotografere likevel. Så lenge det er lys er det liv.

Og som alltid er det noen nede i fjæra som må jobbe for føden, selv på den mørkeste dag. Her er en som finner seg en saftig og mettende fjæramakk:

Da gjelder det å stikke unna før noen andre ser den:

Oops, for sent. Tydeligvis lettere å stjele fra andre enn å finne maten selv:

Hvordan det gikk vet jeg ikke. De ble borte i mørket.

Ny skygge

2010-12-17T00:29:00.000-08:00

Det nærmer seg vintersolverv. mørket dominerer, men i sør ligger det fortsatt en lysrand på himmelen. Lyset speiler seg så vakkert på den våte sandstranden, men noen skygger er det som rører seg der nede i lysskimmeret.

Hvileløst frem og tilbake på ivrig søken etter mat for å klare seg i kulden og vinden.

Skyggespill

2010-12-15T04:22:00.000-08:00

Det finnes noen som alltid holder ut. Uansett. På denne årstiden går livet i fjæra ubemerket forbi for de fleste av oss. Vi har stort sett nok med å holde oss våkne i mørketiden, men der nede i flomålet er det et livlig fugleliv. Ser du nøye etter er det noen skygger som springer frem og tilbake - uansett kulde og vind, og tilsynelatende fornøyd med forholdene som tilbys. Så lenge det er mat er det liv, og bare det er litt halvmørke er det også fotomuligheter.

Lys i horisonten

2010-12-08T02:40:00.000-08:00

Mørketid. Smak litt på ordet. Høres det ikke litt dystert ut? Den tid da lyset i livet er borte og alt er bare mørkt og trist. Når du står opp om morgenen og går på jobb er det svart ute. Samme elendigheten er det når du skal hjem igjen. Jobben er selvsagt jævlig den og. Alle går rundt og famler i mørket. Går inn i dørkarmer og kolliderer med haverandre på gata. Til og med lyspærene er mørke i mørketida.
Mørket tar tak og lurer seg inn i sinnet på alle som bor her i nord. Mørketid - høysesong for depresjoner og mer eller mindre naturlige dødsfall. Da er det ikke noe merkelig i at det også er høysesong for fyllekalas, vold, incest og flytteplaner sørover. Like avskyelig alt sammen.

Men, jeg har fått en åpenbaring. Langt der borte i horisonten et sted finnes det noe som heter lys. Det låter utrolig, men jeg har sett det selv. Om du ikke tror meg så se bare på bildene. Lyset er der - selv i mørketida. Problemet er bare at for å nå lyset må man kunne gå på vannet. Hvem av oss kan det?

Ny fotobok

2010-12-01T04:41:00.000-08:00

Da er min nye bok nettopp kommet fra trykkeriet. Jeg var selvsagt spent på om det så bra ut, og det gjorde det så absolutt. Heldigvis! :)

Som tittelen sier er temaet denne gang landskapet rundt Varangerfjorden. Hovedelementet i boka er fotografier og her er bilder fra alle årstider. De vakre bildene er selvsagt med, men verden er ikke bare vakker. Klimaet er tøft, det kan være kaldt og mørkt. Det tøffe og for mange ufyselige, værhårde Varanger får også sin plass.

I tekstdelen presenterer jeg noen mennesker som har en tilknytning til naturen på et eller annet vis, og som får fortelle sin historie. Det er også en innføring i Varangers historie og fugleliv.

Offisiell lansering blir i morgen, torsdag 2.desember. Så gjelder det å få den distribuert til forhandlere. Om du vil kjøpe boka direkte fra meg vil det være hyggelig. Da får du i tillegg en håndskrevet signatur på kjøpet. :) Send meg i så fall en mail.
Prisen for boka er kr. 349,-

Før mørketiden

2010-11-30T01:36:00.000-08:00

Mørketiden har forlengst senket seg over det nordligste Norge, også kalt Finnmark.
Men, det er nå bare et par måneder til sola er tilbake, så ingen grunn til bekymring. Lav høstsol gir fint lys, og før den forsvant for i år fikk jeg da gjort unna noen bilder. Et par av dem kan sees nedenfor.

Flygende tallerkener

2010-11-29T05:54:00.000-08:00

At flygende tallerkener eksisterer er det vel knapt noen tvil om lengre. Det er så mange sikre bevis og troverdige historier fra de som har blitt bortført, at tvile gjør bare de uopplyste som lever i skyggenes dal. Bare tenk på universet og se for deg den uendelige mengden av planeter som finnes det ute hvor det bare syder av intelligent liv. Klart at ungdommen der ute trenger noe å more seg med.

En mørk kveld tyvlåner de derfor pappas lille UFO-tallerken (såkalt flygende tefat) og reiser i 25-30 millioner år før de kommer til jorda. Målet er selvsagt å skremme noen avsidesliggende bønder. Eller bortføre et psykiatrisk tilfelle som senere kan fortelle sin historie uten å bli trodd, og dermed på nytt bli innelåst for vrangforestillinger. Deretter kan de reise hjem med en god latter bare for å notta surmaget kjeft fra søsknenes fjerne etterkommere fordi de har vært så lenge borte og brukt opp halve galaksens enegireserver. Typisk intergalaktisk tenåringsmoro spør du meg.

Jorda er simpelthen blitt en lekeplass for bortskjemte grøønne tenåringer med store øyne, og ryktet der ute om lettskremte jordboere sprer seg med lysets hastighet. Her er noen bilder med sikre bevis på all UFO-aktiviteten vi opplever nå om dagen. Enkelte skeptikere vil selvsagt hevde at det ser ut som kondensstriper etter fly. Ser ut som ja. Hva det egentlig er vet vi jo alle. Jeg så iallefall ingen fly da jeg tok disse bildene. Plutselig var bare stripene der mens jeg gjorde noe helt annet. Alarm? Ja, og det på vegne av vanvittig mange.

Svarte hull

2010-10-25T03:58:00.000-07:00

Svarte hull er ganske vanlige rundt omkring i universet, men få om noen har sett dem. Det Det er liksom det som er poenget med svarte hull. De er svarte og dermed usynlige. Jeg har sett noen svarte hull, men egentlig er jo det omkring jeg har sett - og så er det noe svart som man ikke ser. Det er det samme som med smultringer. Det er det som er rundt som er poenget. Ikke hullet i midten.
Riktignok er det ikke hullene der ute i universet jeg har fått øye på. Jeg måtte se ned for å finne svarte hull, og da fant jeg til og med flere. Samme regel gjelder for disse som for de mange lysår borte: Kom ikke for nær. Du kan falle ned i det - og ikke komme ut. Da stopper tiden. I allefall for deg. Man får nøye seg med et bilde.

2010-10-18T04:02:00.000-07:00

Det er høst og nå som naturen visner og går i dvale er det på tide å puste liv i bloggen. Den har lidd en sørgelig sjebne i den senere tid. Rett og slett nedprioritert er vel ordet.

Høsten er langt fremskreden i Finnmark og vi har hatt en smak av vinter allerede. I skrivende stund regner det, og sneen som falt i går har gått samme vei som sneen fra i fjor. Her er noen ferske bilder fra helgen da det var hvitt og fint.

Kajak og gammelt telt.

2010-08-30T03:44:00.000-07:00

Årets padletur foregikk i Stockholms skjærgård. Vi leide kajak ute på øya Möja og padlet videre ut i naturreservatet som består av en masse øyer og skjær. Den varme sommeren ga godt håp om om fint vær, og det gjaldt iallefall for første dagen og kvelden som er avbildet under.

Men, som den skarpe observatør nok kan se av skyene i det første bildet så er det en endring på vei. Et slitt telt fra 70-tallet viste seg kanskje å ikke være ideell utrustning for natta. Stiv kuling og heftig slagregn gjorde underverker med den gamle teltduken. Vi fikk erfare at klær og soveposer har meget gode egenskaper når det gjelder å trekke til seg vann som renner over et teltgulv. Ingen grunn til å klage over det altså. Ved litt eksperimentering så fant vi også ut at ved å legge seg i fosterstilling midt i teltet var det nesten mulig å unngå kontakt med den våte teltduken som hang i en vakker bue over gulvet.

Heldigvis får jeg vel si så klarnet det opp etter frokost. Sol og vind var like effektivt som et 2500W tørkeskap. Riktignok er det ikke like mye flått i tørkeskapet som i grenene der soveposene hang, men pytt pytt.... Flått er iallefall mindre enn Finnmarksmygg.

Varangerfestivalen. siste dag

2010-08-16T00:32:00.000-07:00

Noen glimt fra lørdagens konserter:

Steinar Raknes Kvartett. Vakkert og melodiøst.

Bird with strings. Charlie "Bird" Parkers arrangement for strykere. Vakre jazzmelodier i en litt uvanlig innpakning skapte balsam for øret. Men, flere burde kjent sin besøkelsestid og dermed fått en god konsertopplevelse.

Bjørn Berge. Mann og gitar. Blues slik blues skal fremføres. Har hørt Bjørn Berge før, men ble likevel positivt ovverrasket.

Daniel Herskedal. Dette var for de spesiellt intereserte. Spesiell musikk med langt mellom melodilinjene for å si det sånn. Men, det var faktisk fasinerende.

Demi Evans & Loose Ends. Dame med "trøkk" backet opp av lokale blueshelter. Festivalavslutning med høy partyfaktor.

Til sist vil jeg komme med en oppfordring til publikum - og folk i Vadsø generellt. Våg å utfordre deg selv ved å gå på en konsert du ikke aner hva er. Noen av de beste konsertene denne festivalen var samtidig de med minst besøk. Joda, jeg forstår at dere vil høre Kari Bremnes. Det ville jeg også, men det finnes så mye annet. Jeg tror ikke min smak er så spesiell at ikke flere ville ha likt det samme som jeg fikk høre. Fantastiske opplevelser kan ligge i det ukjente. Skulle det være så galt at du likevel ikke liker det du hører. Ikke trekk ned rullegardina og gå etter en låt eller to. Ta utfordringen - gi deg selv og musikken en sjanse. Kanskje er det noe der likevel. Etterpå kan du si til deg selv: "I dag utfordret meg selv, og jeg har fått en opplevelse jeg ellers ikke ville fått."

Varangerfestivalen, dag 3

2010-08-14T04:21:00.000-07:00

Noen utdrag fra fredagens konserter:

Karin Krog/Vadsø storband/fesivalkoret. Stemmen til dama er forbausende bra, men vel ikke helt som i gamle dager. En hyggelig konsert ble det likevel med god innsats fra lokale sangere og musikere.

Solveig Slettahjell. Fine melodier, dynamisk lydbilde, sjarmerende fremføring og god stemme. Hva mer kan man egentlig forlange?

Zazz. Sør-Afrika møter Norge. Spennende musikk med herlige rytmer.

Dag Arnesen Trio. Kjente melodier og folketoner i pakket inn i jazzens toner og rytmer. Spennende og vakkert. En av de gode konsertene som dessverre ikke får så stort publikum.

Chris Thompson & Mads Eriksen band with Steve Stroud. I og for seg hyggelig å høre noe av Mannfred Mann soundet fra ungdommen, men jeg kan ikke hjelpe for det. Jeg synes det er noe patetisk når gamle rockere forsøker å kjøre samme showet som for 40 år siden. Ta alderen med fatning, sier nå jeg. Dessuten alt for høyt. - for mine ører iallefall.

Til sist en liten oppfordring til andre som fotograferer på konsert:

Tenk på at det overfor musikere og publikum kan synes respektløst å fyre løs i de aller mest vare partiene. Det er ikke morsomt når lukkeren slamrer tsjakk, tsjakk, tsjakk høres utover hele salen. Om mulig så vent gjerne til volumet er høyere. Skru gjerne også av alle generende pipelyder i kamera.

Varangerfestivalen, dag 2

2010-08-13T03:20:00.000-07:00

Kari Bremnes. Fullt hus og stormende jubel. Kari Bremnes leverer alltid, og så også denne gang. En flott konsert med mange av favorittene.

Hallgeir, Nancy & Link. Finnmarksband som låt meget bra, skjønt potensialet er større. Opticom er ikke noe godt lokale for denne type musikk.

Adjágas. Kanskje ikke helt den type joik jeg foretrekker, men jeg koste meg likevel så lenge jeg var der.

Baskery. Ble positivt overrasket av dette svenske jentebandet. Frisk og feiende musikk.

Mats Eilertsen Quartet. Ikke helt etter min smak dette heller. Savnet melodilinjer som utgangspunkt for musikken. Men, kanskje det kom når jeg var gått.

Varangerfestivalen åpnet

2010-08-12T02:24:00.000-07:00

Varangerfestivalen 2010 er i gang. 4 dager med konserter og folkeliv ved Varangerfjorden. Her er fra onsdagens program.

Åpningskonsert med Tomas Stanko Quintet. Virtoust og stemningsfullt. En verdig start for en jazzfestival.

No Border Orchestra. Dyktige musikere, interesant instrumentering og musikk i ulike stilarter ga en meget bra konsertopplevelse.

Big Rooney & The Doghouse. Høy lyd. Ikke like bra i mine ører som de andre konsertene, men dette har nok også sitt publikum.

Anna Christofferson & Steve Dobrogosz. Vakkert, virtoust, vart og stemningsfullt. Mer av dette hører jeg gjerne. Bare så synd at ikke flere hadde funnet veien hit.

Higgs partikkel og en gammel strand

2010-08-11T03:09:00.000-07:00

Fysikerne jobber hardt. I lang tid har de gravd tunneller langt nede i fjellet i et forsøk på å finne Higgs partikkel. Hallo, sier nå jeg. Om nå Higgs, som jo nå er en gammel mann, har mistet sin partikkel så ligger den sikkert ikke langt nede i fjellet. Hvordan i all verden skulle den nå ha havnet der? Partikkel er jo en slags støv eller sandkorn, og den har vel falt ut av lomma, om han ikke rotet den bort i papirene sine. Det er det er vel mye mer sansynlig å finne partikkelen liggende på en gammel strand. Denne stranden kunne være et godt sted å begynne letingen, skjønt jeg vet nå ikke om Higgs var her da han oppdaget at han manglet en partikkel.

Dette her er iallefall gammel havbunn, siden en strand og nå ligger det langt fra havet. Bakken er dekket med gamle skjell og skalldyr. Dagens strandlinje er langt unna, ca 500m bak høydene i bakgrunnen. Fasinerende å gå her på fortidens havbunn, ta opp skjell - og det uten at havet er å se noe sted. Skjellene kan kanskje være et par tusen år gamle og på denne sletten ligger de ennå fremme i dagen. Antakelig er det vinden som holder sletten ren og hindrer overgroing.

Kanskje denne gamle havbunnssletten er det såkalte Higgs-feltet? Og da må jo bare partikkelen være her. Ikke sant...

Astronomiske teorier i sanden

2010-08-10T01:30:00.001-07:00

Sahara? Nei, nei, Finnmark selvfølgelig! Midnattssolen er forlengst forsvunnet. Bare minnet om den er igjen. Og bildene. Har jeg rett i at sommeren gikk fort i år? Jeg tror det. Sommeren i år var helt sikkert kortere enn i fjor. For ikke å snakke om tidligere år. Forklaringen har nok noe å gjøre med solens bane rundt månen som blir kortere år for år. Da må jorden kompensere og helningsvinkelen blir større om vinteren enn om sommeren. Dermed snurrer jorda fortere sommerstid og kommer fortere forbi årstiden liksom. Tror jeg... Eller...?

I år snurret sola så fort at det var såvidt jeg rakk ut en av de siste nettene midnattssolen ennå viste seg. I sandynelandskapet fant jeg dette mønsteret som ble fremhevet av den lave solen.

Midnatt i nord

2010-07-30T10:29:00.001-07:00

Midnattslys med regnbue.

Varierende sommervær

2010-07-14T02:22:00.001-07:00

At været ikke varierer er noe alle som ferdes ute i naturen er vel vant med. Spesiellt om vinteren er det viktig å være oppmerksom på dette, men også på sommeren kan været variere dramatisk. Od det på kort tid! Så som i går.

For å ta det hele kronologisk:
Dagen startet med klar himmel, sol og varme. For mye sol og varme til at det var mulig å få noe særlig søvn i teltet. Det ble derfor en tidlig morgen, og jeg kunne sprade rundt i bare underbuksa alene som jeg var.

Ut på tur bar det i solskinnet. I løpet av en halv times tid skyet det over - da kom regnet. Og hvilket regn! Aldri har det kommet så mye vann ned fra himmelen på så kort tid. Iallefall ikke når jeg har vært ute på tur. Her i Finnmark har jeg ihvertfall ikke opplevd slikt regn før. Flom og vann overalt!

Heldigvis sluttet det å regne, sola kom frem, temperaturen og humøret steg til nye høyder. Ja det ble faktisk veldig varmt og klærne tørket på få minutter. Selvfølgelig helt vindstille.

Borte i horisonten la jeg merke til noen merkelige skyer i rask bevegelse. En truende skyfront nærmet seg. Fort! Dette så riktig skummelt ut. Jeg fikk noen bilder før temperaturen i løpet av et lite minutt sank dramatisk. På med genser og jakke og godt var det for nå kom vinden i kraftige kast. Deretter regn.

Og over hvor lang tid tok disse dramatiske endringene. 1 time og 20 min i følge exif data fra kamera. Erfaringen er: Husk regntøy på klare varme sommerdager selv om du bare skal ut på en liten tur!

Kväll i stan

2010-06-24T01:28:00.000-07:00

Med fare for å pådra meg sinne fra Oslo patrioter og risikere landsforvisning må jeg likevel bare si det som det er; Stockholm er en finere by enn Oslo. Etter å ha besøkt alle hovedstedene i Norden kan jeg bare konstatere at Stockholm er den visuellt vakreste av dem. Riktignok så er omgivelsene i Reykjavik mer fantastiske, men byen i seg selv stiller ikke i samme klasse som Stockholm. Her er mange vannspeil, fasader mot vann, fine utsikter og vakre bygninger. Når sommerkvelden dessuten er som den var i går så gir ikke det noen direkte minuspoeng.

Svømmesnipe i midnattssol

2010-06-18T00:55:00.001-07:00

Som en slags kompensasjon for mørketiden kan vi i nord nyte midnattssolen. 24 herlige timer solskinn i døgnet er ikke å forakte. Hadde det bare vært så vel da. Ofte er det tåke eller tunge skyer som reduserer antall soltimer betraktelig. Faktisk kan det være uker på rad uten en eneste solstråle. Om man nå ikke har en solstråle å komme hjem til da. Men det blir jo egentlig en annen sak. Uansett, i natt slo det til med sol fra klar himmel, noe denne svømmesnipa så ut til å trives godt med. Den lå og koste seg på det lille tangflaket sitt og hadde tydeligvis ikke noe imot å få selskap av en fotograf.

Ærfugl rir bølgene

2010-06-14T00:48:00.000-07:00

En ærfugl som finner føde i vannkanten, en liten bølge mot stranden, en bølgekam - og vips en morsom liten situasjon.

Vår i Juni

2010-06-10T02:23:00.001-07:00

For noen synes det kanskje litt merkelig å fortsatt legge ut vårbilder. Særlig når bildene er helt ferske og vi skriver 10 juni. Vel, våren jobber fortsatt med saken her i nord. Med en optimistisk værmelding som lovte stille klarvær og midnattssol la jeg ut på tur. Men, det skulle vise seg at været var falsk markedsføring. Det jeg måtte kjempe med var kraftig nordavind og sluddbyger, og da senkvelden kom lå et kompakt skydekke over himmelen. Midnattssol var det nok, men ikke på et sted nær meg. Teltet lå hjemme for å spare vekt, og glidelåsen til soveposen gikk sund. Posen jeg sov i var derfor åpen i hele sin lengde. Natta ble ikke helt som jeg hadde tenkt meg for å si det sånn.
(Den Helsport-posen har jeg aldri vært fornøyd med, så nå er det nok på tide å bytte den ut.)

Her er altså bilder fra våren i Juni:

Vårisen legger seg

2010-06-01T00:38:00.000-07:00

Vårværet er lunefullt i Øst-Finnmark, og godværet varer aldri lenge. Det biter seg sjelden fast for å si det sånn. I dag ble juni innledet med nysne på fjellene over 3-400 meters høyde, men helgen som var slo det til med riktig fint vær. Sol og klart på dagen betyr gjerne kalde netter - om klarværet holder seg. Såpass kaldt ble det da at isen la seg på nytt over åpne råker. Men, istedet for å deppe over det kan man heller nyte syne av iskrystaller i midnattssol der de brer seg ut over den stille vannflaten.

Smålom

2010-05-28T00:31:00.000-07:00

Lommen er et myteomspunnet fugl, og hese skrik ute på et tåkelagt vann er selve symbolet på villmark. Nå er det ikke hese skrik jeg har å presentere, men noen stilstudier. Lom er ikke bare mystisk, den kan også være komisk. Jeg husker ennå hvor morsomt det var første gang jeg så en smålom lande. Den pløyde seg ned i vannet og gled bortover i noe som så ut som en krasjlanding med brystet først. Vel på land ser den totalt hjelpeløs ut, men i vannet er den elegant og i sitt rette element. Her er noen ikke så elegante stilstudier fra gårsdagens besøk til smålomvannet.

Havørn

2010-05-27T03:33:00.000-07:00

På alle mine turer langs Varangerfjorden i vår har jeg hatt den glede å observere havørna. Ikke det at den er så uvanlig, heller tvert om. Langs strendene og i lufta er den et vanlig syn. Gleden består i å observere denne majestetiske fuglen i flukt med sine langsomme vingeslag. Når du har den bare få meter rett over deg er det et imponerende og mektig syn. Men, fuglen er sky og ikke lett å fotografere. Jeg har aldri vært den typen som har brydd meg med kamuflasjetelt, foring, åte eller lignende, men noen ørnebilder har det da blitt likevel. Her er et knippe fra siste måned.

Ørn i Varangerlandskap

Her har to ørner braket sammen i en liten slåsskamp. den tredje tar livet litt mer med ro.

Når ørna kommer til fuglefjellet blir det liv. Alle krykkjene tar til vingene under mye skrik og skrål.

Utstyrstest

2010-05-19T00:42:00.001-07:00

Jeg har lenge hatt det inntrykket at min 300mm i kombinasjon med 2x telekonverter ikke leverer skarpe nok bilder. Det skulle derfor i følge mitt inntrykk være bedre å beskjære bilder tatt med 300mm til ønsket utsnitt, enn å bruke 300 + konverter. Stemmer det i virkeligheten? Jeg bestemte meg iallefall for å undersøke dette nærmere. Jeg monterte min Nikkor 300mm AFS II på en NikonD3x og tok en serie bilder med ulik blender. Deretter satte jeg på konverteren TC-2E, (har den ikke foran meg, men tror det var riktig navn) og skjøt en ny serie.

For meg er det billedutsnittet som teller. Bildene er derfor beskåret til samme utsnitt og vurdert i 100% i photoshop.

300 f2,8

300 f5,6

300 f11

Disse 3 bildene over viser at objektivet leverer skarpest bilder på blender 5,6. Ved 2,8 er det en godt synlig uskarphet. Dette er bedrer seg markant til blender 5,6, og avtar deretter noe, men skarpheten er fortsatt bedre ved f11 enn f2.8

300+konverter f5,6

300+konverter f11

Etter å ha sammenliknet bildene må jeg si at jeg ble overrasket over resultatet ved full åpning. Det stemte overhodet ikke i forhold til hva jeg hadde forventet meg. Disse bildene viser at ved samme billedutsnitt så gir 300+konverter f5,6 (største åpning med konverter) langt skarpere bilder enn 300 f2,8.

Ved begge alternativer på f5,6 er det ikke like enkelt, men det kan faktisk synes som om der en noe flere detaljer i bildet ved bruk av konverter. Forskjellen er riktignok ikke stor.

Ved f11 oppviser 300+konverter klart flere detaljer.

Konklusjon: Telekonverteren får påny plass i fotobagen, og vil bli brukt hvis det er trange billedutsnitt som teller.

Noen fugleglimt

2010-05-14T05:32:00.000-07:00

Her er noen flere fuglebilder fra våren i nord:

Snebyger er ingen grunn til å legge bort kamera. Tvert om. Det samme synes toppskarven og poserer villig vekk.

Ærfuglen lufter vingene mot solnedgangen.

Fjæreplyttene er litt ueninge om matfatet. Det var en som var spesiellt aggressiv og tillot ikke at andre nærmet seg det området der den spiste.

Dagens vårtegn

2010-05-12T05:58:00.000-07:00

Hver dag hender noe nytt i naturen. I dag så jeg trost for første gang i år, og i går kveld hørte jeg rødvingetrøsten sin sang gjennom bjørkeskogen. En bjørkeskog som fortsatt står svart og med hvitt rundt bena.

Blomstene titter frem til tross for at vi bare er i første halvdel av mai. Der er gjerne rødsildra som viser seg først her nord, men andre følger om ikke så lenge.

Den som stikker seg frem må riktignok være forberedt på at ikke alt blir som en hadde tenkt seg. Sånn som dette kan det også gå.

Våren på gang

2010-05-09T23:45:00.000-07:00

Her nord så har vi hatt det for vane å være litt sene med alt. Vi har liksom litt tungt for det. Det være seg alt fra klesmotermoter til interiør eller livsstil. Vi er dessuten på bunn av alle statistikker, unntatt når det gjelder kjønnsykdommer der vi kan glede oss over å lede an.

Sånn er det også med våren. Der nede i sør har de pratet om vår i et par måneder allerede, men her ved Varangerfjorden kan landskapet ennå se ganske vinterlig ut. Vi er rett og slett litt sent ute. Her er et nattbilde fra nå i helga. Kanskje ikke sånn umiddelbart vårlig akkurat, men for meg er dette den ultimate vårstemning - med en lyngrabbe som titter frem i den korte, lyse og fremfor alt stille natten.

Ja, ser man nøye etter så finnes det faktisk gåsunger på noen vierbusker også. Hva mer skal til for å sette en lettbevegelig sjel i vårstemning?

Ukjente arter

2010-05-07T05:57:00.000-07:00

Nå på våren er det ikke bare nye fugler som dukker opp. Også andre dyr kommer frem fra sine skjulested. Hvilke arter disse to hørere til vet jeg ikke, men en viss sjarm har de nå iallefall:

Blogdebut

2010-05-07T02:25:00.000-07:00

Da har også undertegnede tatt steget ut i bloggosfæren. Selv om jeg var tidlig ute med å opprette mine egen hjemmside for foto allerede i 1999 så har det tatt tid før bloggen ble opprettet. En grunn til det er at det kan være langt fra tanke til handling. Jeg er dessuten ikke så systematisk av meg, så om jeg skal klare å holde dette oppdatert har også vært et usikkerhetsmoment. Vel, nå er iallefall i gang så vi får se.

Meningen etterhvert er vel å få vist litt av det jeg gjør til daglig, men sånn i første omgang legger jeg ut noe fra de siste ukene. Det har gått endel i fuglebilder i det siste, men på våren er det jo spennende å følge med på de flygende skapningene.